Pumpaholic startet en ny tråd om emnet med en fyldig og godt skrevet førstepost som jeg skulle svare på -> slettet etter at han ble gjort oppmerksom på denne -> gidder ikke å ha skrevet flere linjer uten mening så poster på trass her -> selv om alt sikkert er nevnt 1000 ganger=) (-> gidder ikke lese 50 sider søppel for å sjekke)
Min synsing: De fysiologiske skadevirkningene du risikerer med hasj er nok såpass milde, sammenlignet med f.eks. alkohol, at legalisering kan forsvares på det området. (Er dog ingen fan av sammenligningen med alkohol, ett onde er mer enn nok)
Problemet er mange menneskers selvdestruktive natur og manglende evne til å kontrollere forbruk av psykisk avhengighetsskapende rusmidler som hasj.
Jeg er på mange områder tilhenger av personlig frihet så lenge det ikke går ut over andre, men i denne sammenheng tror jeg kanskje en del trenger å beskyttes mot seg selv for å forhindre mange apatiske tilværelser. Ja, mange ville sikkert klart å bruke "fornuftig," men vi har også et ansvar som medmennesker, og hvis prisen å betale for å forhindre en rekke meningsløse liv er at resten frasier seg muligheten til å handle over disk så er vel det en lav pris og betale:)
Mulig jeg er i overkant pessimistisk, men gitt et scenario der hasj f.eks. får samme aksept og benyttes i like stor grad som alkohol... Tror ikke akkurat det ville vært positivt for produktivitet, eller samfunnet generelt sett for den saks skyld.
Så kan man selvfølgelig argumentere med at hasj allerede er meget utbredt og stuerent i mange miljøer, og at legalisering kan bidra til å regulere samt sørge for at pengene går til andre enn diverse små- og storkriminelle. Jeg mener dog at loven heldigvis fortsatt er en barriere for mange.
Å benytte cannabis som legemiddel blir noe litt annet.
I forbindelse med trening så skal jeg ikke uttale meg for bombastisk, men er vel noen paralleller med alkohol; litt i ny og ne gjør neppe store skaden, tobakken er vel kanskje mer skadelig enn thc rent fysiologisk sånn sett, mens utstrakt bruk fort er uheldig, først og fremst psykisk. For en del blir jo hasj en større del av hverdagen enn det burde vært, og spiser dermed av andre aktiviteter som f.eks trening, noe som igjen kan gi motivasjonen en liten knekk.