Hva styrer genene?

[anon30]

Hej og hoppesann!

Lurer på en ting her.. Enkelte har jo mye bedre gener enn andre for å bli stor og sterk, men hva nøyaktig er det egentlig som styres av genene? Og som ikke kan forandres med doping?

Jeg tenker mest på de største av de største nå. Når man tar maksimalt med veksthormoner, steroider osv., hva er det igjen da, som skiller kroppsbyggerne genetisk?

[nWe]

Gener kan vel ikke forandres med doping. . .

[UpAndComming]

Jeg tenker mest på de største av de største nå. Når man tar maksimalt med veksthormoner, steroider osv., hva er det igjen da, som skiller kroppsbyggerne genetisk?

Det er genene som gjør dette.

Tro meg, men du ville bli overrasket over hvor mange som faktisk bruker/har brukt AAS en eller annen gang, for det er virkelig mange. Men hvor mange VIRKELIG store ser du f.eks. der du trener ?

Gener er det som avgjør alt når ting skal gjøres opp, så enkelt er det. Den vanlige Ola Dunk vil aldri bli som Coleman uansett hvordan han velger å trene og med tripple doser doping av ulike slag i forhold til Coleman selv. Akkurat på samme måte som du neppe vil være i stand til å løpe 800 kjappere enn Rodal gjorde - uansett hvor mye du måtte dope deg og hvordan du velger å trene. Gener styrer, og du får kjefte på foreldrene dine om du ikke er fornøyd...

[JanB Diddl etc]

KONGEN AV GENEMASKINEN!!!!

[anon30]

Okei, da klarner det.

Har bare lest at veksthormon kan øke antall muskelfiber, og at hvor mye muskler vi kan ha bestemmes ut ifra testosteronnivåer osv..

Hva er det kroppene til Coleman og gjengen gjør så bra, i forhold til andre?

[nWe]

De har GODE GENER

[anon30]

Men hva GJØR de gode genene?

Gener kan vel ikke forandres med doping. . .

Veksthormoner er super-anabolt, og blir brukt av de største av de største. Det er et av de to eneste stoffene som kan kurere dårlige gener. Det er mange myter rundt bruk av veksthormoner, og vi skal også prøve å avlive noen av dem her.

Er det det maksimalet antallet muskelfiber som gjør de så spesielle? Er det at de legger på seg muskler så lett (i så fall, hva er det som gjør at de gjør det..?)? At de har så mange raske muskelfiber? Opplys meg. ^^

[Trib]

Du vil nok ikke kunne øke IQ-en din betraktelig ved å lese alle bøkene i verden. Selv om du vil kunne bli "smartere", og tilegne deg mer kunnskap.
På samme måte vil du nok heller ikke kunne bli verdens største eller sterkeste mann, hvis du ikke har de rette forutsetningene for dette. Du kan allikevel komme langt på vei, ved riktig trening og kosthold. Men det er altså her genene kommer inn.

Akkurat det å slå tiden til Vebjørn er nok lettere å oppnå ved å dope seg, enn å danke ut en utøver i en idrett der alle doper seg? (les: Coleman)
Forutsatt at Rodal ikke var dopet selv da?

Hva genene angår så går det, etter min viten i alle fall, på type muskelfiber kroppen innehar. Det finnes såkalte raske og seine muskelfiber. Disse deles inn i gruppe 1 og 2.
Gruppe 2b er en såkalt rask type muskelfiber, dette er muskelfiberene for powerfolket.
Raske muskelfibre har en høy anaerob kapasitet, noe som igjen gjør at de tåler trening der musklene ikke får oksygen.

Så har man de seine, gruppe 1. Disse er for sånne som Vebjørn Rodal, og fungerer best med tilgang på oksygen ved en såkalt aerob trening. Dette vil si den form for trening der musklene hele tiden får nok oksygen. Noe som også påvirkes av blodets tykkelse og evne til å transportere røde blodlegemer (som inneholder oksygen?).

Menn har f. eks. tykkere blod enn kvinner, noe som igjen gir bedre transport av disse røde blodlegemene som vi liker så godt, ut til musklene, fra hjertet, som også er av betydning. Hvor mye blod hjertet klarer å transportere per slag osv. Derav lav hvilepuls hos bra trente kondisjonsutøvere?
De fleste organene spiller vel inn på en eller annen måte, og disse er forskjellige fra person til person.

