jeg vil da ikke anbefale tkd ..
men men!
det jeg vil si er at funksjonalitet er et stikkord i det meste jeg driver med.. valg av operativsystem, valg av kampsport, valg av studie, valg av styrketreningsmetoder osv.. hvis man først skal gjøre noe, så synes jeg funksjonalitet er mye viktigere enn ting som visulle effekter og liknende.
så om vi skal prøve å analysere forskjellige kampsporter litt seriøst.. se på formål og praktisk utførelse av disse mål.
taekwondo: en ganske ny kampsport hvis vi ser stort på det, navnet taekwon-do kom på 50-tallet, skilte seg fort i to forskjellige leire som strides (og har vært ganske fiendtlige) om navnet "original" taekwondo og liknende. WTF tkd ble fort veldig sportsorientert og fokus på mønster (som også er rimelig meningsløst i mine øyne) minsket, den tiden som i de fleste klubber blir brukt på ting som selvforsvar, bakkekamp, trening mot våpen og slikt er forsvinnende liten. Problemet her er i mine øyne at pragmatikken forsvinner, den sparringen (de fleste klubber bruker 70-80% av tiden på..) er dysfunksjonell i alle henseender som kan kalles realistiske.. høye spark, minimal bruk av slag, ingen slag mot hodet, bruk av overdreven beskyttelse. Alt dette fører til at du 1) lærer deg et bevegelsesmønster som er farlig. 2) ikke venner deg til å få juling, ergo får uvaner som er langtfra trygge ute på gata, 3)du er 100% usikker når det gjelder slag mot hodet. 4) du har aldri merket et lavt spark, knær eller albuer og aner ikke hva du må gjøre.
man kan gjerne argumentere med at disse klubbene har egne selvforsvarstreninger, men rent praktisk så gjennomføres dette svært sjeldent, og da særdeles mangelfullt.
ITF (som er den stilarten don corleone predikerer) var den andre grenen, her var fokuset på idrett mindre, og fokus på tradisjonelle ting som mønster, arrangert sparring og liknende større. Her synes jeg fortsatt at mye mangler. Fullkontakt sparring er no-no, spark under beltet skjer aldri, bakkekamp og/eller forsvar mot forsøk på å bli tatt ned finnes ikke ( i praktisk betydning.. det blir ofte gjort forsøk, men sjeldent realistiske..). Mange mener at mønster er en fin måte å trene realistisk på, det er jeg 100% uenig i. Mønster lærer deg statiske og predefinerte bevegelser.
http://www.shootfightingstockholm.com/articles/articles.asp?ID=2 <-- en veldig fin artikkel om dette.
linjegymnastikk er også meningsløst.. du blir ikke vant til å treffe et mål, du vet ikke hvordan det kjennes ut.. jeg har sett tkd-folk som har tryna når de faktisk har truffet noe når de sparka.. det er skummelt.
så her er noe av de samme objeksjonene: du mangler lave spark, albuer, knær, bakkekamp/forsvar mot bakkekamp.. noe som er særdeles lite smart om du vil være litt komplett. noe jeg synes er rett og slett farlig er den holdningen mange instruktører har til det ansvaret de faktisk innehar. De arrangerer kniv-forsvarskurs.. uten å ha den minste aning om hva de snakker om.. lærer ut teknikker som kan få deg drept ute på gata.. dette synes jeg er misbruk av tillit! jeg sier ikke alle gjør dette... men noen klubber har hatt denne tendensen.. og det gjelder forøvrig teknikker generelt.
bjj:
brazilian jiu jitsu blir utrolig mye hypa opp nå til dags.. men da glemmer folk endel viktige ting.. vil du ned på bakken i en barfight? nei.. det vil du ikke, en ting er når du faktisk _blir_ Tatt ned, uten at du vil det, da er det viktig å kunne nok bakkekamp til å kunne forsvare deg, og å komme opp... men vil du med vilje gå ned på bakken? nei.. du mister totalt oversikt.. det kan være glasskår, hard asfalt.. (de som har prøvd å grapple på asfalt vet at det ikke er særlig behagelig..).. og hvis vedkommende du sloss med har venner, så er du utrolig sårbar på bakken. Sett at fyren som skal ta deg har en kniv? hva hjelper det deg at du har han i en triangle da? han har jo alle muligheter til å kutte pulsårene dine.. han kan bite deg i skrittet.. alle slike ting blir fort litt farlige hvis du ikke tenker på det.. det bjj er gode på, er realistisk trening på det de faktisk gjør.. ingen gjør bakkekampaspektet mye bedre enn dem.. det de mangler, er en litt realistisk touch, MEN.. det du får er en utrolig god base.. der du kan legge på forsvar mot forskjellige våpen og angrep senere, så bjj er å anbefale, men ikke alene.. og ikke uten å tenke litt.
judo/vanlig jiu jitsu:
begrenset trening med slag.. bakkekamp på asfalt? (se bjj)
Krav Maga: her har du realistisk trening fra dag en. Ingen unyttige mønstre, akrobatiske bevegelser som kun ser bra ut, uten å fungere.. pragmatikk i førersetet. du lærer forsvar mot vanlige teknikker, rollespill brukes ofte for å gjøre treningen mer realistisk.. trening utendørs, trening i mørket, trening under påvirkning av alkohol.. fokus på grovmotoriske bevegelser som faktisk fungerer når du har panikk, korte kombinasjoner.. 3-4 bevegelser.. som faktisk fungerer når tunnellsynet slår inn..
thaiboxing: veldig godt stand-up/striking sport. (legg merke til.. sport).. her har du forsvar mot knær, albuer, lave spark, harde slag.. og bruk av disse.. det eneste man kan synes litt mangelfullt her, er forsvar mot nedtagninger og bakkekamp generelt. det mangler også trening i realistiske omgivelser, trening mot våpen.. osv. mange synes de får et veldig godt utbytte av å kombinere bjj og thai, noe jeg forsåvidt kan si meg enig i.
(to be continued...)
