Utdyp hva det kan føre til
nå har du mast så lenge, så nå vil jeg ikke høre "det der er for langt å lese" eller noe annet piss.
Rusvirkninger av THC.
1. Generelle rusvirkninger.
Etter røking av en vanlig rusgivende dose hasjisj, som vil representere et THC inntak på 20-25 mg, vil røkeren i løpet av de første timene oppleve en konsentrasjonssvekkelse, en følelse av avslappethet, en viss bevissthetsendring, samt hevning av stemningsleiet i form av en mild eufori. I tillegg vil de fleste merke at tidsopplevelsen endres, samt at visse sanseopplevelser subjektivt vil kunne skjerpes (f.eks opplevelse av musikk). En del motoriske ferdigheter vil reduseres under rus, reaksjonstider kan øke og hukommelse og innlæring vil svekkes. Den siste virkningen synes å kunne vedvare betydelig lenger enn følelsen av subjektiv rus, kanskje i mer enn 24 timer. Det er videre vist i en rekke forskjellige eksperimentelle studier og epidemiologiske risikostudier at personer som har røkt cannabisprodukter de nærmeste timer i forveien vil ha økt risiko for å fremkalle ulykker. Risikoøkningen etter vanlig rusgivende dose hasjisj synes å være av samme størrelsesorden (de første timer etter røking) som den man finner hos personer med blodalkoholkonsentrasjoner fra 0,5 til noe over 1 promille.
2. Risiko for avvikende (sinnssykelige) symptomer under rus.
Det foreligger rapporter om at akutt cannabisrus hos noen, enkelte ganger kan få et preg av angst, grensende mot panikk. I den forbindelse er det også registrert at cannabisbrukeren opplever forvrengninger av sanseinntrykk, blant annet opplevelsen av egen kropp. Hallusinasjoner er også rapportert i denne forbindelse. Dersom hasjisj eller andre cannabisprodukter brukes med korte tidsintervall (noen timer) over noe lengre perioder (opp til en uke) kan man se tilstander inntre med forvirring, utpreget sanseforvrengning, vrangforestillinger, opphisselse og paranoide tanker. Slike tilstander er satt i forbindelse med at høye THC konsentrasjoner finnes i kroppen og hjernen til røkeren. Slike tilstander anses å være kortvarige og vil vanligvis forsvinne når THC-nivået i blodet synker mot null (vanligvis i løpet av et par døgn) men det er rapportert at slike tilstander har vart i uker.
3. Medisinske bivirkninger under rus.
Den mest uttalte medisinske virkning som inntrer under enkeltrus er utvidelse av små blodkar og økt pulsfrekvens. Hjertet må øke sin hastighet for å opprettholde blodtrykket som elles vil synke som følge av utvidelse av blodkarene. Slike pulsøkninger kan være på opp til 50 % av normalhastigheten. Vanligvis vil dette ikke medføre noen risiko for brukeren, men det foreligger en del rapporter om alvorlige og tildels livstruende og dødelige komplikasjoner hos personer som etter alt å dømme på forhånd har hatt svekkelser i hjerte-karsystemet. Således har vi ved Statens rettstoksikologiske institutt i Oslo registrert i størrelsesorden seks dødsfall i løpet av de senere år, der den utløsende årsak etter alt å dømme har vært de akutte virkningene av THC på blodkar og hjerte. Overdosedødsfall ved inntak av store THC mengder er ikke rapportert i den mening av at man har fått lammelser av pustesenteret i hjernen eller andre livsviktige overordnede regulerende hjernesentra.
4. Risiko for omgivelser under rus.
Et spørsmål som ofte diskuteres i forbindelse med akutt påvirkning av flere rusgifter er hvorvidt de vil øke agresjonsnivået eller voldstendensen hos brukeren med risiko for andre som befinner seg i nærheten. Med hensyn til cannabis er det en utbredt oppfatning at cannabisbrukere sjelden blir voldelige eller aggressive under THC-påvirkning. Godt dokumentert kan man imidlertid ikke si at denne påstanden er. På den annen side er det få holdepunkter for at vold skal kunne oppstå selv om det kan virke som THC sammen med andre rusgifter kan lede til rusforsterkning med økte voldelige og aggressive tendenser. Dette er imidlertid heller ikke godt dokumentert.
