Sitter på hotel i Oslo etter en laaaang, slitsom og morsom helg i Sverige. Her kommer et lite referat sett fra et backstage-perspektiv.
Bussen med de norske deltagerne, delegater, dommere og styremedlemmer i NKF reiste fra hotel Opera kl 13:00 fredag formiddag. Vi var fremme på hotellet i Karlstad ca kl 17, akkurat tidsnok til at alle fikk sjekket inn før vi skulle på innregistreringen kl 18.
Der fikk vi det første inntrykket av en helg fyllt med mange bra uttøvere, mye kaos og ett generelt sett dårlig gjennomtenkt og gjennomført arrangement, spesielt med tanke på løsningene som var valgt for uttøverne. Det var svært trangt om plassen, og de oppsatte rommene var på ingen måte tilstrekkelig til å huse alle uttøverne. Det førte til at, bl.a. de norske utøverne valgte å legge seg like ved utstillerne, hvor det var mye støy og folk som svinset frem og tilbake. Ingen ro til de konkurrerende med andre ord. Delegatene og de som jobbet backstag fikk en vanskelig jobb med å holde orden på utøverne og tidsskjemaet. Dette fordi de måtte ligge å slappe av ett sted, smøres ett annet sted, og pumpe opp et tredje sted.....når det er sagt så vil jeg tørre å påstå at men med fordel kunne ha valgt å legge konkurransen til en annen by, hvor det kanskje hadde møtt opp "litt" mere publikum. Salen var IKKE stor men den var ikke halvfull en gang, dette kan dog skyldes dårlig informasjon og reklame for arrangementet i forkant. Jeg prøvde selv å finne informasjon på nettet i forkant av konkurransen, men det viste seg å være heller vanskelig, selv på det svenske forbundets side var det lite informasjon om tidspunkter og kjøreplan.
Lørdagen var avsatt til bygging, og de første deltagerne skulle stå på scenen allerede kl 09:00. De to norske deltagerne i classic endte opp med å måtte konkurrere i samme klasse, da det i den ene klassen kun var påmeldt 4 stk....minimum i hver klasse for å unngå sammenslåing var satt til 5 stk deltagere. Både Andre Thesen og Ronny Olsen kom, som tidligere nevnt videre til finalen, og havnet på henholdsvis 3 og 5 plass. Andre utmerket seg med å være den hardeste på scenen i denne klassen, og kunne vise frem en sylslank midje (på størrelse med Pia Marlèn
). Eneste svakheten jeg kunne se på han var en anelse smal rygg, og det er den eneste grunnen jeg kan tenke meg for at han ikke havnet høyere, for han så skikkelig flott ut, og han smilte til og med når vi ropte (ikke sant vi var flinke å rope Andre?
).
I damenes klasse var Marthe som vanlig HELT og FULLSTENDIG overlegen, og det var INGEN overraskelse at hun vant, for det var SVÆRT fortjent. Desto gøyere var det å se Margrethe på scenen. Hun hadde VIRKLIG forbedret seg siden NM, og det så ut som hun trivdes litt bedre på scenen, selv om hun var svært nervøs (fortalte hun meg). Hun virket ganske usikker på seg selv, noe hun slettes ikke trenger å være, for hun så virkelig flott ut. Jevn og fin i fysikken, uten noen store svakheter, imponerende var det også at BEGGE de to norske damene hadde merkbare striper på glutus.
Dagens beste friprogram kom heller ikke som noen overraskelse fra vår norkske versjon av "Lee Priest", Thomas Askeland, i klassen -80kg. Han hadde også forbedret seg en hel del siden NM, og kunne vise opp en kompakt fysikk uten noen spesielle svakheter. Den gutten har VIRKELIG potensiale. Jeg kunne ønske han noen kg hardere, da ville han blitt tilnærmet uslåelig på scenen. Han har en flott X-form, med ett par virkelig store armer. Når han også innehar utstrålingen og GLEDEN ved å stå på scenen, er det da også en fryd å se ham posere, både i obligatoriske, men spesielt i det frie programmet. Og det var da også det frie programmet som gav han tittelen som ”Nordisk mester”. Han hadde 2 plass i de to obligatoriske rundene, men vant det frie programmet helt suverent, og slo det svenske håpet Ali Farouk med 3 poeng. Jubelen sto i taket bland de norske tilskuerne, og akkurat da var det som om ALLE i salen var fra Norge. Håper at du neste gang stiller med den lyse parykken da Thomas.....HAHA...
I -90 kg hadde Norge 2 uttøvere med denne dagen, Daniel Stiesen, og den norske mesteren Joel Pascua. Daniel lå syk hele natten i forkant av konkurransen, og spydde som en gris, og var følgelig ganske redusert da han sto på scenen. Det var faktisk så ille at vi hadde klar en spybøtte ved siden av scenen....han var også den som var på desidert flest sammenligninger......jeg tror det var 6 eller 7 stykker på rappen. Stakkars gutt, han hadde det ikke godt der oppe. Han endte til slutt på en 6. plass, rett utenfor finalefeltet. Egentlig tror jeg han syns det var helt greit med tanke på hvor syk han var. Joel viste frem en fantastisk x-form, med enorme lår, sylslank midje og en flott rygg. Han var også den som var desidert hardest på rompa denne dagen, du kunne bruke den som vaksebrett. Joel havnet til slutt på 4. plass, plass rett utenfor pallen. Jerry Ossi fra Finland vant klassen, som han jo for så vidt pleier å gjøre.
