Mariatistel (Leverebeskyttelse)

[slogum]

Jeg har vært på fylla stort sett hver helg de 2-3 siste årene og har et relativt høyt inntak av alkohol. I tilegg er jeg også på roaccutane. Dette må jo være ganske så skadelig for kroppen og tenker da spesielt på leverskader (skrumplever)? Vet ikke så mye om dette eller hvor mye som skal til for å få det, men tenkte å være litt føre var. Derfor lurte jeg på om noen har erfaring med diverse leverbeskyttelse? Lest litt om mariatistel og vet det bla blir brukt som leverbeskyttelse under kurer med orale steroider.

OMTALE
Mariatistel virker avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og kan med stor fordel benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse. Planten brukes i dag primært til behandling av hepatitt og gulsott, samt tilstander der leveren er under belastning, enten fra infeksjon, for stort alkoholinntak eller fra kjemoterapi i forbindelse med sykdommer som kreft. Mariatistel kan avhjelpe de skader leveren har vært utsatt for ved kjemoterapi, og fremskynder rekonvalesensen etter behandlingen. Alkoholiserte personer må bruke silymarin i fire til åtte uker før man kan forvente å se tegn til reversering av leverskadene.
Ekstrakter av mariatistel har vært brukt som en antidote etter at folk ved uhell har spist fluesopp eller andre giftige sopper. Studier utført i nyere tid, sammen med erfaringer fra tradisjonell bruk av mariatistel gjennom lange tider i Europa, tilsier at stoffet silymarin i frøene kan spille en vesentlig rolle i å beskytte mot akutte leverskader på grunn av giftpåvirkninger. Etter at man de siste 40 årene har anvendt mariatistelpreparat ved forgiftninger av hvit fluesopp, har dødeligheten av slike forgiftninger blitt redusert med 80%. Det finnes ikke noen gode skolemedisinske alternativer som virker leverbeskyttende eller leveravgiftende, så bruk av mariatistel ved leversykdommer anbefales, i alle fall ved livstruende situasjoner.
Mariatistelekstrakt beskytter levercellene både direkte og indirekte. Det besitter også evnen til å regenerere leverceller som har blitt skadet, og til å beskytte mot fibrosis (bindevevsomdannelse). Silymarin, og mer spesifikt silibinin, støtter levercellene direkte ved å binde seg til utsiden av cellene og blokkerer inngangen for spesielle giftstoffer. Silymarin beskytter også levercellene ved å styrke deres antiokisdant-aktivitet. Alkoholmisbruk og virusbetinget hepatitt kan føre til skader på leverceller. Under slike forhold vil silymarin hjelpe cellene til å lage nye proteiner som er i stand til å regenerere skadede leverceller. Og det fine er at silymarinets regenerative evne virker bare på normale leverceller, og det vil på den måten ikke stimulere veksten av kreftceller.
Folk som er sensitive for mange kjemiske stoffer og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i sitt daglige inntak av kosttilskudd. Det er også registrert bedringer hos psoriasispasienter, men denne observasjonen er bare basert på enkelttilfeller. Psoriasisen hos disse pasientene syntes å være forbundet med svekket leverfunksjon etter en historie som alkoholmisbrukere, og for dem kan mariatistelekstrakt være til hjelp.
Silymarin er effektiv som hjelp til å forhindre eller lindre gallestein. Mariatistelfrø inneholder også åtte betennelseshemmende forbindelser som kan være til hjelp for å lette hudinfeksjoner og forstyrrelser som psoriasis. Nylig er det vist at stoffet silymarin har gitt lovende resultater som en diabetes-bekjemper. Silymarin er ugiftig.
Da silymarin er svært tungtoppløselig i vann kan man ikke bruke frøene til urtete, men de kan spises som de er (2-3 teskjeer tygges grundig 3 ganger daglig). Ellers anvendes de som alkoholisk tinktur eller tørr alkoholisk ekstrakt som lett lar seg standardisere. Det finnes flere ferdigpreparater på markedet. Man kan også fremstille mariatisteltinktur selv: Knust droge dekkes med 60% alkohol og står lunt i 2-3 uker, rystes en gang iblant. Siles gjennom filtrerpapir eller kaffefilter.
Mariatistel er mest brukt i Europa, men mye av frøet som omsettes kommersielt kommer fra Argentina. Planter som dyrkes langt sør inneholder mer silymarin enn planter som dyrkes i nord. Dette er vist ved å sammenligne silymarin-innholdet i planter dyrket i Tyrkia og Tyskland. Faktorer som nedbør, temperatur og den genetiske opprinnelsen av plantematerialet influerer også på innholdet av silymarin. Jo modnere frøene er desto høyere er silymarininnholdet. Av planten er det bare frøene og frøstanden som inneholder silymarin (4-6%).
Mariatistel er nå anerkjent som en kraftig antioksidant. I følge James A. Duke er den antioksidative virkningen av silymarin 10 ganger kraftigere enn av vitamin E.
For personer med leversykdommer eller for de som søker ekstra leverbeskyttelse på grunn av alkohol, medisiner eller kjemiske stoffer, bør det daglige inntaket av silymarin tilsvare 420 mg, fordelt på tre inntak gjennom dagen.
 

