Hva skjer med kvinner ?

[janne]

nei, uff det gjør ikke jeg heller!!! så i den forstand er jeg enig med dere gutta, hva skjer med kvinner???...riktignok "noen kvinner".
det er noe meget "spesielt" og ikke helt riktig med de jentene som velger å sende kjærlighetsbrev til vods- og drapsdømte menn...de har uten tvil hode på feil plass!

Vil tro at disse kvinnen er omtrent like syke som denne mannen.....og har de på toppen av det hele barn, så er de enda værre.....hadde noen gjort mitt lille gull noe vondt med viten og vilje så hadde denne personen vært død om jeg noen sinne fikk muligheten....og fengselstraffen som kom i ettertid hadde jeg tatt med glede!

[HITman]

nei, uff det gjør ikke jeg heller!!! så i den forstand er jeg enig med dere gutta, hva skjer med kvinner???...riktignok "noen kvinner".
det er noe meget "spesielt" og ikke helt riktig med de jentene som velger å sende kjærlighetsbrev til vods- og drapsdømte menn...de har uten tvil hode på feil plass!

Ikke helt det heller. De følelsene som får enkelte kvinner til å sende kjærlighetserklæringer til sadistiske barnemordere, er bare forsterkinger av de samme følelsene som de fleste kvinner har.   Det bunner i at de fleste kvinner har en irrasjonell frykt for å involvere seg med streite greie stabile "kjedelige" menn/A4-menn/you name it. Derfor sikter de mot menn som er litt "annerledes". Ekstremtilfellene trekkes mot typer som er veldig annerledes:

*Mange kvinner vil ha menn med over gjennomsnittet fet lommebok. Enkelte kvinner vil rett og slett ha den rikeste mannen i lokalet.
*Mange kvinner synes det er kult med menn som er litt småkjendis, har vært en gang i Se og Hør el. lign. Men enkelte kvinner vil bare ligge med høyt profilerte artister eller bandmedlemmer.
*Mange kvinner synes det er kult med menn som har "levd livet", eksperimentert litt med hasj o.l. småting. Men enkelte stopper ikke der, og vil ha menn som bruker hasj, amfetamin, kokain++ jevnlig.
*Mange kvinner synes det er kult med menn som har vært i en og annen slåsskamp. Men enkelte stopper ikke der, og vil ha menn som har banket alle eksene sine, og som de vet også kommer til å banke dem.
*Mange kvinner synes det er kult med litt "røffe" menn, men enkelte vil ha skikkelige bad guys.
*Mange kvinner synes det er ok og litt kult med menn som har fått en og annen fartsbot, vært en gang i fyllearresten el. lign. Men enkelte stopper ikke der, og vil ha vanekriminelle menn, mordere...eller til og med sadistiske barnemordere.

Mange kvinner har et infantilt håp om å kunne "omvende" slike menn. Infantilt, fordi det er dømt til å mislykkes.



H

[MissJannis]

sant som HITman sier...enkelte kan kanskje synes at et normalt forhold er A4 og kjedelig..

jeg er uendelig glad og takknemmelig for at jeg er i hva som ansees som et normalt og sunt forhold og kunne ikke ønsket det på noen annen måte!

Love you Øysteinen min

[Mystique]

.

Jeg var selv av den oppfatning, at straffene i Norge var for korte, og at fanger hadde det for bra i norske fengsel... Det var før jeg visste noe om hva jeg uttalte meg om...

Nå, etter å ha jobbet en liten stund i fengsel, og nesten daglig hatt kontakt med et BREDT spekter av innsatte/kriminelle, så har jeg et litt mere nyansert syn på det... Det er et stort lerret å bleke, men jeg kan komme med noen lærepenger jeg har fått:

* Jeg kjenner innsatte som er smartere enn meg
* Jeg kjenner innsatte som er bedre utdannet enn meg
* Jeg kjenner innsatte som er fordømt flinke i sin sivile jobb, håndtverket sitt, eller en kunstform..
*Jeg kjenner innsatte som er skikkelige ressurspersoner.

Mange av disse, har gjort EN FEIL i livet... EN feilbedømming... ETT løfte om raske penger... EN sleip kompis som har misbrukt tilliten.. EN fyllekule på byen som endte i slagsmål...
Den frihetsberøvelsen vi dømmer kriminelle til i Norge er ille nok! Det er fraværet av FRIHET som ER straffen, ikke forholdene i fengsel, eller egentlig lengden på frihetsberøvelsen. Lengden på berøvelsen er bare et signal fra samfunnet på hvor alvorlig ens forbrytelse blir regnet som...

Jeg har fått nye venner/bekjente som har soner her jeg jobber. Jeg ville nok ikke datet noen av dem, siden det kun er mannlige innsatte, men det er mye bra folk som soner en gang i livet.

