P-PillerSiden vi har en del unge folk som gjerne lurer på P-piller , og info om dette. Så valgte jeg søke litt og skrive ned litt kjapt info om dette.
P-PILLER!!Det finnes tre hovedgrupper av p-piller, monofase-piller, trefase-piller (sekvenspiller) og antiandrogene piller.
Monofase-piller”Monos” er gresk og betyr ”en”. Hvis du bruker monofase-piller, er alle tablettene på brettet like. Det vil si at de inneholder akkurat den samme mengden hormon. De siste 6-7 dagene tar du ingen tabletter (brett med 21 piller), eller bare sukkerpiller som ikke inneholder noe hormon i det hele tatt (brett med 28 piller). Det er i disse dagene du får menstruasjonsblødning.
Til monofase pillene tilhører p-pillene: Microgynon, Marvelon, Loette og Yasmin.
Trefase-pillerTrefase pillene, eller sekvenspillene, prøver å etterligne de naturlige hormonsvigningene som vanligvis er i menstruasjonssyklusen. Derfor har pillebrettet tre ulike tabletter som er merket med forskjellig farge. De inneholder forskjellig mengde av de to hormonene østrogen og gestagen. I noen pakninger er det også en fjerde tablettype som ikke innholder noe hormon i det hele tatt (28 pillebrett). De tas i stedet for den pillefrie uken.
Til trefase-pillene (sekvens pillene) tilhører p-pillene: Trionetta, Trinordiol og Synfase.
Antiandrogene piller, ”Diane”
Denne typen p-piller har en annen kombinasjon av hormoner, og anbefales gjerne til kvinner som enten er plaget av kviser eller uregelmessig mens; tilstander som kan skyldes androgener, mannlige kjønnshormoner.
I Norge selges kun en type antiandrogene p-piller: Diane.
Hvilken p-pille passer for meg?To kvinner kan reagere veldig forskjellig på samme type p-pille. Det ser en særlig når det gjelder bivirkninger. Hvilken som passer best for deg kan du finne ut i samarbeid med legen din. Kan hende må du bytte p-pille en gang før du finner en som kroppen din trives med
Passer p-pillen for meg?I prinsippet kan alle friske kvinner bruke p-piller. Noen anbefales likevel å bruke et annet prevensjonsmiddel. P-pillen kan nemlig i veldig sjeldne tilfeller ha alvorlige bivirkninger som blodpropp, lungeemboli, hjerneslag og godartet leversvulst. Det stiller noen kvinner i en spesiell risikogruppe, og disse frarådes fra å bruke p-pillen.
Det gjelder hvis du:
-er over 35 år og røyker
-er over 35 år og ikke har brukt p-pille tidligere
-har hatt blodpropp, eller mange i familien din har hatt dette
-skal opereres
-har eller har hatt hjerteproblemer (som hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjertefeil)
-har nyre- eller leversykdommer
-ammer (p-pillen kan redusere mengden brystmelk som produseres, og endre sammensetningen av melken)
Hvis du har høyt blodtrykk, migrene eller sukkersyke, bør du huske på å nevne dette for legen din. Kan hende vil et annet prevensjonsmiddel passe bedre for deg.
FaresignalerDet er noen signaler du bør være ekstra oppmerksom på når du går på p-piller. Hvis du får noen av disse plagene, bør du oppsøke legen din umiddelbart:
-migrenelignende hodepine, hvis du ikke har hatt dette tidligere
-plutselig synsforstyrrelse
-plutselige smerter eller opphovning i leggene
-brystsmerter eller problemer med å puste
-gulaktig hud (gulsott)
-sterk kløe
Minipillen Mens p-pillene inneholder begge de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen, inneholder minipillen kun et gestagen
Minipillen er derfor et
østrogenfritt prevensjonsalternativ. Derfor kan minipillen brukes når du ammer, og den kan brukes av deg som ikke bør ta østrogen. Blant annet øker ikke minipillen risikoen for blodpropp.
To typerDet finnes to typer minipiller; en med en lav dose gestagen (Conludag) - og en med en høyere gestagendose (Cerazette).
Gestagenet i begge disse pillene fører til at slimet i livmorhalsen blir tykkere og seigere. Det gjør at det blir det vanskeligere for sædcellene å svømme igjennom. Dessuten gjør de slimhinnen i livmoren tørr og tynn. Dette gjør det ikke særlig attraktivt for en eventuelt befruktet eggcelle å feste seg.
Gestagen i høyere dose, som i Cerazette, hemmer dessuten eggløsningen. Derfor har denne pillen samme beskyttelse mot graviditet som p-piller. Minipillen med lavdosert gestagen (Conludag) har litt lavere, men fortsatt meget god, beskyttelse mot graviditet.
