Som det har blitt nevnt tidligere her så er jo dog brothers filmene å annbefale for de som vil se fullkontakt stick-fighting. Under min "kali-kariäre" så blev det også noe sparring (pikiti tirsia. pikiti-tirsia.net) men jeg må innrömme att det ikke var vanlig. Mye av sparringen foregikk utenfor de ordinarie treningene, og var kun for de spesiellt interesserte. Da var det som regel sparring med tynne rattan kjepper, fekte hjelm og håndbeskyttelse som var normen. Noen av gutta der kjörte på ganske hardt, men det var som sagt ikke så ofte det skjedde.
På generellt grunnlag når det gjleder kali (uten å ha noe erfaring med kali sikaran) så har jeg inntrykk av att det blir lagt allt for mye vekt på "pinne vifting" framfor mer realitets baserte treningsmetoder. Når det er sagt så er kali (igjen på generellt grunnlag) å regne som de bedre når det er snakk om "dead patterns" og annet vissvass.
På en annen side så har jeg inntrykk av att gjennomtrekken i de fleste grupper er ganske höy, og att andelen nybegynnere derfor ofte er höy. Dermed blir man nödt til å legge mye vekt på basic aka "pinne-vifting"...
(Fölgende er ikke myntet mot spesifike persjoner her, så ingen trenger å skrive noen flaming motinnlegg)
Det er vel innefor kali som innefor de fleste andre kampsporter utöverene man må se på når man vil gjöre seg opp en mening om sytemet. Og let´s face it: 90% av de som driver med kampsport (meg selv inkludert) er hobby utövere som ikke har tenkt seg ut i krigen med det förste. Vi trener for å ha det göy. Noen synes 420 grader spinnkick er göy, andre liker "pinne-vifting" og noen liker å rulle rundt med svette mannfolk. Nå tillhörer jeg den siste kategorien, men jeg gidder ikke å henge meg for mye opp i att andre ikke liker det samme som meg, eller ikke trener på samme måte som meg.
La folk holde på med det de vil
