Finnes det en norsk versjon av denne historien? Leste hele nå, men forsto ikke den første halvdelen..
Kjeder meg på jobb, så hvorfor ikke...er for det meste direkte oversatt, med litt fornorsking her og der, og sikkert langt fra perfekt:
“Hva jobber du med for tiden, da?” Spurte Ola meg. Vi sitter I en sofa på et av disse kjedelige familietreffene, du vet, typen der man skal prøve å være hyggelig mot slektninger du aldri ser med unntak av lengre ferier og begravelser. Jeg tror Ola er min kones svogers tremenning eller noe sånt.
“Jeg er assisterende editør og skribent for Testosterone Magazine”, svarer jeg. Ola ser på meg med et blankt uttrykk i ansiktet, som om jeg skulle ha fortalt at jeg solgte håndlagde testikkel-varmere ved motorveien og tenkte på å starte en konseptkjede.
”Det er et kroppsbyggerblad,” sier jeg.
Ansiktet er like blankt som et rådyr overrasket midt I kjørebanen. Ronnie Coleman på matteforelesning.
“Åh,” sier Ola til slutt, ”jeg hørte du var en sånn kroppsbygger-type, ja. Hvordan er det liksom? Jeg mener, trene hver dag og sånn? Jeg har ikke tid til å løfte vekter hele dagen selv, men jeg skulle gjerne ha blitt kvitt denne ølvommen da.” Han tar en slurk av ølen. ”Har du noe forslag eller?” Slurk.
Jeg ble først litt fornærmet. Hadde lyst til å dra han opp av sofaen og si, ”Ser du ikke at jeg er kroppsbygger eller? Se på rumpa mi da! Hvis ikke den har blitt formet til perfeksjon av utallige knebøy, skulle jeg likt å se et bedre eksempel! Tror du det kommer naturlig? Jeg kan faenmeg knekke nøtter med skinkene! Skal jeg vise deg eller? Hæ? Skal jeg?”
Jeg skjønner fort at dette ville bare resultere I en scene og koste meg julegaver for mange år fremover. Jeg hadde allerede planlagt å levere alle gavene jeg fikk og bruke pengene på nytt utstyr, så jeg ville ikke risikere å sløse bort denne muligheten for ekstra gaver. Jeg forsto også at gamle Ola hadde et bestemt bilde på hvordan en kroppsbygger var, og jeg passet ikke helt inn der. Jeg er ikke en gorilla; veier omtrent 100 kilo og er 1,70 m høy akkurat nå. (Når jeg startet å trene var jeg bare en pingle på 75, så det er ikke så halvgærent) I tillegg gikk jeg ikke i klovnebukser, en neonfarget string singlet, en sutteklut på hodet og en av disse små rumpetaskene. Det er jo sånn ekte kroppsbyggere går med, eller?
Ola fortsatte å sitte der med ølen og en sigarett, I påvente av et svar, uvitende om at han kunne komme farlig nær synet av noe seriøs nøtteknekkende skinkekraft. Jeg prøvde å finne ut hvordan jeg kunne forklare til mannen i gata hva den typiske Testosterone Magazine-leseren gjør og hvorfor han gjør det. Hvordan kunne jeg få ham til å forstå hva vi gjør, hva vi føler, hvordan vi lever? Så jeg tok et dypt åndedrag og fortalte ham noe sånt som dette:
“Nåh, Ola, du kan jo forsåvidt bruke termet kroppsbygging for hvis du virkelig trenger en kategorisering av hva vi gjør. De fleste av oss står ikke på en scene og konkurrerer, da. Vi løfter vekter og er nøye på hva vi spiser slik at vi ser bra ut nakne. Selvsagt, det er sunt også, og vi lever sannsynligvis et lenger og mer produktivt liv enn folk flest, men mest av alt handler det om naken-greia. For å være helt ærlig går det litt lenger også.”
