Nå skal Fasiten ta for seg ett spesielt emne - en styrkeløfters tanker når ikke alt går som planlagt. Før var livet herlig. Jeg la meg når jeg ville - og jeg sto opp når jeg ville. Så fikk jeg dame. For å prøve å gjøre det beste ut av det så sa jeg til henne på forhånd at jeg hadde mine rutiner og negative sider. Jeg prøvde nesten å skremme henne bort slik at jeg skulle kunne fortsette med livet mitt. Imidlertid kom hun med en glimrende komentar som kun damer kan komme med. Hun sa: "Jeg vil ikke ta over livet ditt - bare være en del av det". Den komentaren var så søt og romantisk at jeg ikke klarte å la være å innlemme disse puppene i livet mitt.
Svigermor, som jeg nesten må omtale min kjærestes mor, instruerte datteren med å ta det rolig i begynnelsen - men stille mer og mer krav. Det var derfor ikke så mange forpliktelser i starten. Og det ble det heller ikke så mye av videre heller, men da begynte samvittigheten min å spille en rolle. Damer er eksperter til å mase på en måte uten ord. De bruker taktikker som vi ikke registrerer slik at vi føler det er vårt valg det vi gjør - når det egentlig er de som trekker i tråder.
Ute på nyåret fikk vi vite at hun hadde blitt gravid. For en fantastisk nyhet. Nå skulle Einar B. Gilberg som elsker å være alene og hater å være sosial - bli pappa. Jeg elsker å være i ro. Jeg elsker hvile. Og jeg vil bli sterk og legge det meste til rette for dette. Det er det livet går ut på for meg. Bli sterkest mulig. Alt det andre må prioriteres med tanke på å bli sterkest mulig. Gjør jeg noe feil må jeg prøve å rette på dette til neste gang. Det å bli pappa er kanskje en feil i dette henseende, men det er ikke noe jeg kan rette på til neste gang. Det er noe jeg må justere meg etter. Dama har tatt over livet mitt.
Formen har ikke vært helt topp i det siste. De to siste helgene har jeg vært med dama på Stjørdal - hennes hjemsted. For meg er dette stress. Selv om det ikke er så mye å gjøre så er det tid som blir brukt istedet for å sitte og forberede seg til mandagens trening. Kanskje sitter man ute under en parasoll i solen og nettopp har grillet litt mat. Og så går tiden. Og når neste måltid skal spises så blir man kanskje for sen til dette. Og da må man enten korte ned ventetiden på neste måltid eller vente de 2,5 til 3 timene man normalt venter og på så måte gjøre at man kommer seg i seng senere.
Nå har treningssenteret mitt sommeråpent. Ettersom jeg blir pappa i juli å så hadde jeg planlagt å begynne å jobbe fra kl.8.00 "som vanlige folk". Dette blir en enorm utfordring for meg. Tidligere har jeg lagt meg når jeg ville. Sovet til jeg våknet. Og så dratt på jobb. Da føler jeg frihet. For å justere meg så har jeg begynt å jobbe fra 8.00 på de dagene vi åpner dette tidspunktet nå i sommer. Det er hardt. Jeg føler ikke friheten. Jeg føler meg satt i ett regime. Det er terror.
Forrige mandag gikk ukens viktigste trening ganske dårlig. Jeg klarte dte programmet sa jeg skulle gjøre, men det var tungt. I dag skal jeg gjøre det samme. For å lade opp til denne økta begynte jeg på onsdag med å spise kreatin og Elastic Joint som er ett kost-tilskudd med MSM, Kolagen, Glucosamine og Chodritin. Disse bestandeler finner man på bein (skjellettet). Hvis man spiser kjøtt med bein i og ikke tar ut beinene før man spiser så kanskje man tygger noe brusk og/eller gneger av litt brusk når man smatter på beinet. Dette gjøres ikke så ofte i dagens samfunn - iallefall gjør ikke jeg det. Derfor kan vi få problemer med ledd under tung styrketrening. Kosttilskuddet mitt skal forsøke å bøte på dette.