Expedite:
Strafferammene ER for lave her i dette landet! Det er noe alvorlig i veien med strafferammene når en av landets verste barnemordere/ voldtekts menn kan  bevege seg fritt utenfor murene en 1/2 hver dag like i nærheten av et sted hvor mange barn tar bussen til / kommer fra skolen hver dag!
Det er noe alvorlig med strafferammene når en mann som har misbrukt / misshandlet stebarna sine får omsorgsrett til egne barn!
Det er noe alvorlig i veien med hele rettsvesenet rett og slett som setter forbryteres ve og vel frem for samfunnets og offrenes sikkerhet/ rettsvern....

Du nevner det å havne i slagsmål på byn etter en fyllakule som "en liten feil":

Hva da med de som får en livstidsdom lenket til en rullestol pga at andre "bare har gjort EN lite feil", må vokse opp uten en far eller mor, mister et barn, blir slått ned på åpen gate/ utseted og får skader for livet - i verste tilfelle mister det, og hva med pårørende som sitter igjen uten noe støtteapparat rundt seg?!

Om man gjør straffbare handlinger i fylla så er det at man er beruset INGEN formildene omstendighet! Setter man seg bak rattet i fylla og skader noen i prosessen er det ikke bare " en liten feil" - man vet j*** godt i utgangspunktet at det er straffbart og ikke særlig lurt.

[Egil Skallagrimsson]

En sak har gjerne 2 sider, kanskje flere...
Det er derfor ganske arrogant å tro at du VET hvorfor soningen til den enkelte er lagt opp slik den er..

Strafferammene er nok i og for seg ikke så gale. Men norge har får få soningsplasser, så det håndheves  løslatelse etter sont 2/3 tid. + +

DET er jeg enig i at skurrer.

Å diskutere enkeltsaker er umulig, og banalt. Skulle man hatt 100% rettferdighet, så skulle det vært øye for øye og tann for tann... lite sivilisert.

[Advocatus Diaboli]

Jeg må nok si meg enig i at strafferammene ER for lave, utifra et demokratisk synspunkt. Studier gjort på området (noe jeg skriver om her: http://www.nyhetsblikket.no/innenriks/strafferammer_i_norge_rettferdighet_gjennom_demokrati/ ), Forbrytelse og straff: Studenters domsavsigelser og betydningen av lovbryters er et eksempel, viser med all mulig tydelighet at strafferammene i Norge ikke går i takt med den almenne rettsoppfatning. I den nevnte studien er det også et poeng at det er studenter som uttaler seg, og disse er blant de mest moderate gruppene når det gjelder strafferammer og straff generelt.

Poenget her er vel at de innsatte selvsagt ønsker rehabilitering, videreutdanning/utdanning o.l., og at et viktig samfunnsmessig hensyn er å gjøre sjansen for gjentagelse når de slipper løs så liten som mulig... MEN: hensynet til etterlatte/offer må også veie vel så tungt. Man kan ikke uten videre si at et voldektsoffer må akseptere at voldtektsmannen først ikke kommer i fengsel før 1-2 år etter forbrytelsen, så hun kan risikere å komme borti ham på butikken e.l... for så å komme ut igjen etter 6-18 måneder, som en fri mann.. Man kan ikke uten videre la hensynet til forbryteren veie tyngre enn hensynet til forbryteren. Jeg tror Egil her faller i en felle som mange på venstresiden også har falt i. Sympatien og følelsene for forbryteren når vedkommende er i rolige og kontrollerte omstendigheter vokser, og man identifiserer seg med vedkommende, man har ingen mulighet til å identifisere seg i like stor grad med den 17 år gamle jenta som blir voldtatt... eller den 19 år gamle gutten som blir skallet ned og ligger igjen med brudd på hjerneskallen..

Dette er infløkte og vanskelige spørsmål, og det er mange hensyn å ta. Det er ikke sort-hvitt, hverken ene eller andre veien.

[Zuul]

For min del har ikke ønske om å gi en human soning noe som helst med naivitet eller hensyn til den kriminelle, men et ønske om et bedre samfunn. Jeg tror enkelt og greitt at samfunnet er tjent med at kriminelle blir ført tilbake til samfunnet som et bedre menneske enn de var før de kom dit. Den eneste muligheten til det, slik jeg ser det, er at de får tilbud om utdanning, terapi og at de blir behandlet som mennesker. Tar du håp og muligheter fra et menneske vil jeg helst ikke ha dem tilbake.

Norsk kriminalomsorg er ikke perfekt, men det er bedre enn mange andre steder. Feks USA; der mange fengsel er så godt som utenfor håp.