Det har videre vært spekulert over om de relativt sjeldne, men dog forekommende tilfelle av cannabisrus med sanseforvrengninger, hallusinasjoner (se over) kan være knyttet risiko for voldsbruk under cannabispåvirkning
II Risiko for utvikling av avhengighet som følge av THC.
Det synes etter hvert godt dokumentert at gjentatt bruk av THC vil kunne lede til biologiske endringer i hjernen av samme type som sees ved bruk av andre rusgifter som leder til avhengighet. Det bør i denne sammenheng presiseres at avhengighet i medisinske sammenheng ikke er noe entydig begrep. Avhengighet kan for eksempel karakteriseres ved visse diagnostiske kriteria i medisinske diagnosesystemer. Slike diagnosesystemer åpner for at forandringer av en type hos en person kan karakteriseres som avhengighet, mens andre forandringer av en annen karakter hos en annen person også vil kunne karakteriseres som avhengighet. Felles for de forskjellige definisjoner er imidlertid at avhengighet innebærer en bruk av stoffet som medfører større eller mindre skader for brukeren, at brukeren er klar over dette men likevel ikke greier å slutte med bruken. Det foreligger en rekke undersøkelser som konkludere med at cannabisbruk ved slike definisjoner må anses å innebære risiko for avhengighetsutvikling.
Det kan videre på generelt grunnlag anføres at hos personer som har utviklet avhengighet for et hvilket som helst rusgift, vil risikoen for bruk av andre rusgifter være økt.
Hos brukere av cannabis har det vært observert en rekke forskjellige bruksmønstre. Disse kan variere fra cannabisrøking en sjelden gang, for eksempel en gang per uke eller hver fjortende dag, til bruksmønstre med bruk av cannabisstoffer flere ganger i løpet av hver eneste dag gjennom uken. De sistnevnte bruksmønstre vil det være mest nærliggende å knytte opp mot en inntrådt avhengighet.
III Kroniske skader ved gjentatt bruk av THC/hasjisj.
Hos personer som har brukt cannabis jevnlig gjennom lang tid er det så langt ikke påvist sikre strukturelle endringer i hjernen. Man har imidlertid registrert endringer i måten å tenke og resonnere på. Således er det funnet hos personer som har brukt cannabis flere ganger i uken gjennom måneder og år at de i perioden etter avsluttet cannabisbruk vil fremstå med endringer i hukommelsesfunksjon, oppmerksomhet, samt endringer i måten kompleks informasjon organiseres og integreres på. Personene kan ha vansker med oppgaver som krever høy grad av tankemessig fleksibilitet. Disse forandringene har vist seg å være mer uttalt jo lenger cannabis har vært brukt. Forandringene anses å være reversible, men dette er faktisk noe omdiskutert.
Et annet viktig spørsmål knyttet til langt tids gjentatt bruk av THC/hasjisj, er om bruken kan utløse latent sinnssykdom av schizofren type. Data bl.a. fra Sverige har gitt indikasjoner i denne retning. Mange vil hevde at bare personer med en viss disposisjon på forhånd vil kunne oppleve en slik effekt av langvarig cannabisbruk. De utløste tilstander synes å kunne være av lang varighet og vil være vanskelig å skille fra sinnssykdom som ikke har oppstått som følge av cannabisinntak.
Det er videre antatt at THC, eventuelt andre komponenter i hasjisj kan føre til helseskadelige forandringer i luftveiene med bronkitt til følge, eventuelt forstadier til forskjellige kreftformer. Det er også rapportert virkninger på immunsystemet, men disse synes noe usikre. Gjentatt bruk av hasjisj har vært knyttet til nedsatt fertilitet hos menn og til fødsel av noe for små barn i forhold til fødselsalder hos kvinner som har røkt hasjisj under graviditeten. Økt risiko for leukemi hos barn av hasjisj-røkende kvinner er også rapportert.
Sammenligning av ovennevnte virkninger av THC (hasjisj) med virkningene av alkohol, benzodiazepiner og heroin.
I Rusvirkninger.