Innspill?

[belsebub]

Hva med å kutte ned på fylla isteden?

[Oda]

Hva med å kutte ned på fylla isteden?

Skulle akkurat til å skrive det..
drikking hver helg er jo litt mye da, selv har jeg ikke drukket på ganske mange måneder nå

[slogum]

Njaa, det skjer nok neppe med det første.

[Oda]

Ok såpass! Da kan du vel bare prøve det ut da, kan vel ikke skade? Bedre enn å få skrumplever hvertfall, selvom produktet sikkert har noen negativer det også

[slogum]

Å slutte å drikke er uaktuelt og gidder ikke å diskutere det. Var ute etter saklige innspill angående produktet. Har det noen særlig effekt eller vet noen om noen lignende bedre produkter?

[Oda]

Jeg har da ikke vært usaklig, selvom jeg ikke har noen erfaring med produktet selv! Synes det hørtes ut som et veldig kjekt produkt, vet at tanten min brukte det en liten periode men om hun ble bedre vet jeg ikke. Hun gjorde det mest for magefølelsens skyld

[Hege]

"Jeg går på fylla stort sett hver helg, å slutte å drikke er helt uaktuelt"

- meget fornuftig, og saklig sagt !

At du får noe skrumplever av helgefyll, - tvilsomt, dette er en fenomen som hører under gruppen alkoholikere til, eller folk som lider under en eller annen slags leversykdom. Men jeg mener heller ikke å bagatellisere skadevirkningen av alkohol ! Og der er også andre ting en leverskader du utsetter deg selv for.


"Alkoholskader handler ikke bare om leverskader, men om et helt spekter av potensielle helseskader beroende på hvem man er, og hvor mye og ofte man drikker. Individuelle forskjeller er store – noen skades lett.

En alkoholenhet regnes som en halv flaske pils eller et glass vin eller en drink. Alkohol opptas raskt i kroppen og kan måles som promille i blodet. Vanligvis regnes man som beruset ved 0,5 – 1 promille, sterkt beruset ved 1,5 – 2 promille og døddrukken ved 2,5 – 3 promille. Dødelig regnes som 4 promille.

- Er det ”sunnere” å drikke et glass vin hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken?

- Det er mer ”fornuftig” å drikke et glass alkoholholdig hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken, sier Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.

- Har øl, vin og brennevin samme virkning, eller er noen typer alkohol mindre helseskadelig enn andre?

- Nei, det ser ikke ut til å være forskjeller mellom øl, vin og brennevin når det gjelder helsepåvirking.

Individuelle forskjeller
Alkoholrus er avhengig av hvem du er (arvelige egenskaper, kjønn, alder), når på døgnet du drikker, hva slags stemning du er i, hvem du drikker sammen med og hvor mye du drikker.

- De individuelle forskjellene med hensyn til akutt- og langtidsvirkninger av alkohol er betydelige, sier Jørg Mørland. – Noen skades lett, andre knapt i det hele tatt, mens noen kanskje har helsefordeler av samme konsum. Vi vet ikke nok om årsakene til disse forskjellene, derfor har vi heller ikke grunnlag for å anbefale alkohol i noen spesiell form eller dose. Ca. nitti prosent av den norske befolkningen bruker alkohol, og ca. ti prosent av den voksne befolkningen vil oppleve å være alkoholavhengige i en periode av sitt liv.

- Hvem er mest utsatt for å bli alkoholavhengig?

- I prinsippet er alle som drikker alkohol utsatte for å bli alkoholavhengige.

Forandringer i lever og hjerne
- Hvilke organer er mest utsatt for alkoholskader?

- Alle organer kan skades ved høyt alkoholkonsum. Hjerne og lever er kanskje de mest følsomme organene. Det finnes et spektrum av skader fra de helt lette til de mer alvorlige - fra forbigående til varige. Stort sett er det slik at jo mer man drikker, jo mer alvorlige og langvarige skader kan man få.

Vold og ulykker
- Hvordan kan alkohol øke risikoen for vold og ulykker?

- Dette kan skje på mange måter. Viktigst er kanskje at den kritiske sansen og feilkontrollen reduseres. I tillegg kommer at alkohol påvirker koordinasjon og balanse, og svekker oppmerksomheten og evnen til å tenke fornuftig og bedømme farlige situasjoner.

Fedme og stress
- Øker alkohol risikoen for fedme?

