Tok turen opp til Strongmanshowet til Espen og Olaf på Smart Club i Trondheim i dag. Det var ikke så veldig fint vær så de hadde vært uheldige og fått utsatt showet. Istedet for 11 - 13 - 15, så ble det 13 - 15 - 17. Tungt å holde på å dedikere en hel dag til løfting på en lørdag når det ikke er en konkurranse.
De drog lastebil på 14 tonn, gikk farmers walk med nesten 140 kg i hver hånd, hadde crusifix på 20 kg i hver hånd (to bøtter/spann med denne vekta) og bar 24 colakasser sammen. Det var mange konkurranser der publikum kunne prøve seg på de samme øvelsene. Jeg lar meg ikke lokke til å løfte noe foruten det som står på treningsprogrammet som jeg trener mandag, onsdag og fredag - men i dag slo jeg til. Har ikke rørt crusifix-øvelsen på mange år og hadde bare frokost i magen. Løftet bøttene og lot armene være helt utlåst og rett ut til siden. Ikke på skrå opp med armene, ikke bøy/knekk i albueleddet og ikke tilbakelening av overkroppen. Tror de var litt sen med å ta tiden, men fikk tiden 19,6 sekunder.
Det var noen som prøvde seg etter dette, men ingen hadde sjanser. Én derimot klarte å holde mange sekunder, men egentlig startet han ikke engang godkjent. Olaf delte derfor hans tid på to ettersom alt var så tvilsomt. Jeg var sikker på at jeg skulle vinne og få 5 kasser med cola. Det hadde jo vært hyggelig i seg selv - selv om jeg ikke drikker cola
Til slutt var det derimot en trenings-bekjent som sto i frakk blant publikum som hoppet inn og skulle prøve samme øvelsen. Dette er en tynning (ca. 80 kg)
Før øvelsen begynte klaget han, med rette, på at albuen hans ikke kan strekkes ut skikkelig. Hans venstre albue har nemlig vært skadet og nå grodd feil eller noe. Jeg mener at hvis kroppen ikke fungere tilfredstillende til å kunne utøve en sport eller gjennomføre en øvelse så skal man ikke få fortrinn pga. dette. Han stilte seg opp og gjorde crusifix med de samme bøttene og klarte 30 sekunder. Her var det imidlertid ikke bare venstre albue som var krokete. Høyre albue var også krokete. Dette gjør øvelsen veldig mye lettere. Forskjellen på litt bøy i albuen og det å ha strake hender er enorm. Og denne karen hadde ganske mye bøy i albuen. I motsetning til en konkurrent tidligere i showet så fikk ikke denne karen justert tiden sin selv om det var mere juks her enn på noen av de andre.
Dette synes jeg var utrolig surt. For det første hater jeg å tape, men jeg godtar tap som er "fair and square". Det jeg imidlertid liker minst er å tape pga. at regler ikke blir fulgt. Når "vinneren" blir kåret på helt feil grunnlag - da blir jeg sur. Jeg sa det til både Olaf og konferansieren at jeg syntes det var surt også. Hadde jeg benyttet samme teknikk, altså litt bøy i albuene, skulle jeg ha klart å holde den dobbelte tiden. Jeg ga opp selv, uten at dommeren trengte å avbryte meg, når jeg følte at hendene ikke sto rett ut til siden lengre. Andre bare fortsatte selv når armene begynte å dale mot bakken - og dommeren ventet til det lengste med å avbryte.
Føler nesten at jeg ble ydmyket i dette showet med tilskuere.
Hvis det er noen som arrangerer eller dømmer strongman her inne så oppfordrer jeg dere til å være strenge med reglene. Nesten alle som konkurrerer i denne sporten forsøker å jukse seg til fordeler på ett eller annet vis. Heldigvis er mange av øvelsene av typen "gjør det du må for å klare det - samme hva du gjør", men andre er preget av litt strengere regler. Og de øvelsene som er preget av strenge regler bør følges. Crusifix er vel den øvelsen som er vanligst å jukse i, og dommere bør være obs på dette. Utøverne skulle egentlig ha blitt surret fast i en stolpe slik at de ikke kunne lent seg bakover. De skulle også fått ett rør eller stramt bind festet rundt albuen så denne ikke kunne ha blitt bøyd og så skulle det ha vært en vatermålt strek på en vegg bak dem. En strek både under og over armen slik at man ser at armene er rett ut til siden. Ved den minste avvikelse fra disse strekene skulle utøveren fått stoppet tiden sin. I dagens strongmankonkurranser prøver alle å jukse på sin spesielle måte. De vet at de kan tillate seg å få en advarsel før de trenger å gjøre ting strikt. Og i stedet for å gjøre noe strikt og kanskje mislykkes så forsøker de bare å skjule jukset.
Nei, regler må følges. Og de må følges strengt - men riktig. Blir de ikke fulgt er det surt for de som blir lidende av dette. Nå var dette bare ett show, men det er likevel prinsippielt viktig for meg at ting skjer riktig for seg. Jeg trener for å bli stor og sterk og vil ikke at mine prestasjoner skal overskygges av regelbrytende prestasjoner slik at jeg nesten framstår som svak. Hadde dette skjedd i en konkurranse hadde jeg nok boikottet konkurransen umiddelbart etter denne øvelsen.
Ho ho ho - godt å få det ut!
Nå blir det snart Mama Rosa og biff. Og snart er det trening igjen. Styrkeløft! Håper bare det ikke kommer en journalist på klubben som ser at jeg løfter 220 kg i knebøy og ikke synes det er mye vekter fordi Hanne Haugland også løftet 220 kg i knebøy. Da klinker jeg han umiddelbart
