Hvorfor gidde å trene?
Det finnes veldig mange grunner til dette, men da jeg ikke kan snakke enn andre enn meg selv får jeg vel komme med noen av mine begrunnelser for at jeg dag etter dag, uke etter uke, måned eller måned og år etter år sliter meg gjennom økter som i det moderne liv ikke har en eksistensiell betydning.
I første rekke er det for å utfordre meg selv ved å hele tida legge lista litt høyere. Sette meg nye mål og arbeide hardt og målrettet for å nå disse. Hver gang jeg når en milepæl, eks. 100kg i benk, 150kg osv føler jeg en enorm glede. Som de fleste "skrotløftere" sikkert har kjennskap til er det visse tall som man bør klare før man går i pennalet, og motivasjonen ligger ofte i å klare disse målene, for så å overgå dem med glans.
Videre er det jo den gode følelsen underveis og etter en fullført økt. Gleden man får når kroppen og hjernen fungerer, og vektene man tidligere har slitt med er lette som luft. Dessuten; når man i tillegg har et konkurranseperspektiv med i bildet og man lykkes i konkurranse med andre kan det igrunn ikke bli bedre! Man kan selvsagt vinne større og mer betydningsfulle stevner, men man må ta det gradvis, men likevel sette pris på hver seier. Samtidig må man ikke la nedturer ta knekken på en, men heller la det motivere en til videre trening. Feiler man er man ikke god nok!
Hvorfor jeg nå gidder å trene er hovedsaklig for å se hvor god jeg kan bli innenfor idretten styrkeløft. Jeg har nå fått smaken på gull i NM sammenheng og vil da selvsagt gjenta bedriften ved en annen anledning da dette var en følelse jeg ikke kan sammenlikne med noe annet. Jeg vil selvsagt også kunne konkurranse internasjonalt med tid og stund, men det får bli når jeg og andre finner meg god nok til nettopp dette. Har ikke hastverk, men håper å gjøre meg fortjent til en plass på et internasjonalt lag etterhvert.
Jeg ønsker vel i bunn og grunn å se hvor sterk jeg kan bli innenfor mine genetiske rammer, og som en konsekvens av dette håper jeg det gjør meg i stand til å teste meg selv mot de beste i Norge, Europa og kanskje også verden. Jeg er ennå ung og har god tid så det skal bli spennende å se hvor jeg er om 7-8 år...
