Jeg har ikke lest alle svarene. Så vet du/dere det.
Pumping Irony;
hva gjør en handling meningsfull?
Hvis du tenker etter, er svært lite direkte meningsfullt - sett i den store sammenhengen.
Du kan selvsagt se dette fra mange sider, men èn av grunnene til at jeg finner en aktivitet meningsfull, er lyst/glede i forbindelse med dette.
Jeg har lyst til å gjøre en bestemt ting - f.eks. å løfte vekter - og dette holder faktisk for meg.
Det er fint å gjøre nyttige ting, men man kan rett og slett ikke redde barna i Afrika døgnet rundt.
Enkelte ting må man få gjøre for seg selv, og bare det.
Du sier at fokusering på utseende byr deg imot - vel, jeg ville nok gått andre veier for å finne min fanesak hva gjelder nettopp dette.
Prinsippet om trene og spise sunt - for så å bygge muskler - det ser jeg ingenting usunt i.
Det er verre når det går andre veien - som f.eks. i "modell-verdenen".
Kroppsbygging har et sunt fokus, så lenge du holder deg "ren".
"Idrett skal være primitivt" er så klart et utrolig subjektivt utsagn, og seriøsiteten blir jo deretter.
Hva du selv fascineres av, er uinteressant i en debatt som dette.
Kroppsbygging handler ikke om å tilfredsstille et "sykt" og "usunt" kroppsideal, nei.
Det finnes ekstreme i alle leire, og du kan ikke dermed kalle hele gjengen for "psyke" av den grunn.
Noen tar av, i en usunn retning.
Det betyr ikke at det er noe feil med idretten i seg selv.
Kroppsbyggere kan selvsagt utvikle en sykdom som går ut på det "omvendte" av spiseforstyrrelser, men dette har altså ingenting med kroppsbygging i seg selv.
Det handler om utøvere som ikke kjenner grensene sine.
