Essz! Da har jeg satt en ny rekord igjen!
I dag klokken 09.05 var jeg hos en kvinnelig lege på Aleris søvnklinikk. Jeg skulle få resultatet av søvnundersøkelsen jeg var på for noen uker siden.
Ganske umiddelbart fikk jeg presentert tallet på antall pustestopp timen. Tallet var på 100. Legen fortalte meg at de normalt hadde en skala som var som følger: "Lav, Middels, Alvorlig". Hvis denne skalaen skulle brukes på meg så ville jeg være "Alvorlig +++". Hun sa at hun ikke hadde vært lege så veldig lenge, men at mitt resultat er det verste hun hadde sett. Noen gang.
Oksygenopptaket var sykt dårlig. 88% på det beste og 60% på det verste. Dette var også rekord.
Pulsen var bra. 111 på det verste og 60 (?) på det laveste. Hvilepuls var i snitt 77-78.
Det som var litt "morsomt" var at jeg sa at denne natta, da målingene ble gjort, var litt spesiell. Jeg fikk nesten ikke sove. Svaret var bra: "Ja, tenk om du hadde fått sovet da!" med referanse til at pustestoppene ville vært verre når resultatet slik det framkom var det verste hun hadde sett.
På resultatarket skrev hun "Alvorlig ++" (istedet for tre plusser som hun sa til meg) og påpekte at jeg skulle få C-Pap UMIDDELBART! Det ville bare være snakk om dager før jeg fikk den.
Hun spurte meg om jeg brukte medikamenter for å få større muskler hvorpå jeg selvsagt svarte som sant var at det gjorde jeg ikke. Hun spurte om jeg drev med kroppsbygging, hvorpå jeg forklarte litt om hva jeg gjorde osv. Selv om hun var veldig alvorlig og seriøs og pekte på at muskelmasse og vekt var til stor delaktighet for søvnapnéen, så var det faktisk hennes ord at det jeg gjorde var livet mitt. Så hun forsto at jeg ikke umiddelbart ville ned i vekt. Jeg sa at jeg prinsippielt var i mot c-pap og at jeg prinsippielt mente jeg skulle gå ned i vekt, men jeg så på c-papen som min doping. Hun svarte at det var ikke noe doping, nei, det var livsnødvendig! :-D
Hun mente c-papen ville hjelpe meg mye. Og at når jeg i framtiden gikk ned i vekt så måtte jeg spørre om en ny undersøkelse for å sammenligne resultatene. Det syntes hun var meget interessant. Det gjør jeg også.
Jeg sa til legen at hvis jeg hadde visst at jeg hadde dødd om 5 år, så ville jeg gjort forandringer foruten det å bruke c-pap. Legen sa at hun visste ikke når jeg ville dø, men at jeg har kjørt kroppen hardt - men nå blir det altså bedre.
HVIS, og kun hvis, jeg synes denne C-papen er for ubehagelig å leve med så har jeg egentlig ikke så mye valg. Da kommer jeg til å gå ned til 119-120 kg siden klasseskillet er på -120/+120. Og hvis styrken går til helvette ved å gjøre dette og jeg mister alt håp om gode løft så gir jeg faen og går ned enda mer, føler jeg kan fly, og satser mer på sjakk.
Inntil videre ; C-Pap, jeg venter på deg!
Takk.
Heisann!
Grensen for kategorien alvorlig søvnapne mener jeg å huske går ved 30/time, så 100 er jo stivt mange.

Jeg var selv på søvnundersøkelse for noe år siden, og hadde samme opplevelse som deg mht å føle at jeg sov svært lite den natta. Kanskje ikke så rart når en har en masser av remedier festet på kroppen.
Puls og oksygeenmettning var på linje med det du beskriver, men antall pustestopp var "bare" 30 - de lengste på rundt trekvart minutt.
Jeg fikk også cpap, og jeg hadde absolutt ingen intensjoner om å bruke den en dag mer enn jeg måtte (tror jeg måtte bruke den i minst tre måneder før skinne eller operasjon kunne vurderes). Forbedringen med cpap'en for min del gjorde at jeg gikk fra i snitt 30 pustestopp pr time til under 1.
Jeg tror det tok meg type 2 netter før jeg var 100% komfortabel med "elefantsnabelen", så det er slett ikke så ille som en skulle tro.
Det som definitivt ikke er ille er at en over natta føler seg mer uthvilt etter en natt med faktisk søvn - akkurat det var utrolig godt merkbart! Fra å være vant til at en knapt var i stand til å holde seg våken i bilen på vei hjem fra jobb til å være våken og opplagt fra morgen til kveld.
I tillegg til sterk økning i faren for for hjerteproblemer, så er jo nettopp mangelen på litt vedvarende dyp søvn en av de store negative sidene ved søvnapne.....en er på et vis uforklarlig sliten hele tia... Ikke rart siden kroppen faktisk vekker seg selv hver gang oksygeninnholdet i blodet synker under et visst nivå pga pustestoppene. Å våkne flere titalls ganger pr time når en "sover" kan på sett og vis umulig være sunt hverken fysiologisk eller psykisk.....
Min (eller rettere sagt konas) erfaring er at jeg snorket mer når jeg veide mye, og nesten ikke noe når jeg gikk ned en del. Min lege sa forsåvidt at det at jeg veide relativt mye (125kg) neppe hadde noen betydning for selve søvnapneen siden jeg var nokså slank, men at det muligens kunne gjøre at en snorket mer (en må jo ikke nødvendigvis snorke for å ha søvnapne...når en snorker så puster en jo tross alt). I dag veier jeg 10 kilo mindre, og snorker lite de nettene jeg blåser i å bruke snabelen, men pustestoppene er der fortsatt, så da får en nå bare fortsette å koble seg til ved leggetid.
Alternativet er vel "snorkeskinne" eller operasjon. Snorkeskinnen har langt fra så god effekt som cpap, og operasjon er det vistnok litt hipp som happ om gir det ønskede resultatet (kjenner mange som knapt har hatt noen effekt av operasjon). Cpap'en gir uansett så godt som 100% positiv effekt, så for min del har jeg bare innfunnet meg med det er slik mine netter skal være
Alt blir en vane, og for de fleste går tilvenningen raskt!
Dette går så bra!