Tenkte å poste noen kommentarer fra etpar professorer ved Universitetet i Oslo, her er det bare faktaopplysninger + at man ser at de ikke overdriver skadevirkningene. Ene kommentaren sier faktisk at skadevirkningene muligens er noe overdrevne, selv om det ikke akkurat betyr at det mangler alvorlige og dokumenterte skadevirkninger:
-Det er ikke spesielt vanlig å mene at svekket ordforråd er en bivirkning til hasjbruk. Det er imidlertid vanlig at personer som bruker mye hasj lenge, både virker mer sløvet og klarer seg dårlige sosialt, i utdannelse og i arbeid. Noen gir også inntrykk av en viss sløvhet, likegyldighet, og svekket interesse for å drøfte/snakke.
Det vi vet om THC som er det aktive stoffet i cannabis, er at det binder seg til mottakersteder på mange hjerneceller og gjennomgående er resultatet en dempning. Det vi kan påvise er svekket evne til å håndtere komplisert informasjon raskt og tendens til problemløsende atferd. Det er dessuten vist sikkert at evnen til læring er nedsatt under THC-påvirkningen samt at nedbrytingsproduktene av THC lagrer seg i fettholdig vev slik som for eksempel hjernevev. Også etter at rusen har gått over, vil disse dempende svekkende påvirkningene vare ganske lenge. Dersom en person over tid har brukt cannabis regelmessig, vil det derfor ofte være en god del han eller hun ikke har lært og/eller innarbeidet. Har dette vedvart fra ungdommen, er det ikke usannsynlig at enkelte kan få et nedsatt ordforråd.
Tidligere trodde mange at det ikke var fysiologiske abstinensfenomener etter hasjbruk. Dette skyldes to forhold. Det ene er at fenomenene kommer langsomt. Aktive nedbrytingsprodukter lagres i kroppen og skilles langsomt ut over uker, i noen tilfeller måneder. Påvirkningen minsker derfor langsomt og reaksjonene kommer tilsvarende langsomt og utydelig. I dag vet vi ganske mye om fenomenene fordi det er undersøkt med såkalte THC-antagonister. Dette er stoffer som blokkerer mottaksstedene på cellene og derfor raskt avbryter THC-virkningen.
Det andre er at de fenomenene som da kommer frem, likner på tegn på alminnelig mistrivsel og livsvansker. De vanligste er irritabilitet, dysfori (surhet, gledeløshet), ofte forstyrrelser i matlyst med kvalme eller uvelhet. Svært mange får søvnvansker. Mye av dette kan tolkes i retning av at livet oppleves vanskelig, gledesløst, irriterende og med liten mening. Mange brukere skjønner ikke at dette er abstinensplager og reagerer derfor med å tenke at livet er for vanskelig, omgivelsene er for negative, alt er for vanskelig. Dette kan selvsagt svekke viljen til å slutte. Særlig når mange typer signaler, alt fra musikk til situasjoner eller det å møte venner, kan gjenoppvekke en sterk lyst på ny tilførsel.
(Helge Waal, dr.med, Professor/leder MARIO, UiO)
-Hasj har blitt beskrevet som farligere enn det er grunnlag for, i det norske offentlige ordskiftet. Men nå ser en at pendelen svinger – mange peker på at skadevirkningene av hasj er mindre enn vi har trodd og påstått.
Omfattende bruk av hasj kan gi risiko for fysiske skader (men neppe mer enn sigaretter). Omfattende bruk av hasj kan lede til avhengighet (men i mindre grad enn de fleste andre rusmidler). Hasj kan gi akutte angst- og forvirringstilstander ("noia"). (Og mer enn tidligere, fordi dagens hasj ofte inneholder sterkere psykoaktive stoffer enn tidligere). Omfattende bruk av hasj kan sannsynligvis gi mer alvorlige psykiske lidelser (psykoser, schizofreni), hos noen få sårbare personer. Omfattende bruk av hasj kan resultere i svekket læreevne og derved medføre problemer i skole og arbeid.
Viktigst er likevel dette: Hasj vil ofte brukes i små subkulturer, i ytterkant av samfunnet. Derved vil risikoen for å sosialiseres inn i vennemiljøer med avvikende normer, kriminalitet og bruk av andre illegale rusmidler være tilstede. Men merk at det da ikke er bruken av hasj i seg selv, men de gruppene stoffet faktisk brukes i, som er nøkkelen til å forstå skadene.
(Willy Pedersen, dr.polit, Professor UiO)