- Alkoholholdige drikker er ganske kaloririke, ca. 100 kalorier per alkoholenhet, og mer hvis sprit er blandet med søtt blandevann. I tillegg spiser man gjerne kaloririke snacks (chips og lignende) til drinken. Overvekt øker i sin tur risikoen for flere sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes.

- Men virker ikke alkohol avstressende og får blodtrykket til å gå ned?

- Det er en vanlig oppfattning at alkohol virker avslappende, og det har vært gjort flere studier på dette, men konklusjonene er motstridende. Forskerne er imidlertid enige om at det er en klar årsakssammenheng mellom moderat alkoholinntak og høyt blodtrykk, og at blodtrykket synker om man slutter å bruke alkohol. Alkoholbruk kan øke risikoen for kariomyopati (forandring i selve hjertet).

Angst og depresjon
- Øker alkoholbruk risikoen for angst og depresjon?

- Sannsynligvis ikke hos personer med moderat forbruk, men det er overhyppighet av disse lidelsene blant alkoholmisbrukere. Når det gjelder angst, kan akutte symptomer dempes med alkohol, mens langvarig alkoholforbruk kan forsterke plagene pga. abstinenseffekten. Dermed er det lett å ende i en ond sirkel der man fortsetter å drikke for å dempe angsten som kommer fordi man drikker.

Alkohol er dårlig sovemedisin
- Mange bruker alkohol (”nightcup”) som sovemedisin, er det lurt?

- Selv små mengder alkohol kan forstyrre nattesøvnen, bl.a. ved å hemme den viktige drømmefasen, og ved at man våkner mange ganger utpå morgenkvisten.

Har man vansker med nattesøvnen, vil alkohol som oftest bare forsterke problemene."

[slogum]

"Jeg går på fylla stort sett hver helg, å slutte å drikke er helt uaktuelt"


- meget fornuftig, og saklig sagt !

Hva er usaklig med det? Jeg er en gutt på 21 år og jeg er ute på byen stort sett hver helg. I min vennekrets er ikke det så veldig unormalt.

At du får noe skrumplever av helgefyll, - tvilsomt, dette er en fenomen som hører under gruppen alkoholikere til, eller folk som lider under en eller annen slags leversykdom. Men jeg mener heller ikke å bagatellisere skadevirkningen av alkohol ! Og der er også andre ting en leverskader du utsetter deg selv for.


"Alkoholskader handler ikke bare om leverskader, men om et helt spekter av potensielle helseskader beroende på hvem man er, og hvor mye og ofte man drikker. Individuelle forskjeller er store – noen skades lett.

En alkoholenhet regnes som en halv flaske pils eller et glass vin eller en drink. Alkohol opptas raskt i kroppen og kan måles som promille i blodet. Vanligvis regnes man som beruset ved 0,5 – 1 promille, sterkt beruset ved 1,5 – 2 promille og døddrukken ved 2,5 – 3 promille. Dødelig regnes som 4 promille.

- Er det ”sunnere” å drikke et glass vin hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken?

- Det er mer ”fornuftig” å drikke et glass alkoholholdig hver dag enn å drikke seg beruset en gang i uken, sier Jørg Mørland, divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt i Oslo.

- Har øl, vin og brennevin samme virkning, eller er noen typer alkohol mindre helseskadelig enn andre?

- Nei, det ser ikke ut til å være forskjeller mellom øl, vin og brennevin når det gjelder helsepåvirking.

Individuelle forskjeller
Alkoholrus er avhengig av hvem du er (arvelige egenskaper, kjønn, alder), når på døgnet du drikker, hva slags stemning du er i, hvem du drikker sammen med og hvor mye du drikker.

- De individuelle forskjellene med hensyn til akutt- og langtidsvirkninger av alkohol er betydelige, sier Jørg Mørland. – Noen skades lett, andre knapt i det hele tatt, mens noen kanskje har helsefordeler av samme konsum. Vi vet ikke nok om årsakene til disse forskjellene, derfor har vi heller ikke grunnlag for å anbefale alkohol i noen spesiell form eller dose. Ca. nitti prosent av den norske befolkningen bruker alkohol, og ca. ti prosent av den voksne befolkningen vil oppleve å være alkoholavhengige i en periode av sitt liv.

- Hvem er mest utsatt for å bli alkoholavhengig?

- I prinsippet er alle som drikker alkohol utsatte for å bli alkoholavhengige.

Forandringer i lever og hjerne
- Hvilke organer er mest utsatt for alkoholskader?

- Alle organer kan skades ved høyt alkoholkonsum. Hjerne og lever er kanskje de mest følsomme organene. Det finnes et spektrum av skader fra de helt lette til de mer alvorlige - fra forbigående til varige. Stort sett er det slik at jo mer man drikker, jo mer alvorlige og langvarige skader kan man få.

