Hehe, motvind = ekstra trening! På den annen side, har jeg jo erfart at disse lavintensive turene som man hovedsakelig bør trene om man skal bli en god syklist, slett ikke alltid er så lette å gjennomføre. Er det motvind, spretter pulsen i været, er det bakker spretter pulsen i været, og: Er det medvind eller nedoverbakker spretter også pulsen i været av 2 grunner: 1. Adrenalinkicket når farta blir himla høy. 2. Man tråkker litt ekstra på for å virkelig ha god fart ut over flaten eller inn i neste oppoverbakke.
Dette er vel en av grunnene til at jeg ikke er med i noen sykkelklubb. Den kommunikasjonen mellom hjernen, pulsklokka og hjertet svikter totalt!
Hjernens "gode" side sier: "Nå bør du lytte til pulsklokka og ta det med ro. Det er langt igjen og du skal holde hele veien". Den "onde" siden sier: "Kom igjen! Hva pokker er vitsen med å drøle avgårde når du har så mye mer på lager! Du KAN jo sykle fortere, så bare kom igjen!"
Som regel vinner den "onde" siden.
Sauda-elg jaktingen høres lite gunstig ut... Man tager en sikkert flott tur, for å så knerte en elg som man må drasse med seg hele veien tilbake. Og når den skal spises, er kjøttet så himla seigt grunnet alle bakkene at det blir det rene skjære tyggemaraton ut av det!
Fordelen er jo at når pulsen din er høy av all opp-og-ned gåingen er elgen et såpass stort dyr, at du fortsatt kan klare å treffe den med børsa til tross for all skjelvingen.