Det finnes også en gruppe 2a, som er en slags blanding. Det sies at disse muskelfiberene kan går over fra en rask-sein kombo, til en permanent rask eller sein. Fibrene i gruppe 1 og gruppe 2b kan ikke forandre tilstand. Disse er permanente. Men begge typene fungerer ved anaerob og aerob trening, den ene er bare dårligere enn den andre, osv..

Betegnelsen rask og sein kan man ta som en indikator på hvor lang tid fibrene tar på å bli utmattet. Raske blir fort trøtte, mens de seine holder en stund.
En sprinter vil også har god nytte av de raske, som kan kalles den eksplosive typen. Der påser man ut poweren med en gang, mens de seine gjerne holder noen runder rundt vannet.

Det er altså kombinasjon og sammensetning av disse, kombinert med alt annet tenkelig og utenkelig som skiller en genetisk "perfekt" bodybuilder, sprinter etc, fra en slappfisk..


Det er bare å rette på meg. Dette gikk litt fort, og inneholder sikkert flere vesentlige feil.
En del gikk også på sunn fornuft, i den grad det finne.
Men håper det kan gi et visst intrykk av hva som spiller inn..

[anon30]

Det svaret skulle du gjerne fått to honnører for, om det var mulig.

Hadde vært interessant og fått vite om andre faktorer også, om noen vet.

[eirikNe]

Men hva GJØR de gode genene?



Er det det maksimalet antallet muskelfiber som gjør de så spesielle? Er det at de legger på seg muskler så lett (i så fall, hva er det som gjør at de gjør det..?)? At de har så mange raske muskelfiber? Opplys meg. ^^

Du vil nok ikke kunne øke IQ-en din betraktelig ved å lese alle bøkene i verden. Selv om du vil kunne bli "smartere", og tilegne deg mer kunnskap.
På samme måte vil du nok heller ikke kunne bli verdens største eller sterkeste mann, hvis du ikke har de rette forutsetningene for dette. Du kan allikevel komme langt på vei, ved riktig trening og kosthold. Men det er altså her genene kommer inn.

Akkurat det å slå tiden til Vebjørn er nok lettere å oppnå ved å dope seg, enn å danke ut en utøver i en idrett der alle doper seg? (les: Coleman)
Forutsatt at Rodal ikke var dopet selv da?

Hva genene angår så går det, etter min viten i alle fall, på type muskelfiber kroppen innehar. Det finnes såkalte raske og seine muskelfiber. Disse deles inn i gruppe 1 og 2.
Gruppe 2b er en såkalt rask type muskelfiber, dette er muskelfiberene for powerfolket.
Raske muskelfibre har en høy anaerob kapasitet, noe som igjen gjør at de tåler trening der musklene ikke får oksygen.

Så har man de seine, gruppe 1. Disse er for sånne som Vebjørn Rodal, og fungerer best med tilgang på oksygen ved en såkalt aerob trening. Dette vil si den form for trening der musklene hele tiden får nok oksygen. Noe som også påvirkes av blodets tykkelse og evne til å transportere røde blodlegemer (som inneholder oksygen?).

Menn har f. eks. tykkere blod enn kvinner, noe som igjen gir bedre transport av disse røde blodlegemene som vi liker så godt, ut til musklene, fra hjertet, som også er av betydning. Hvor mye blod hjertet klarer å transportere per slag osv. Derav lav hvilepuls hos bra trente kondisjonsutøvere?
De fleste organene spiller vel inn på en eller annen måte, og disse er forskjellige fra person til person.

Det finnes også en gruppe 2a, som er en slags blanding. Det sies at disse muskelfiberene kan går over fra en rask-sein kombo, til en permanent rask eller sein. Fibrene i gruppe 1 og gruppe 2b kan ikke forandre tilstand. Disse er permanente. Men begge typene fungerer ved anaerob og aerob trening, den ene er bare dårligere enn den andre, osv..