I tillegg til dette så bestemte jeg meg for å stresse helt ned i helga. Fredagen var fin men jeg la meg for sent. Og dette var fatalt. Jeg tenker at nå er det helg - nå kan jeg være opp så lenge jeg vil for jeg kan sove så lenge jeg vil dagen etter. Dette er feil. Jeg kan ikke det. Jeg spiser mine fem måltider på lørdagen, men grillingen jeg kanskje skulle være med på Stjørdal klarte jeg ikke å time riktig. Derfor uteble den - men samvittigheten gjorde at jeg måtte hente dama. Der ble det en forsinkelse i rutinene slik at middagen ble senere enn jeg ønsker. Derfor ble kveldsmåltidet også forsinket. Og nattmåltidet ble også veldig sent. Og da kom jeg meg ikke i seng før mange timer etter jeg burde ha begynt å snorke. Dette er alt for dårlig.
Natt til søndag hadde jeg nesten mareritt av at jeg sov for lenge. Så jeg spratt opp av senga når jeg begynte å få bange anelser om at klokken var mye. Den var 13.00. Og jeg hadde ikke sovet så godt eller så mye som jeg ønsket. Ettersom jeg dagen etter, på mandagen - altså i dag, skulle på jobb ca. 08.00 så måtte jeg legge meg før 00.00 for å få nesten 8 timer søvn. Enkel matematikk tilsier at dette blir vanskelig. Fem måltider fordelt på 11 timer. Det er 2 timer og 45 min i snitt mellom hvert måltid gitt at det tar 0 minutter å spise. Gud og hjelpe meg. Normale folk hadde kanskje droppet ett måltid for å kompansere. Ikke jeg. Jeg spiser heller mere.
Helgen var veldig bra med tanke på kosten. Spiste mye og bra. Liten aktivitet også. Alt lagt til rette for at trykket skal være bra på mandagens økt. Så nærmer kvelden seg. Planen er å være i seng til kl.00.00. Dagens siste måltid - når jeg fortsatt er ganske mett - skal være lasagne. Jeg tror det tar 10 minutter å lage, men det viser seg at i stekeovn tar det nesten en time! Må bruke mikroen istedet. Det tar 18 minutter. Pluss avkjøling. Og resultatet ble ikke særlig godt. Spiste alikevel. Kalorier er viktigere enn å behage smaksløkene. Det har vært min ideologi siden 1993.
Klokken blir 23.45. Pusser tenner. Snart natt. For ett liv.
Plutselig ligger jeg i senga. En dobbeltseng som er 180 cm bred. Likevel alt for smal. Før hadde jeg 180 cm for meg selv. Nå må jeg dele. Dele med min gravide kjæreste. Tilsammen måler magene våre sikkert nesten 3 meter i omkrets. Og hun må ha spesielle liggestillinger. Allah den godeste!
Men jeg klarte målet. Jeg la meg til klokken 00.00 - eller 00.04. Kan ikke være like nøyaktig med klokka som en kroppsbygger er med gramvekta si når han måler matmengden. Problemet er at jeg må sove kl. 00.00 for å få de åtte timene med søvn. Noe jeg heller ikke får ettersom jeg må stå opp før kl. 08 så jeg kan dusje og ta med frokost og tannkost på jobb. Jeg sovner kanskje ganske fort - men nå har jeg en dame i sengen ved siden av meg. Ei dame som skulle være en del av livet mitt - ikke ta over det.
Jeg ligger der og hun vil ha kos. Jeg må låne ut armkroken. Hun nøyer seg ikke med armkroken. Hun begynner å fikle med Jens Petrus. Plutselig glemmer jeg at jeg skal sove skjønnhetssøvnen min. Jeg trenger den hvis jeg skal prestere maksimalt dagen etter. Det er viktig. Det er viktigere enn alt. Men jeg glemmer det. På grunn av kjæresten min. Og hånda hennes.