Selvsagt er det svakheter, selvsagt burde ting gå raskere enn i dag, og selvsagt skal offeret sine hensyn veie tyngst

Og det er et spørsmål om penger, og prioriteringer. Feks ved å la fyllekjørere, tyver og andre småkriminelle sone i sitt eget hjem, slik som feks i sverige, og dermed frigi kapasitet i fengsler og arbeidsleirer.

Spørsmålet er om Norge er klar for å tenke nytt i kriminalomsorgen, eller om vi vil henge fast i et begrep om straff som er så godt som uforandret siden middelalderen

[Egil Skallagrimsson]

Flere soningsplasser vil sørge for soning øyeblikkelig etter dom, og soningene forlenget med 1/3. Det vil øke følelsen av rettsikkerhet, og være mer rettferdig både for offer og lovbryter.

Åvente i 5 år, på et 3-ukersvarsel på å sone en dom er en kjip måte å leve på... man vokser ikke bare I fengsel, men når man venter  i flere år på å sone, så har livet forandret seg mye for enkelte.

Men som Thyve sier; Det er ikke sort/hvitt, og enkeltsaker vil alltid skille seg ut som urettferdige i den ene eller andre retningen.

[Advocatus Diaboli]

Nå er det vel på ingen måte slik at vi har et uforandret straffesystem siden middelalderen.. Videre er det faktisk et problem, spesielt mtp kapasitet, at kriminelle fra østeuropa ser på f.eks heroinsmugling som en "vinn-vinn"-situasjon.. 1) Du tjener _rått_ med penger eller 2) Du får kose deg i Norske fengsel en kort periode. For en gjennomsnittelig førstegangsforbryter er nok Norske fengsel et sjokk, og som Egil sier er nok frihetsberøvelsen for mange det verste. Er du dog vant med østeuropeisk standard, så er det en drøm å komme til Norske fengsel...


Når det gjelder USA er det faktisk slik at de har prøvd et langt større register av metoder når det gjelder straffemetoder. De har turt å eksperimentere i langt større grad enn det vi gjør her, og kombinasjonen hard disiplin, videreutdanning og klare grenser synes så langt å ha fungert best der.

Vi er nok enige i at rehabilitering er veien å gå, men vi er nok ikke helt enige om hvordan man skal komme seg til målet..


Problemet, slik jeg ser det, er hvor langt man skal gå for å tjene forbryteren, i et samfunnsøkonomisk og humanitært perspektiv, før man synes at man tråkker for mye på tærne til offer/etterlatte.

[Egil Skallagrimsson]

http://youtube.com/watch?v=oloqhAZOyHM

http://youtube.com/watch?v=E2EHe0dfnuY

http://youtube.com/watch?v=ECxConiz8_U

http://youtube.com/watch?v=nhy_mQthij0

http://youtube.com/watch?v=95QZ5eZzpow

[Zuul]

Kan selv skrive under på det med å vente på soning. Jeg begikk en kriminell handling i 93. Saken ble ført for retten året etter, og så gikk det ennå et år før jeg brått måtte inn og sone på tre dagers varsel!

I mellomtiden hadde jeg endret livet mitt på mange måter, kuttet ut drikking, slåssing osv og begynt å jobbe fått meg dame osv. Begge deler gikk til helvete, uten at det spiller eller spilte så stor rolle for hvordan livet mitt skulle gå videre. Valget om å skjerpe seg ble tatt lenge før soning, og det sto jeg ved etter soning. Poenget er bare det at når deg går mange år mellom handling og samfunnets mothandling så er det lite konstruktivt for begge parter.

Vist personen faktisk har beveget seg i positiv retning og skikket seg til en positivt samfunnsborger i mellomtiden, så er straffen mot sin hensikt, siden det da tar en fungerende samfunnsborger ut av arbeid, og bruker arbeidskraft på å passe på han helt uten funksjon.

Og nå snakker jeg nok en gang om småkriminelle, som ikke har så mye i fengsel å gjøre egentlig.

Thyve. Konseptet straff: dvs bortaking av frihet er uforandret i folkesjelen har jeg inntrykk av. Lås dem inn, glem dem.

Når det gjelder at utenlandske smuglere og deres syn på norske fengsel er jo det en sak som ligger utenfor norske hender. Med mindre du mener vi skal legge forholdene til rette for verre soning her enn der de kommer fra for å skremme dem bort.  

Jeg er helt enig i at hardt arbeid, utdanning og disiplin er veien å gå. ser ikke for meg en soning der det blir sydd puter under armene på folk, men en soning der ærlighet, hardt arbeid og vilje til å bli et bedre mennesk blir belønnet.

