Hvordan tror du samlivsbruddet kommer til å påvirke treningen? Har det gått tungt inn på deg? (tar meg friheten å spørre om dette i en ellers så svært personlig treningslogg)
Det vil ikke bety noe for treningen. Og det har ikke gått tungt inn på meg i det hele tatt. Det var nesten mer som en lettelse da jeg nesten visste at det ville komme. Jeg føler at jeg ikke helt passer inn i noe forhold. Jeg er både spesiell og sær og liker godt å være alene, men jeg liker selvsagt ikke ensomhet og har alltid følt at livet går ut på å få en familie. Jeg kunne ikke gått igjennom dette livet uten å ha fått barn f.eks. Nå har jeg fått barn og jeg skulle absolutt gjerne sett at de hadde møtt meg i døren hver dag jeg kom hjem fra jobb, slik som det har vært hittil, men selv om jeg kan gå glipp av dette så mister jeg ikke dem. Det er det viktige. Samboerskapet mitt har vinglet ganske mye i 2-3 år. Det har nesten vært slutt 2-3 ganger, men DE to gangene har jeg vært helt på tuppa. Da har jeg grått og være helt fra meg. Dette sammen med at jeg er flink til å ordlegge meg så har jeg klart å reparere og beholde forholdet. De ting hun har mislikt med meg, f.eks. det å bidra lite i hjemmet, stå opp sent osv. har jeg skjerpet, men jeg har ofte falt tilbake av ulike grunner. I det siste har jeg faktisk blitt mye bedre på å gjøre oppgaver i hjemmet da jeg begynte å se gleden av å gjøre dette selv, ikke pga. press for å holde samboerskapet i sjakk, men av glede. Derfor var skuffelsen stor da hun plutselig sa ifra om at hun ville flytte, men denne gangen visste jeg at jeg hadde vært en veldig flink samboer og at jeg har grått så mye tidligere at jeg måtte bare forstå at nå var det ikke noe mer å holde på. Selv om jeg kan bli med på en tur, reise eller ferie, så betyr det ikke at jeg VIL dette. Og min samboer ønsker en som VIL disse ting. Jeg skaper drama når slike ting dukker opp. Det kan være jeg klarer å holde kjeft, men det merkes nok at jeg kan bli litt oppgitt eller nølende når det er snakk om en utflukt eller noe. Og hvis hun ikke merker det og jeg klarer å unngå å syte underveis, så merker hun det ved at jeg utbryter: "ENDELIG HJEM!" når jeg kommer hjem igjen
Vi bor fortsatt under samme tak og alt er egentlig slik som før. Egentlig er nesten ting bedre enn før. Det at jeg har lagt ut "kontaktannonser" på datingsider er like mye seriøst som det er hobby ; jeg synes det er spennende. Og det tar lang tid før man treffer noe slik også normalt, så hvorfor unngå sidene hvis alternativet er å deppe eller kanskje gå glipp av den rette fordi hun fant noen andre før du fant henne?
Jeg legger meg ikke ned med dyna over hodet. Jeg tar tak med engang. Likevel skal det tillegges at jeg fikk en liten klump i magen da jeg så profil for dama på to av sidene jeg er registrert. Hun er ikke så mye bedre hun heller, hehe ; egentlig verre ettersom det var hun som ville dra
Uansett får vi se ; jeg mener hun er litt dum som ønsker å flytte og forlate meg. Kanskje hun tar til fornuft og blir værende, men jeg tviler på det da.
Uansett går det bra med meg. Jeg ser fullt av muligheter nå.