1. Generelle rusvirkninger.
Det synes ikke å foreligge markerte vesensforskjeller mellom THC på den ene siden og benzodiazepiner, alkohol og heroin på den annen side når det gjelder generelle rusvirkninger. Rusbildet vil kunne være noe forskjellig for de forskjellige stoffene (se "ringene" ovenfor) men så sant doseringen har vært rettet mot å oppnå "et akseptabelt" rusnivå, vil virkningene stor sett være sammenlignbare for de forskjellige rusgiftene.
2. Risiko for sinnssykelige symptomer under rus.
Verken alkohol, benzodiazepiner eller heroin vil innebære noen vesentlig risiko for at det inntrer sanseforvrengninger, hallusinasjoner eller lignende under enkeltrus. I så måte vil THC innebære en større risiko sammenlignet med de tre nevnte rusgifter.
3. Medisinske bivirkninger under rus.
Av de aktuelle rusgifter vil heroin være det mest risikable i forbindelse med enkeltrus, da inntatt heroin særlig med sprøyter, men også ved røyking, vil utgjøre en betydelig risiko for overdosedød. Det samme vil være tilfellet for alkohol, men antallet overdosedødsfall her synes for tiden å være betydelig lavere enn for heroin, spesielt i relasjon til utbredelsen av rusgiftene. Benzodiazepiner synes å utgjøre den minste risiko. Med tanke på overdosedød synes benzodiazepinstoffene å være like ufarlige som THC. Benzodiazepinene vil heller ikke utgjøre noen risiko for medisinske komplikasjoner for for eksempel hjertekarsykdommer.
4. Risiko for omgivelser under rus.
Alkohol synes med den viten vi har i dag utgjøre den største risiko for virkninger av denne type for de fire rusgiftgrupper som sammenlignes. Heroin og benzodiazepiner vil, som THC, på generelt grunnlag anses å utgjøre en liten risiko, men i kombinasjoner med andre stoff og under gitte omstendigheter, på samme måte som for THC, vil de antagelig kunne utgjøre en viss risiko.
II Risiko for utvikling av avhengighet.
Av de aktuelle stoff vil man i dag anse heroin for å være det stoff med størst potensiale for avhengighetsutvikling. Videre vil man bedømme en utviklet avhengighet som følge av heroin å være langt vanskeligere å avslutte enn avhengighet av de andre stoffene. Det kan diskuteres hvilket av de tre øvrige stoff som representere størst risiko med tanke på utvikling på avhengighet, mange vil anse alkohol og THC å inneha det samme potensial, mens benzodiazepiner muligens vil ha et noe mindre risikopotensial når det gjelder avhengighetsutvikling.
III Kroniske skader ved gjentatt bruk.
Med tanke på utvikling av strukturelle hjerneorganiske skader vil alkohol utgjøre den største risikoen i de tilfeller hvor store mengder rusgift konsumeres. Ved mindre, mer sosialt akseptable inntak av alkohol, som kanskje vil være sammenligbare med rusgiftbruk av THC, heroin og benzodiazepiner, behøver ikke alkoholen å føre til markerte forandringer i hjernen. Heroin vil i liten grad føre til hjernorganiske forandringer, så sant rusgiftbrukere ikke har vært i "nær døden" situasjoner på grunn av høydosebruk av heroin i løpet av en stoffbrukskarriere. Dersom slike episoder er inntrådt, kan man få betydelig skader av sentralnervesystemet som følge av surstoffmangel over kortere eller lengre tidsrom i forbindelse med nesten overdosedødsfall. Benzodiazepiner er ikke rapportert å gi hjerneorganiske virkninger.
Med hensyn til risiko for fremkalling av sinnssykdom ved gjentatt bruk vil det være den sakkyndiges vurdering at risikoen for dette er lavere for alkohol, benzodiazepiner samt heroin, sammenlignet med THC/hasjisj.
Funksjonsforstyrrelser i sentralnervesystemet, i form av endret tenkeevne er observert både hos storbrukere av alkohol og heroin, i de aller fleste tilfeller knyttet til de situasjoner hvor bruken av disse rusgiftene har ført til strukturelle endringer i hjernen (se ovenfor). Det er videre holdepunkter for at alkoholbruk uten strukturelle endringer også vil kunne føre til endringer i tankefunksjonen ikke helt ulike det som er rapportert for THC/hasjisj (se ovenfor). Benzodiazepinbruk og heroinbruk uten strukturelle hjerneskader synes i liten grad å påvirke kognitive funksjoner og tenkeevne.