“For å si det som det er; vi gjør dette på grunn av mennesker som deg, Ola. Vi ser deg sitte her med magen på knærne og vi hører deg grynte og stønne bare du skal opp av stolen. Folk som deg er vår inspirasjon, Ola. Du er den beste inspirasjonen som finnes. Vi elsker når folk som deg prater om at dere ikke har tid til å trene. Hver gang vi ser deg knaske potetgull, inspirerer du oss. Du er skuddet i armen for meg, Ola, du vekker meg, du er som min egen personlige suksessveileder.
“Vil du vite hva vi gjør? Vi klarer ting. Vi har ikke tid til å trene vi heller, men vi klarer det. Vi har for liten tid til å lage sunne måltider og spise dem fem eller seks ganger daglig, men vi klarer det. Vi kan ikke alltid ta oss råd til kosttilskudd, genene våre er ikke optimale, og vi føler ikke alltid for å trene. Noen av oss var som deg før, Ola, men vet du hva? Vi star på, og vi klarer det.
“Vi liker å høre “normale” folk som deg fortelle oss hvorfor de ikke klarer å komme I form. Vi smiler og nikker sympatiserende med, som om vi føler med deg, men egentlig tenker vi at du bare er patetisk, og rett og slett trenger å ta tak og melde deg inn på et treningssenter. Du smiler fårete og sier at du simpelthen ikke greier å holde motivasjonen oppe, eller at du ikke holder ut å være støl. (Av en eller annen grunn tror du at det å innrømme sine svakheter gjør det greit å ha dem.) Vi hører at du syter og klager. Vi ser at du leter etter den letteste utveien. På grunn av folk som deg, Ola, hopper vi aldri over en økt.
”Du spør oss om råd om diett og trening og som regel tilbyr vi høflig noen tips, men vi er fullstendig klar over innerst inne at du ikke vil ta dem til hjertet. Det vet du også. Vi smiler og sier, ’håper det hjelper, lykke til,’ men egentlig tenker vi ’huff, glad jeg ikke er deg.’ Vi vet at 99% av folk ikke lytter til hva vi sier. Med en gang de hører at det krever hardt arbeid, at man må ofre seg selv og ha streng disiplin, slutter de å lytte og kobler oss ut.
”Vi vet de skulle ønske vi sa at det å bygge en kropp er enkelt, men det er ikke tilfelle. Dette tok ikke fem minutter om dagen med en jallamaskin fra TV-Shop. Vi ble ikke sånn på 12 korte uker med et billig apparat og en tilsvarende slankekur. Det å bygge en flott kropp koster ikke fem avbetalinger på 300 kroner.
”Vi liker det sånn at når du gumler en sjokolade og drikker en brus, så heller vi nedpå en proteinshake. Det gjør at den smaker så mye bedre, skjønner du. Mens du sover står vi i stedet tidlig opp eller er oppe sent, pumper jern, presser oss selv, lærer, prøver og feiler og hever oss over normen med hver eneste repetisjon. Kan du føle det, Ola? Kan du relatere til dette i det hele tatt? Nei? Bra. Dette hadde ikke vært halvparten så morsomt ellers.
”Vi gjør dette fordi vi tenner fullstendig på det. Vi gjør dette på grunn av at folk som deg, Ola, enten ikke kan eller ikke vil. Vi gjør dette fordi hva vi gjør på gymmen påvirker hele livet vårt og forandrer oss, fysisk, mentalt, kanskje til og med spirituelt. Vi gjør dette fordi det er bedre enn å se på fisking og golf på TV. Forresten, vet du hvordan det føles å få damene til å snu seg etter deg på gata på grunn av du har bra kropp? Det føles bra, Ola. Sinnsykt bra.
“Når vi er på treninga, er vi i en egen ubeskrivelig lykkesone. Vi har en følelse av å være på, av å være fullstendig levende og årvåken. I denne tåka av smerte og glede, finnes kunnskap og styrke, selvdisiplin, trygghet. Hvis du gjør det lenge nok, Ola, er det til og med en åpenbaring. Noen ganger ligger svarene på spørsmålene du ikke engang visste du hadde, der på gummimattene, surret i en pen pakke av jernplater og stenger.