Vold og ulykker
- Hvordan kan alkohol øke risikoen for vold og ulykker?

- Dette kan skje på mange måter. Viktigst er kanskje at den kritiske sansen og feilkontrollen reduseres. I tillegg kommer at alkohol påvirker koordinasjon og balanse, og svekker oppmerksomheten og evnen til å tenke fornuftig og bedømme farlige situasjoner.

Fedme og stress
- Øker alkohol risikoen for fedme?

- Alkoholholdige drikker er ganske kaloririke, ca. 100 kalorier per alkoholenhet, og mer hvis sprit er blandet med søtt blandevann. I tillegg spiser man gjerne kaloririke snacks (chips og lignende) til drinken. Overvekt øker i sin tur risikoen for flere sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes.

- Men virker ikke alkohol avstressende og får blodtrykket til å gå ned?

- Det er en vanlig oppfattning at alkohol virker avslappende, og det har vært gjort flere studier på dette, men konklusjonene er motstridende. Forskerne er imidlertid enige om at det er en klar årsakssammenheng mellom moderat alkoholinntak og høyt blodtrykk, og at blodtrykket synker om man slutter å bruke alkohol. Alkoholbruk kan øke risikoen for kariomyopati (forandring i selve hjertet).

Angst og depresjon
- Øker alkoholbruk risikoen for angst og depresjon?

- Sannsynligvis ikke hos personer med moderat forbruk, men det er overhyppighet av disse lidelsene blant alkoholmisbrukere. Når det gjelder angst, kan akutte symptomer dempes med alkohol, mens langvarig alkoholforbruk kan forsterke plagene pga. abstinenseffekten. Dermed er det lett å ende i en ond sirkel der man fortsetter å drikke for å dempe angsten som kommer fordi man drikker.

Alkohol er dårlig sovemedisin
- Mange bruker alkohol (”nightcup”) som sovemedisin, er det lurt?

- Selv små mengder alkohol kan forstyrre nattesøvnen, bl.a. ved å hemme den viktige drømmefasen, og ved at man våkner mange ganger utpå morgenkvisten.

Har man vansker med nattesøvnen, vil alkohol som oftest bare forsterke problemene."

Joda, er veldig klar over de potensielle skadene ved høyt alkoholinntak. Men spørsmålet mitt gikk egentlig på diverse leverbeskyttende produkter.

[MR Shotgun]

ALA kan du også bruke. det er også kraftig antioksidant som beskytter lever.

[slogum]

Må over grensa for å få tak i det ja? Hvordan er det å bestille i posten fra utlandet?

[Hege]

Det at du må drikke deg full (hver helg) for å kunne sosialisere deg med vennene dine, er jo meget synd. I tillegg drikker du såpass ofte og mye at du tydeligvis er begynt å bekymre deg for helsa di som 21 år ! Men spm. ditt her er heller hvilket leverbeskyttende preparat du kan bruke.. Beklager av å ta diskusjonen ut av sammenheng..  :

Mariatistel er det beste produktet som er å få på markedet i norge ja.

[Shortone]

Hadde egentlig tenkt til å droppe å skrive et innlegg her, men klarte ikke. Må bare beklage at det kommer enda et off topic innlegg.

Jeg vet det er veldig vanlig med fylla hver helg for en i din alder. Har hatt det sånn i årevis selv så jeg er ikke bedre. Det jeg reagerer på er at du er bekymret for helsa di og ikke er villig til å vurdere å slutte å drikke eller trappe ned på drikkingen. Jeg har som sagt levd slik selv i årevis, men jeg var aldri bekymret for helsa mi heller. Hadde jeg vært det så er jeg ganske sikker på at jeg hadde roet ned.

Blir bare litt bekymret på dine veine når alkoholen blir så viktig at du ikke er villig til å la helsa di komme forran den engang. Personlig så synes jeg dette minner mye om avhengighet. Man kan være avhengig av alkohol selv om man bare drikker på helga, det er ihvertfall min mening.

Mener ikke å være belærende, tett eller dømmende. Se heller på det som omtenksom

Mariatistel har jeg forøvrig ikke noen som helst kunnskaper om....

[Egil Skallagrimsson]

Jeg har hatt endel med narkomane og rusmisbrukere å gjøre. Der har noen av de som har jobbet med å bli nykter, brukt nattlysolje og mariatistel for å dempe noe av skadene som tablettmisbruket forårsaker for lever og systemet.

Så både steroidebrukere, pillemisbrukere og alkoholikere har nok sikekrt bra hjelp i ting som kan avhjelpe leveren.

Jeg tror på det, og den skal ikke være farlig uansett.

[slogum]

Nei er ikke bekymret for helsa mi.  Er i god form og har ingen merkbare plager av alkohol eller andre ting. Spiser og trener meget bra de 6 andre dagen e uka. Men bedre føre var ikke sant.