Hvordan brukes den?Du tar en pille hver dag. Det er ikke opphold mellom brettene.
For lavdose-gestagen (Conludag) er det veldig viktig at du tar pillen på samme tidspunkt. Her bør det ikke være mer enn tre timers variasjon fra den ene dagen til den andre. Hvis det går mer enn 27 timer mellom to piller, må du bruke annen prevensjon i to uker etterpå. I løpet av denne tiden, må du likevel fortsette å ta minipillen.
For høydose-gestagenet (Cerazette) er slingringsmonnet 12 timer. Det vil si: Hvis det har gått mer enn 36 timer siden siste tablett ble tatt, er du ikke lenger beskyttet mot graviditet. Annen prevensjon må brukes de neste 7 dagene. Du må fortsette å ta minipillen som før.
SikkerhetLavdosert minipille (Conludag) beskytter godt mot graviditet. En måte å måle sikkerheten til prevensjonsmidler på, er å følge hundre kvinner som bruker middelet gjennom et helt år. Deretter teller en opp hvor mange som har blitt gravide. For lavdose-minipillen varierer dette tallet mellom 0,3 og 4. Risikoen er lavest hvis du er flink til å ta pillen på samme tid hver dag.
Høydosert minipille (Cerazette) beskytter meget godt mot graviditet. Hvis du tar pillen helt korrekt, er muligheten for å bli gravid tilnærmet 0.
Tar du den første pillen på dag én av menstruasjonen, begynner den å virke fra denne dagen av. Starter du en annen dag i menstruasjonssyklusen din, er du beskyttet først etter en uke.
Hvis du kaster opp, eller har kraftig diaré innen to timer etter at du tok pillen er sikkerheten redusert. Da kan det kan nemlig hende at pillen ikke hadde rukket å bli tatt opp av kroppen din, før den ble slengt ut igjen.
Husk at minipiller ikke beskytter deg mot seksuelt overførbare sykdommer. Det eneste prevensjonsmidlet som kan stoppe kjønnsykdommer som klamydia, herpes, kjønnsvorter og hiv, er kondomet.
Hvem passer den for?Nesten alle kvinner kan bruke minipillen. Hvis du ikke kan ta p-piller, kan det hende at minipillen er et godt alternativ for deg. Hvis du er nybakt mamma, kan du begynne å bruke den allerede 6 uker etter fødselen.
Det er likevel noen kvinner som ikke bør bruke minipillen. Hvis du tilhører noen av gruppene nedenfor, vil kanskje et annet prevensjonsmiddel passe bedre for deg. Det gjelder hvis du:
- Har eller har hatt brystkreft
- Har høyt blodtrykk
- Har en leversykdom (for eksempel hepatitt, skrumplever eller leversvulst)
- Er plaget av uregelmessige blødninger fra skjeden..
Hvis du har diabetes, bør du huske å nevne dette for legen din. Kan hende vil et annet prevensjonsmiddel være bedre for deg. Det samme gjelder hvis du går på antibiotika, eller bruker medisin mot epilepsi, sopp eller tuberkulose.
Har du uregelmessig menstruasjon, og begynner på minipillen, kan det hende at det vil ta lang tid før du får menstruasjonen tilbake etter at du har sluttet å ta minipillen.
Bivirkninger Det kan hende at du vil oppleve noe ubehag etter at du begynner å gå på minipillen. Den vanligste bivirkningen er uregelmessige blødninger. Dette blir ofte bedre etter at du har brukt minipillen en stund. Slik som ved p-pillen, synes noen å merke at de får kviser eller går litt opp i vekt av å bruke den. Har du vært plaget av migrene, kan minipillen enten bedre, forverre eller overhodet ikke påvirke anfallene dine.
Hvis du skulle bli veldig plaget, bør du kontakte legen din. Da kan dere snakke sammen, og finne ut om det er bedre for deg å bytte til et annet prevensjonsmiddel.
P-pillen er et av de aller sikreste prevensjonsmidlene vi har, og den har beskyttet kvinner mot uønsket graviditet i 40 år. Selv om p-pillene inneholder små hormonmengder, kan de allikevel gi deg noen bivirkninger.
Noen får mellomblødninger, kvalme, hodepine, brystspreng eller økt utflod. Andre synes å merke at de går opp i vekt, at sexlysten minker eller at de mister humøret. P-piller kan enten bedre eller forverre kviser og PMS (premenstruell tensjon).
Disse mest vanlige bivirkningene er også de ufarlige, og de gir seg gjerne etter at du har brukt pillen 2-3 måneder.