I -100kg hadde vi med det norske håpet, Samuel Helgesen. Med en flott utstråling og et stort glis på scenen, ble han dog i slankeste laget i dette selskapet, og måtte se på finalen fra salen. Samuel er en av de morsomste å se på av byggerne på scenen, du ser at han trives der oppe, og han har det gøy. Han smiler og ler, og er en fryd å se på der oppe. Noen kg tyngre og det blir knallbra. Det morsomme var dog å se Samuel og Thomas dagen derpå, da de hadde fått spist en hel mengde mat, is, brus etc. Plutselig var ansiktene deres blitt ”litt” fyldigere, og de hadde begge nesten fått bollekinn (som to små babyer.....hehe).
Ingen norske med i tungvekten denne gangen, den ble vunnet av den danske kjempen, Kim Kold, på gode 130kg. Han stilte i sitt livs form (vil jeg tørre å påstå), og vant da også overallen. Det paradoksale er at han også lå syk forann konkurransen......han burde kanskje bli det foran hver konkurranse, for det var ingenting å utsette på formen hans denne dagen.
På søndag var det tid for fitness. Og dagen besto i EKSTREMT mye venting, mest pga en ALT FOR LANG hinderbane. Den ble løpt på alt mellom 2.53 til nesten 4 minutter av noen av jentene. Når det så er 18 gutter og 7 jenter som skal løpe, og det tar 45 minutter å både rigge den opp OG ned, ja da ble det etter MIN mening uholbart lenge å vente. Bodyfitnessjentene måtte vente i over 6 timer mellom 1. og 2. runde.....og det sier seg selv at når man er på diett, og alt man lengter etter er en varm dusj og ”litt” mat, ja da kan noen og en hver bli både forbanna og lei.
Av de norske uttøverne denne dagen, var det svært mange som utmerket seg. Den gladeste norkse utøveren denne dagen, tror jeg var Mona Hoff Solli som fikk en flott 3. plass i den høye BF-klassen. Hun hadde gjort ytterligere forbedringer siden NM og klatret på den måten forbi Ann Merethe. Det ble mange 2. og 3. plasser denne dagen, og desverre ingen nordisk mester fra Norge. Den som kom nærmest var Pia Jansson, som etter MIN mening fortjente gull denne dagen. Men det er jo dommerne som bestemmer, og denne dagen foretrakk de en hardere, større og mer muskulløs fysikk fremfor en mer harmonisk og kvinnelig fysikk. Ikke missforstå, jeg syns Carina Isaksson som vant, er kjempeflott, og viste fram en VIRKELIG flott fysikk, men MIN personlige mening er at Pia er finere totalt sett, både med tanke på utstråling og den helhetlige vurderingen av det JEG mener en BF-fysikk bør være.
Jørn Pettersen var nummer 2 i fysikkrunden i den lave AF-klassen, men falt desverre utenfor finalefeltet, etter å ha vært uheldig i hinderbanen. Glen Waksvik gjorde det bra i styrken og hinderbanen og havnet til sist på en flott 5. plass. Ken Johansen, som jo er et kjent navn i fitness, har tidligere konkurrert i Sverige. Han vant faktisk SM når han bodde i Sverige, men ble fratatt gullet da han valgte å delta på NM samme året, noe som da altså ikke er lov.....man kan ikke være svensk OG norsk på samme tid (eller hva Pia?). Ken gjorde det skarpt i styrken, hvor han hadde en 2. plass, og med en 3. plass i første fysikkrunde, ledet han faktisk med 4 poeng FØR hinderbanen. Den ble imidlertid alt for tøfft for også denne normannen. Før siste symmetrirunde lå han 1 poeng bak den svenske mesteren Anders Tengvert. Det var han som hadde vunnet første symmetrirunde, så resultatet ble, ikke overraskende, at Ken fikk en sterk 2. plass, kun 2 poeng bak vinneren, som altså ble Anders Tengvert.
Sondre Martinsen hadde en 4.plass etter første fysikkrunde, men klarte seg bra i både styrken og hinderbanen og fikk en flott 3. plass totalt sett. Personlig syns jeg Sondre fortjente å komme høyere i fysikk-runden, men det er nå MIN mening. Bjørn Reiten hadde 2. plass i fysikken, men også han var uheldig i styrken og hinderbanen, og havnet til slutt rett utenfor pallen. Her vil jeg passe på å takke Marianne for ALL hjelp med smøring backstage. På en SVÆRT hektisk dag ble hun redningen. Tusen takk Marianne, du stilte opp når det trengtes
