vet at det sikkert er snakket side ut, og side inn om dette emnet, men måtte spørre siden jeg opplevde noe rart her om dagen.
har trent ett halvt år på treningssenter nå.
etter å ha kjørt egenprodusert jalla opplegg bestemte jeg og kameraten min oss for å snakke med en av de annsatte for å få ett litt proffere program.
Da programmet var i boks, og vi skulle til å sette igang kom vi innpå temaet proteiner. Innstruktøren mente at vi selvfølgelig skulle kjøpe pulver, ( av dem) for å få maks resultat av treningen.
Etter det fikk vi litt noia. siden vi trente annenhver dag 2 timer, ville det vært kjipt å ikke få maks utbytte.
Vi stakk inn hit og fant raskt en liste i en annen tråd over de 10 billigste pulverene, og kjøpte 5kg hver.
Dagen etter det hadde annkommet var vi gira på å trene igjen, nå med fullt utbytte.
Men vi ble litt forundret over at det på "bøtta" stod at vi skulle ta dette til frokost, lunsj og middag. Det vi hadde hørt fra før av, var at man skulle drikke det rett etter trening. Vi bestemte oss derfor for å spørre den såkalte ernæringsfysiologen på treningssenteret hvor vi trener, om hvor mye, og når vi skulle drikke vidundermiddelet. etter mye om og men sa hun til slutt at det ikke var vits å bruke proteintilskudd, men at hun ikke skulle si det høyt fordi senteret tjente penger på å selge det til lettlurte fjols som oss.
Vi følte oss lurt, dumme og skuffa!
Så nå vender vi oss mot dere. den utømmelige kilden av kunnskap til alt som har med trening å gjøre.
Er protein tilskudd bull eller ikke?
mvh
Erik
Proteiner er viktig, og bidrar i mange prosesser i kroppen vår. Det inngår som eit viktig byggematriale i alle vevnader, men dei kan også være hormoner, fungere som armering i sener, leddbånd og hud, eller som transportstoff blodet, signalsubstans i hjernen og anticeller som dreper bakterier. Og ikkje minst så er visse proteiner enzymer som styrer stoffomsetninga i alle celler.
Proteiner består av lange kjeder av spesielle byggesteinar som kalles aminosyrer. Vi mennesker bruker 20 ulike aminosyrer for å bygge alle dei hundretusen talls proteina i kroppen vår. Aminosyrene kan kombinerast i alle variantar, og i forhold til korleis kjedene byggast opp får proteinet sine egenskaper.
Dei fleste aminosyrer kan i kroppen gjerast om til andre aminosyrer, f.eks kan ei aminosyre som vi har ete i stor mengde byggast om til ei anna aminosyre som ikkje fantes like mykje av i måltidet. Derimot så har 9 aminosyrer ein spesiell struktur og kan ikkje byggast opp av andre aminosyrer, men dei må etast "ferdigbygde" i tilstrekkelig mengde gjennom kosten. Desse 9 kallast for dei essensielle aminosyrene.
Dei proteinene vi eter brukast bare til ein viss del som aminosyre kilde for vår eigen protein syntese. Om innhaldet av aminosyrer i proteinene i eit måltid skulle vært eksakt i dei proposjoner vi behøvde, så skulle reint teoretisk 100 % av den maten kunne brukast for protein oppbygging i kroppen. Men sån er det ikkje i praktikken. Alle enkelte næringsstoff inneheld for mykje av visse aminosyrer og for lite av andre. Den av dei essensielle aminosyrene som forekommer misnt, utgjere den "svake linken". Den vanligaste er Tryptofan.
Ein kan ikkje stimulere kroppen til å bygge ekstra med proteiner bare ved å ete proteinrik føde. Proteinet må brukast til "bygging" av strukturer, ellers så vil protein overskuddet brukast som kalorikilde. Nitrogenet i proteinet (aminogruppa) hektast av og karbon skjelettet fra aminosyrene forbrennast med sukker, eller gjerast om til fett og lagrast. Protein er like energirikt som karbohydrater.