Hvis plagene dine ikke forsvinner, bør du kontakte legen din. Som regel holder det å bytte til en annen sort p-piller. Det kan også være en løsning å bytte til et annet prevensjonsmiddel. Om du kommer til å få noen bivirkninger av å bruke p-piller, og i tilfellet hvilke, er vanskelig å si på forhånd. Det kan varierer mye fra kvinne til kvinne og fra pilletype til pilletype.
I tillegg til de forbigående bivirkningene som er beskrevet ovenfor, kan p-pillen ha andre, langt sjeldnere sideeffekter. Det er funnet en liten økning i forekomsten av blodpropp, lungeemboli, hjerneslag og hjerteinfarkt hos kvinner som bruker p-piller. Dessuten ser p-piller ut til å kunne øke risikoen for å få en godartet leversvulst.
Det er viktig å legge merke til at det kun er snakk om en svak økning i risiko, og for friske kvinner er p-pillen et trygt prevensjonsmiddel.
P-pillen gir deg også ekstra helsegevinster i tillegg til at den beskytter veldig godt mot graviditet. For eksempel reduserer den risikoen din for flere typer kreft, og kan også gi deg også mindre mensblødning og menssmerter.
P-pillen og helsegevinsterP-pillen er en av de aller sikereste prevensjonsmidlene vi har. Hvis 100 kvinner bruker p-piller gjennom et helt år, vil gjennomsnittlig 0,1 – 0,2 av disse bli gravide. Til sammenligning ligger dette tallet mellom 60 og 80 hos kvinner som ikke bruker noen prevensjon i det hele tatt
I tillegg til å ha en svært god sikkerhet mot uønsket graviditet, har p-pillen også andre helsegevinster:
Kreft: P-pillen reduserer risikoen for å få eggstokk- og livmorkreft (men risiko for brystkreft øker litt).
Bekkeninfeksjoner: P-pillen beskytter også mot bekkeninfeksjoner. Dette kan ha sammenheng med at p-pillen endrer sekretet i livmorhalsen, og gjør det mindre bakterievennlig. Siden bekkeinfeksjoner i verste fall kan føre til sterilitet, kan en si at p-pillen hjelper til med å bevare befruktningsdyktigheten din.
Cyster på eggstokkene: P-pillen reduserer risikoen din for å få cyster på eggstokkene. P-pillen er også vist å kunne krympe allerede eksisterende eggstokkcyster (godartede cyster).
Mensblødning og smerter: Flere kvinner merker at menssmertene og blødningen blir mindre etter at de begynner på p-pillen. Mindre blødning reduserer sjansen for å få jernmangel, noe som rammer mange kvinner i befruktningsdyktig alder.
Kviser: Hvis du er plaget av kviser eller av uregelmessig mens, finnes det noen typer p-piller som kan bedre det for deg (Se antiandrogene piller, ”Diane”).
Forskyve mensen: Det er lett å forskyve mensen når du går på p-piller. Det er litt forskjellig prosedyrer for de ulike p-pillene.
P-piller øker ikke fare for kreft En stor norsk undersøkelse viser at samlet kreftrisiko ved bruk av p-piller ikke øker. Brystkreftriskoen øker, men oppveies av at risiko for eggstokkreft og kreft i livmoren reduseres betydelig.
Undersøkelsen følger 100 000 friske norske kvinner i alderen 30-70 år som har svart på spørreskjemaer i tidsrommet 1991 - 1997. Senere har data fra spørreundersøkelsen blitt koblet med data fra Kreftregisteret. Konklusjonen var klar: Bruk av p-piller endret ikke risikoen for kreft totalt sett.
Studien ble presentert i Tidskrift for Den norske lægeforening 12. juni 2003, og er foretatt av de tre forskerne Merethe Kumle, Elin Alsaker og Eiliv Lund ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø.
Det er imidlertid viktig å være klar over at p-pillen ikke beskytter mot noen kjønnsykdommer.
Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) som klamydia, herpes, kjønnsvorter og hiv/aids har blitt mer utbredt i løpet av de siste årene. Hvis du har tilfeldige seksualpartnere, bør du bruke kondom i tillegg. Kondom er nemlig det eneste prevensjonsmiddelet som beskytter deg mot kjønnsykdommer.Kilde : lommelegen.noEr du Ung , og lurer på prevensjon , og annen info om seksuelt overførbare sykdommer , ta kontakt med
Klinikk for seksuell opplysning (KSO)
Besøksadresse: Trondheimsveien 2, bygning B, tilbudet er for deg t.o.m. 25 år.
Åpningstid: Mandag tom torsdag fra 16:00 til 20:00.
nettside: http://www.seksuellopplysning.no/