Betegnelsen rask og sein kan man ta som en indikator på hvor lang tid fibrene tar på å bli utmattet. Raske blir fort trøtte, mens de seine holder en stund.
En sprinter vil også har god nytte av de raske, som kan kalles den eksplosive typen. Der påser man ut poweren med en gang, mens de seine gjerne holder noen runder rundt vannet.

Det er altså kombinasjon og sammensetning av disse, kombinert med alt annet tenkelig og utenkelig som skiller en genetisk "perfekt" bodybuilder, sprinter etc, fra en slappfisk..


Det er bare å rette på meg. Dette gikk litt fort, og inneholder sikkert flere vesentlige feil.
En del gikk også på sunn fornuft, i den grad det finne.
Men håper det kan gi et visst intrykk av hva som spiller inn..

Mykje rett i det du seier. Men er viktig å påpeike at alle personar har innslag av alle typar muskelfibrar. Forskning på muskelfibertypar blei i byrjinga gjort på rotter. Der fann ein tre hovudtypar (1 2a og 2b). I seinare tid har det vist seg at 2b hos rotter, ikkje tilsvarar dei raskaste/sterkaste/minst uthaldande muskelfibrane hos menneske. Derfor kallar ein desse fibrane 2x hos menneske, som har eigenskapar som ligg ein plass mellom 2a og 2b. Desse 2x fibrane har paradoksalt nok ein tendens til å endre eigenskap dersom dei vert belasta over tid, og endar opp med eigenskapane som 2a har. I tillegg trur ein type 1 ved varig styrkettrening også endrar seg slik at ogsp desse får eigenskapar som 2a har. Fibertypane samlar seg paradoksalt nok ved 2a, og ikkje 2x ved styrktrening. Dersom ein har avbrekk i treninga, kan desse endringane reversera seg.
Det er heller usikkert om ein ved uthaldstrening, kan utvikle eit større innslag av type 1, ved konvertering frå 2a og 2x.

Antal muskelfibrar

Ein anntek at kan oppnå hyperplasi(fleire fibrar) dersom ein har klart å oppnå det maksimale tverrsnittet ein kan få pr. muskelfiber. Ved dette stadiet er det sannsynleg at fibrane kan dela seg i to. Ein kan moglegeins også oppnå hyperplasi ved at satelittcellene deler seg og smeltar saman til nye muskelfibrar, eks vis ved skade på muskulaturen.

Genane styrer jo også i stor grad kvar muskelutspring og muskelfeste vil havne på knoklane. Dette er med å avgjere kor mykje dreiemoment ein kan skape over eit ledd som akse. Eit eksempel kan vere: dess lengre nede på underarmen biceps er festa, dess betre forusetningar har du for å løfte tungt i bicepscurl.

Vidare kan ein tenkje seg at naturleg høg produksjon av veksthormona(testoteron, GH(styrer tilstrauminga av aminosyrer og til muskulatur og aukar hastigheita på proteinsyntesen),IGF-1 og IGF2

[anon30]

Fint at det kommer noen med seriøse svar.

Vidare kan ein tenkje seg at naturleg høg produksjon av veksthormona(testoteron, GH(styrer tilstrauminga av aminosyrer og til muskulatur og aukar hastigheita på proteinsyntesen),IGF-1 og IGF2

Om en har naturlig høy produksjon eller ikke, spiller vel liten rolle når man doper seg i så ekstreme mengder?

[eirikNe]

Nei, tenkte ut frå at alle stilte på like vilkår.

[anon30]

Skjønte nesten det.

Om jeg nå skulle inntatt ekstreme mengder veksthormon, steroider, insulin og hele pakka, samtidig som jeg spiste som en hest, trente bra osvosv. Hva er det som da gjør at jeg alikevel aldri ville nærmet meg Coleman? Kun fordelingen min av muskelfibre?

(Dette er et hypotetisk spørsmål altså )

[Gen-i-alt]

Roofle: Har du noen gang sett en Belgian blue?

*menneskeavl anyone* Huh... no?

-The only one insane enough!! 


klartekst: Nei, det er ikke heeeelt det samme, men illustrer da et poeng

[eirikNe]

Eg kan jo anta, utan at eg veit dette, at enkelte kan ha ein svakheit i Z-bånda mellom sarkomerane, og så leis ha ein betre evne/forutsetning til å auke antal myofibrillar og såleis oppnå større tverrsnitt.