Jeg føler meg som sognepresten som beklaget at han lot seg forlede av kjødets lyst, men ved nærmere ettertanke så føler jeg meg ikke som han likevel. Han hadde bare en elskerinne. En han kunne treffe når han ville. Jeg lever med dama mi. Nå kan jeg bare sitte og se på bilder fra den gangen jeg var fri. Nå er jeg fanget. En annen grunn til at jeg ikke føler meg som han var at han fikk noe. Det gjorde ikke jeg. Hun terget meg bare. Jeg var full av energi etter den nesten perfekte oppladningen i helga. Derfor fungerte Jens Petrus også. Og for å unngå å bruke krefter så håpte jeg på en blåsejobb. Når den aldri kom dro jeg på toalettet istedet. Kun for å urinere. Det er viktig å poengtere.
Da jeg kom tilbake for å legge meg skulle hun begynner igjen, men da var klokken blitt mye og jeg sa klart ifra med min mannlige røst at nå måtte jeg sove. Først idag fikk jeg vite at hun hadde tenkt å blåse. Hjelp.
Jeg la meg på siden. For jeg liker å sovne inn ved at jeg legger meg på siden. Men det fungerte ikke. Jeg var stresset etter å få sove nå. Og da blir det aldri bra. Tiden jobbet i mot meg. Ett døgn er ikke langt nok. Og jeg er for stor. Når jeg ligger på siden kommer blir skulderen min for stor slik at vinkelen på hodet blir for stor. Jeg må ha stor pute når jeg ligger på siden slik at skulderen ikke blir i veien. Her må det imidlertid også ett komromiss inn fordi når jeg ligger på ryggen kan den ikke være for stor for da får jeg også kink i nakken og luftrøret i halsen blir stoppet fordi brystmusklene presser på der. Problemet var at puta mi ikke var den beste. Jeg hadde den verste puta. Den puta som ikke kan kalles pute. Det kan kalles trekk med bomull inni. Og når jeg legger hodet på går all bomullen ut til siden så jeg egentlig ligger med hodet kun på trekket. Som da er 4 millimeter tykt. Jeg ligger og irriterer meg. Klokken har blitt over 1.00 og jeg har snorket to ganger uten å ha sovnet i det hele tatt, men likevel vekt av en dytt fra dama den første gangen og to sekunder etterpå av latter fordi jeg begynte å snorke igjen.
Jeg blir sint. Nå rakner alt. Jeg legger meg på ryggen. Ubehagelig. Finner ikke plass til armene. Kan ikke ha de på sidene og kan ikke ha de på magen. De får liksom ikke slappet av. Legger meg på siden. Puta for smal. Blir irritert igjen. Får ny pute av dama. Mye bedre. Sliter likevel.
Sovner vel litt, men våkner brått igjen. Da hadde jeg svettet mye. Glodvarm. Ubehagelig. All maten begynner å virke. Må opp. Klokken er 02.05. Skal snart stå opp igjen. Blir forbannet. Går opp på toalettet igjen. Fyller en sprayflaske med kaldt vann som jeg sprayer på den nakne kroppen og i ansiktet. Går ut på altanen for å avkjøle meg ytterligere. Legger meg igjen og ligger og tenker. Tenker alle negative tanker. Selvmord, gjøre det slutt med dama, være oppe hele natten og gi faen.
Biiip - biiip - biiiip. Alarmen går. Jeg har sovet noen timer. Og så må jeg opp igjen. For nå skal jeg på jobb. Dette er ett liv de fleste må gå igjennom. Og helt ukritisk godtar de dette. De har mistet friheten. Jeg har mistet friheten.
Nå sitter jeg har på jobb og tiden går - men det er lenge til treningen enda. Først når den er over kan jeg slappe av. Når jeg har klart dagens økt bedre enn forrige uke. Før dette er det bare å vente på dagens trening. Og gjøre det meste riktig til den tid. Må sikkert sove 1-2 ganger igjen før jeg kan ta på meg treningskoene. Og før den tid skal minst to måltid spises og jeg må være med på sykehuset for visning av barselsavdeling osv.
Sånn er livet til en styrkeløfter som meg. Heldigvis har jeg verdens beste kjæreste, som jeg tross at friheten er mistet, ikke ville byttet med noe.
Selv om jeg hadde vurdert det om jeg hadde blitt tilbudt 400 kg i knebøy.
Uten utstyr.
Ha en fortsatt fin dag venner og ønsk meg lykke til med knebøyen idag. Den bør være lett!