Kroppen har ingen mulighet til å lagre "overflødige mengder" med proteiner. Nokre timar etter eit protein rikt måltid fins ein liten mengde frie aminosyrer i kroppsvæskene. Med hjelp av dette kan kroppen jevne ut kortisiktige skillnader i aminosyretilgangen. Det fins også ein mindre mengde kjapt tilgjengelig protein i form av visse lett nedbrytbare vevnadsproteiner og plasmaproteiner i blodet, som ikkje har nokon kortsiktig livsnødvendig oppgave og derfor får dei aminosyrene dekke eit kortvarig underskudd.
Ved sult fins ingen ordentlige proteinlager å ta av. Allerede etter eit døgn begynner det fra eit akutt overlevelse synspunkt å bryte ned dei minst viktige vevnadsproteina for å forsyne dei viktigaste cellene med aminosyrer.
Vårt behov for proteiner avgjerast av kor masse protein i kroppen som byggast opp. Dei fleste av kroppens proteiner byttast ut med jevne mellomrom.
Ca. 1 gram protein per kg kroppsvekt er "passelig" døgnsdose for ein gjennomsnittleg person, forutsatt at maten er rik på dei essensielle aminosyrene. Har sett studier der dei har vist at 0,7 g/kg kroppsvekt/døgn er nok, og dette blir satt i sammenheng med nitrogenbalanse, og der har ein sett at "steady state" oppstår allerede ved 0,35 g/kg kroppsvekt/døgn.
Dette betyr ikkje at det holder for ein aktiv person, mange kostholdseksperter foreslår 1,5-3 g/kg kroppsvekt/døgn.
Ein anna måte å uttrykke proteinbehovet på er som andel av energi inntaket. Best for normalaktive mennesker er om proteiner ligger på ca 15% av kaloriinntaket.Noko høgare for atletar som oss på TF.
Aminosyrer inneholder nitrogen og når proteiner brytast ned frisettast nitrogen. Det gjere kroppen av seg med i form av nitrogenholdige stoff slik som urinstoff og ammonium. Denne utskillinga pågår fortløpande ettersom våre kropper ikkje tåler at nitrogen samlar seg i kroppen. Den vanligaste årsaken til dannelse av urinstoff økar, er når vi eter store overskudd av protein. Når protein brukes som energi kjelde følger nemlig ikkje aminogruppa med i forbrenninga, den blir istaden eit slaggprodukt for nyrene å ta seg av.
Når ein gjere berekningar av kroppens protein omsetning, måler ein inntak og utskillelse av nitrogen. positiv nitrogenbalanse får ein når inntaket er større enn uskillelsen, d.v.s når kroppen bygger opp meir protein enn den bryter ned. Det innebærer at positiv nitrogenbalanseer foreineleg med anabolism (oppbyggande). Vi ser det normalt hos voksande barn, gravide kvinner, trente voksne. Når det gjelder den siste gruppa så er det etter veldig intensive treningsperioder. "mosjonering" med 2-3 økter i veka øker ikkje proteinbehovet spesielt, og ikkje over det ein får via kosten.
Styrketrening kan føre til at muskelmassen øker eit par kg pr år, då kan det være på sin plass med proteintilskudd.
Er studier som viser at tilskudd av essensielle aminosyrer kan ha ein viss stimulerande effekt på muskelgygging, men økt mengde proteiner er heller tvilsomt. Enkelte "overskuddsprotein dietter" som enkelte driver med (over 5 g/kg kroppsvekt/døgn) fører ikkje til stimulering av muskeltilvekst. Dei (styrekløtere/vektløftere) fikk heller "slitasje symptom" fra mage-tarm, lever, nyrer og nervesystem på grunn av all den nitrogen dei utsatte seg for.
Så i din situasjon så speler fleire ting inn.
*kva type trening du utfører
*intensitet på treninga og kor ofte
*kosthold (protein, karbohydrat og fett)
* muskelmasse
* få i deg rikelig med tryptofan
Det viktigaste er korleis du sjølv kjenner deg, prøv å finn fram til kunnskapen sjølv og prøve deg fram. Er slik ein får kunnskap om emnet.
Kjøp deg protein tilskudd som ein som trener jevnt og trutt anbefaler, og ta det ca ein gang for dag (35 gram), resten handler om riktig kosthold og rikerslig med aminosyrer.
