Ja, litt over, men bare så vidt
Referat:
Bergen - Voss 2012
Bikkjekaldt og delvis vinterbekledning 2. juni er ikke særlig bra, men det var i det minste sol og tørt. Var spent på organiseringen av årets felt etter rotet i denne gruppa i fjor. Jeg kan med en gang si at dette var noe helt annet. Proft og godt, og dyktige kapteiner spissen. Det ble kjørt kjede først på ca. 15 stk, deretter kjedelås (to ryttere som danner "bakveggen" av kjedet) og deretter "bussen" med røkla, der jeg lå som ca. nr. 6 i høyrerekka bak låsen. En taktisk god plass. Steg for steg gikk rittet slik for meg:
-Første hendelse var på Arnatveit. Ca 4 sykler før meg, i venstre rekke, smalt det, og minst en rytter gikk i bakken og over i motsatt kjørebane der det kom bil i mot. Heldigvis klarte bilen å stoppe. Ikke vet jeg hvordan jeg unngikk å smelle inn i disse selv, men plutselig var jeg oppe på fortauet og kom meg unna. Det gikk tilsynelatende bra med de forulykkede, og vi fortsatte uten dem.
-Så gikk det raskt og godt innover Skyggestrand til Trengereid, og vi lå omtrent på skjema for 5:30 der. Gulbotn opp er og blir et blodslit for meg, i dag var det intet unntak. Men kom opp uten at jeg måtte gå helt i kjelleren, og var fornøyd med det. Fortsatt var jeg med i gruppa. Ned igjen derfra drar jeg jo nytte av tyngekraften, så også det gikk greit.
-Kvamskogen opp er jo lang som pokker. Kom opp til Kvamskogen ørlitegrann bak feltet, og nå begynte jeg å bli sliten. Fikk hevet i meg et par skiver på matstasjonen før et samlet felt kjørte avgårde igjen. Ned Tokagjelet gikk det greit, med unntak av at en av oss punkterte midt inne i en av tunnelene, og var vanskelig å få øye på i mørket. Men også det gikk jo bra.
-Vel nede derfra var jeg blant de fremste, og begynte å bidra i kjedet foran da vi hadde samlet oss igjen. Var med i kjedet helt frem til Øystesebakken der jeg slet meg opp. Nå begynte jeg virkelig å merke at jeg var med i en gruppe som var i rakseste laget for meg. Fortsatt ingen krampe, men kjente nå at det begynte å tære alvorlig på kreftene. Vi var fortsatt på skjema her.
-Taktikken min var å holde feltet så lenge jeg klarte, og så slippe meg ned til et annet som kom bak. Og i Ålvikbakken var det slutt. Da var det ha det bra til feltet og jeg ble liggende alene og vente på neste felt. Det varte og rakk, og to felt suste forbi mellom Ålvik og Kvanndal i en fart jeg ikke hadde nubbesjangs til å henge meg på. Fortsatt alene begynte det nå å tære på psyken. Men så kom jo Kvandal med matstasjon.
-Der ventet den ene kapteinen sammen med 5 - 6 andre som også hadde måtte slippe feltet, og jeg syklet ut fra Kvanndal sammen med dem. Jadda. Det holdt i 5 km, så kom Granvinbakken, og det var atter en gang meg alene.
-Mellom Granvin og Skjervet gikk det litt greiere. Lå jevnt over 30 km/t alene (opp mot 40 på det meste) uten at det var særlig tungt, men kjente jo at kroppen kjørte på reservetanken sin nå.
-Skjervet. Huff. Min "hvite hval" Skjervet. Som skapt for folk som er lette i kroppen og har god utholdenhet. For meg betød det å gå av sykkelen et par ganger for å riste litt løs. Hadde fått et vidundermiddel mot krampe av en sponsor før rittet som jeg tok like før Skjervet kom, så også her holdt krampa seg unna. Men fy flate så tungt. Kom meg opp på sykkelen igjen etter noen titalls meter gående og var i alle fall syklende forbi kameraene...
Det gikk i rundt 9 km/t på toppen på ren viljestyrke.
-På toppen av Skjervet stiger det fortsatt litt i et par-tre km i en slak bakke før det bikker over toppen og det går nedover mot Voss. Her pleier jeg å ha god fart, og om jeg skulle nå mitt store mål om å klare det på under 6 timer, måtte jeg klare stor fart her. Da kom dagens nådestøt fra moder natur. En vegg av motvind!
Skjønte da at det var sjanseløst, men gjorde alt jeg kunne og kjørte på med det jeg måtte ha igjen under kjelleren min. Kom inn på 6:02, noe som er ny pers.
Traff godt med bekledning, væskeinntak og egentlig næring også. Fikk bare ned gel og væske på sykkelen, energibarene ville ikke la seg tygge. Men fikk litt mat på stasjonene, og følte egentlig aldri at det var lite næring som gjorde meg tom. Pulsklokka bekreftet det. En snittpuls på 83% over 6 timer er meget høy intensitet, så jeg kan vel si at jeg gav det jeg hadde. Så da må jeg jo egentlig være godt fornøyd
Det blir vel et nytt forsøk neste år. For i år tenke jeg aldri tanken om "aldri mer" som jeg gjorde etter fiaskotaktikken i fjor. Og da håper jeg på mer treningstid og mindre vintertemperaturer!
Nå: Øl og pizza!
Tid: 6t 02min.
Distanse: 162,0 km.
Snittfart: 26,8 km/h
Maxfart: 66,9 km/h
Puls snitt/max: 162(83%)/186(95%)
Km-status: 1268,0