Ellers er det jo en evig debatt hvordan man i utgangspunktet kan forebygge kriminalitet: det type straffereaksjon, lengde. En løsning på problemet med utenlanskde smuglere kan feks være å kjøpe soningsplass i hjemlandet deres. Vet ikke om det er mulig, men hjemsending bør være en faktor vist det er mulig. Spesielt siden det er dyrt å ha folk i fengelsel i Norge.

[Egil Skallagrimsson]

http://youtube.com/watch?v=ktfyW-h6HYw

[Mystique]

expedite: Det har ingen ting med arroganse å gjøre at man mener at en voldtektsforbryter / barnemorder ikke skal ha mulighet til å gå fritt rundt i områder der mange små barn ferdes, eller  å mene at  en som har misbrukt barn ikke burde få omsorgsrett til noen andre! det hjelper ikke om det er aldri så mange sider av en sak - å overlate omsorg for et barn til en seksualforbryter eller la Han/ henne få spasere fritt ( uansett tidbegrensning ) i nærheten av barn er rett og slett ulogisk!

Tenker nok at hadde noe slikt skjedd med din  datter så hadde pipen  fått en annen lyd.

Syns forøvrig at det er ganske frekt av deg å innsinuere at jeg er arrogant...jeg går ikke rundt å tror at jeg vet hvorfor soningen er lagt opp sånn og slik - jeg forstår meg rett og slett ikke på det opplegget enkelte ganger - det er der poenget ligger! Som sagt enkelte forbrytelser finnes det ikke tilgivelse for! Du sier det alltid er flere sider av en sak - ja, kanskje du burde prøve å se det litt fra ofrenes side da. Du snakker om hvor fælt det er for de kriminelle å miste friheten sin uavhengig av tid. En smule arrogant du selv da vil jeg si når du bedyrer  viktigheten av frihet uten å nevne/ vise omtanke for at mange ofre blir frarøvet friheten sin i større eller mindre grad resten av livet pga det de har blitt utsatt for uten å få noe særlig med erstatning eller  uten å ha noe særlig til støtteapparat rundt seg. du sier ingenting om de....f.eks kvinner som må flykte fra voldelige ektefeller, men som likevel lever et liv i fangenskap pga frykt.

Forøvrig enig med at soningskøene bør reduseres fordi straff "umiddelbart" etter en begått uønsket handling har  bedre effekt enn om den straffen kommer lenge etter.

Men vi bør også slutte med denne snillismen som lever og blomstrer i det norske rettvesen - ikke la småkrminielle slippe uten noen som helst straff gang på gang med bare et klapp på skulderen om at " nå må du oppføre deg pent" - gi de en straff som svir litt ( ikke nødvendigvis fengsel, men ett eller annet) så tenker de seg kanskje om en gang eller to før de gjør noe lignende igjen.

Zuulroy: hvis man fyllekjører og dreper noen i farta er ikke dette en " småkriminell" handling akkurat da.....

[UpAndComming]

Som sagt enkelte forbrytelser finnes det ikke tilgivelse for!

Det er vel kanskje her du ikke er helt i takt med hvordan rettsvesenet er bygd opp da; forøvrig ikke noe særnorsk fenomen heller.

[Egil Skallagrimsson]

Mystique... Jeg tror du har rett... du skjønner deg ike helt på den greia der...
Men du er fortsatt fullt i din rett til å mene vi skulle hatt lengre straffer i norge, spesielt i enkelte kategorier. Problemet da blir bare en enda lengre soningskø, og følelse av nedsatt rettssikkerhet for offeret, i o g med at gjerningsmann/kvinne går løs enda lengre før han/hun soner sin straff.

Som sagt, enkeltsaker går det ikke an å bruke som grunnlag for en diskusjon om strafferammer. Hva vet du om hvorfor en voldektsdømt er utenfor murene ved en gitt anledning? Det fins særskilte grunner til soningsavbrudd, velferdspermisjoner og soningsformer andre enn fengsel.

Jeg sier ikke det er fælt for norske innsatte. Men det er heller ikke meningen at det SKAL være fælt. Iht norsk lov, så er det frihetsberøvelsen som skal VÆRE straffen, ikke forholdene det sones under.
Tilbakeføring til samfunnet og progresjon i soningen er målet med soningen og forholdene rundt. Man vil ikke ha en bitrere og sintere voldsmann tilbake på gata.

Offeret har lidd, men det betyr ikke at gjerningskvinnen/mannen MÅ lide til offeret er fornøyd.

På Bredtvedt kvinnefengsel sitter det mange innsatte som har fortjent sin straff. De soner stort sett 2/3 av den, og det kan av ofrene føles litt rart... Løsningen på dette problemet er å enten oppdra våre barn til ikke å bli kriminelle, eller kanskje DET kombinert med flere soningssteder/former osv.