”Lyst til å bli kvitt ølvommen din, Ola? Jeg har en sprø idé. Sett fra deg den jævla ølen. Hør her, Ola. På julaften står jeg opp grytidlig for å trene. Jeg vil se datteren min åpne julegavene sine og tilbringe hele dagen med henne, så dette er den eneste tiden på dagen jeg har tid til å trene. Gymmen er stengt, så jeg kommer til å stikke ned i garasjen min og trene der. Vær hos meg klokka seks om morgenen, ok? Jeg hjelper deg gjerne med å starte et program. Det kommer til å være kaldt som på russergrensa der inne, så kle deg godt.
”Men la meg si deg en ting, Ola. Hvis du ikke møter opp, ikke ta deg bryet med å spørre igjen. Og ikke sitt der og la meg høre deg sutre om ølvommen din igjen, noen gang. Dette er sjansen din, din store mulighet til å komme på rett kjøl. Hvis du ikke møter opp, Ola, har du lært en veldig viktig ting om deg selv, ikke sant? Du vil ikke like det.
”Du vil ikke like den følelsen innerst i magen, eller smaken i kjeften. Det vil smake verre enn tap, Ola. Tap smaker ganske jævlig, men det du vil oppleve er mye verre. Det vil være kunnskapen om at du er svak, mentalt og fysisk. Og hva verre er, at du har akseptert å være svak. Den følelsen vil alltid være med deg, den vil ligge under overflaten som en svulst. Ignorer det og ta følgene, Ola.
”Ikke se sånn på meg heller. Dette kan bli den beste julegaven du vil få i år. Neste jul, Ola, når jeg ser deg igjen, vil jeg være litt større, litt sterkere, og litt mer definert. Hva vil du være? Vil du fortsatt komme med unnskyldninger? Dette er en gave, Ola, fra meg til deg. Jeg gir deg en sjanse til å se skjebnen i øynene og si, ’stikk, dette er mitt liv og du er ikke invitert.’ Hva sier du, Ola? Mandag, julaften, 0600, hos meg. Du bestemmer.“
Ok, så kanskje ikke jeg brukte akkurat de ordene, men du skjønner hva jeg mener. Vil Ola dukke opp på mandag? Aner ikke, men jeg har mine tvil. Han vil mest sannsynlig stryke meg av julekortlista. Han tenker sikkert at jeg har “for mye testo”, som om det er noe dårlig. Jeg tror Ola bare sitter fast i et hull, og som det kan sies, den eneste forskjellen mellom et hull og en grav er dybden.
Veien opp av hullet er å gjøre større forandringer i livet ditt, hvor enkelte ikke vil være så komfortable i begynnelsen. Muligheten til å gjøre de forandringene kommer sjelden så rett på som jeg foreslo for Ola. Som regel kommer og går mulighetene relativt ubemerket hen. Hva jeg gjorde var rett og slett og fike til Ola verbalt. Du kan reagere på to måter når noen fiker til deg. Du kan bli forbanna på han som fika til deg, eller det kan gå opp for deg at han bare prøvde å vekke deg og fokusere på hva du egentlig vil, og enda viktigere, hva det trengs for å oppnå det.
Hvis du leser Testosterone Magazine jevnlig, tviler jeg på at du trenger å bli vekket som Ola her. Men kanskje du tok deg selv i å sløve litt i det siste. Kanskje du hoppet over et par økter eller kanskje du startet litt for tidlig på julematen, som i midten av september? Bare husk at det er på tide å bygge sommerfysikken nå. Det er på tide å bli kvitt dårlige vaner som holder deg tilbake når du trener. Vil du se totalt annerledes ut neste jul? Start nå. Det er ikke fordi det er ferie eller på grunn av et eller annet jalla nyttårsforsett. Den beste tiden å starte på er alltid NÅ.
På julaften vil jeg se at du hygger deg med familien. Jeg vil se at du åpner gaver, tar deg en likør og nyter et godt måltid. Men om du vanligvis trener dagen etter, hva gjør du dagen etter?
Dette er hva som skiller oss fra folk som Ola.
