Skrevet av Emne: Sirkulasjonssystemet, for spesielt intereserte  (Lest 10164 ganger)

Utlogget Laffy

  • Aktivt medlem
  • ***
  • Innlegg: 100
  • Honnør: 3
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 100

Sirkulasjonssystemet, for spesielt intereserte
« : 23. juni 2007, 18:35 »
Som nevnt i et annet innlegg lager jeg små "skoleoppgaver" for meg selv om forskjellige emner innen kropp/ernæring o.l. for egen læring. Publiserer de her hvis andre er interesert.

Konstruktiv kritikk er alltid velkommen Smiley

Sirkulasjonssystemet

Sirkulasjonssystemet, eller det kardiovaskulære system, har som oppgave å sirkulere blodet rundt i kroppen sånn at blodet kan utføre sine oppgaver i hele kroppen.

Blodet

Blod er et bindevev, men i motsetning til andre bindevev har ikke blodet en fast form. Alle blodcellene befinner seg inni en væske kalt plasma, plasma er hovedsakelig vann (90%) men består av opptil 100 andre oppløste stoffer som har forskjellige funksjoner. Plasmaet utgjør ca. 55% av blodet. Plasma inneholder billioner av blodceller.
•   Røde blodceller/blodlegemer – Utgjør rundt 44% av blodet og disse cellene kalles erytrocytter.  De røde blodcellenes oppgaver er å frakte oksygen rundt til vevene i kroppen og å frakte tilbake karbondioksid (avfallsstoff fra celler). Røde blodceller ser ut som en slags frisbee med fyll. Selve utsiden av ”frisbeen” kalles cellemembran. Cellemembranen består blant annet av proteiner som lager ”vannporer” som sørger for at stoffer kan passere. De røde blodcellene er de eneste cellene i kroppen som ikke har en kjerne, men de er fylt med hemoglobin, som er bygd opp av protein og jern og er det som frakter oksygenet. Hver røde blodcelle inneholder 250 millioner hemoglobinmolekyler, og kan frakte 1 milliard oksygenmolekyler. En rød blodcelle er fullt utviklet etter 5 dager og har en levetid på 120 dager.
•   Hvite blodceller/blodlegemer – Også kalt leukocytter, er en mobil forsvarsstyrke som søker etter bakterier eller innvendige fiender som ondartete celler (forårsaker kreft). De hvite blodcellene er i klart mindretall i forhold til de røde (1 til 700), men til gjengjeld er de mye større og inneholder en cellekjerne. Når de hvite blodcellene finner en ”uønsket gjest” i kroppen sluker de den eller skiller ut et antistoff som skal sette fienden ute av spille og deretter avlives. De hvite blodcellene kan deles inn i to undergrupper.
o   Granulocytter som har granuler (små korn) i cytoplasmaet. Den mest utbredte hvite blodcellen er granulocytt og kalles nøytrofil.
o   Agranulocytter som ikke har granuler.
•   Blodplater – Trombocytter, er små cellebiter som har som hovedoppgave å lege sår (såkalt hemostase). Dette skjer i tre faser.
o   Den ødelagte blodåren frigjør kjemiske stoffer som skal gjøre at man mister blodet saktere, dette skjer ved at blodåren blir trangere og blodet renner langsommere.
o   Blodplater samler seg og danner en provisorisk (midlertidig) propp.
o   Til slutt koagulerer blodet og det er nå god tid for å la nytt vev vokse fram og lage en varig forsegling.
Hvite blodceller og blodplater utgjør mindre enn en prosent av selve blodet. I tillegg til blodets nevnte oppgaver har det også som oppgave å holde en jevn temperatur (37 °C) i hele kroppen. Blodcellene dannes i beinmargen, og alle typene utvikler seg i utgangspunktet fra samme type celle (stamcellen blodcellespirer (hemocytoblaster), men hver celle følger sin egen utviklingsplan. Vi kan skille mellom forskjellige typer blodtyper hos mennesker, det forskjellen består i noen proteiner og sukkerarter i cellemembranen til de røde blodcellene. Forskjellen i sukkerarter hos mennesker er det mest kjente og kalles ABO-systemet, da er det mulig å ha blodtype A,B,O eller AB. Cirka halvparten i Norge har blodtype A. Vi skiller også blodtyper ved rhesus-systemet som forteller oss om man har D-proteinet eller ikke, enten er man da D÷ eller D+, de fleste i Norge er D+. Et gjennomsnittsmenneske har 5 liter blod.

Hjertet og blodåresystemet

Hjertet er en kraftig hul muskel som ved hjelp av rytmiske sammentrekninger pumper blodet rundt i kroppen. Hjertet er så kraftig at det kan pumpe alt blodet i kroppen (5 liter) rundt en gang i minuttet. Hjertet slår i gjennomsnitt 70 ganger i minuttet (også kjent som puls eller hjertefrekvens), men dette er individuelt og godt trente personer har som oftest større slagvolum (volum blod som pumpes per hjerteslag) og derfor lavere hjertefrekvens. Dette øker for eksempel også ved fysisk aktivitet og minuttvolum (MV, volum blod som pumpes per minutt, SV*HF=MV) kan øke fra 5 l/min (hviletilstand) til 20-25 l/min ved fysisk aktivitet.

Hjertet er delt inn i en høyre og en venstre side og i fire rom, høyre og venstre forkammer(atrium) og høyre og venstre hjertekammer(ventrikkel). Vi skiller mellom det store og det lille kretsløpet når blod fraktes. De tre forskjellige typene blodårer det er snakk om er arterier (fører blod ut fra hjertet), vener (fører blod til hjertet) og kappilærer (som er forbindelsen mellom arteriene og venene.

•   Det store kretsløpet – Her går nærings- og oksygenrikt blod (arterielt blod) ut fra venstre hjertekammer og tilbake i høyre forkammer. Når blodet pumpes ut pumpes det gjennom arterier, da er blodet arterielt. Når blodet skal pumpes tilbake fra organene fraktes det via vener, da er blodet venøst (nærings- og oksygenfattig, inneholder karbondioksid (avfallstoff)).
•   Det lille kretsløpet – Da fraktes venøst (altså brukt) blod til lungene for å renses. Denne gangen fraktes det brukte blodet gjennom arterier og det klare blodet gjennom vener. Det lille kretsløpet starter i høyre forkammer og går tilbake til venstre forkammer.

Hjertet har også forskjellige klaffer som skal frakte blodet mellom forkammerne og hjertekammerne uten at noe fraktes feil vei (enveiskjørt altså). Hjertet har seilklaffer mellom forkammer og hjertekammer og lommeklaffer som frakter blodet fra hjertekammerne til arteriene. Hjertet har to typer konstraksjonsfaser (sammentrekningsfaser).
•   Diastole – Der hjertet fylles med blod.
•   Systole – Der hjertet tømmes for blod. Blodet i systolen blir sendt ut ved vesentlig høyere trykk.
Innsiden av hjertet består av glatt muskulatur, det vil si at vi ikke kan styre muskelen selv.

Kilder:
Boken ”Menneskekroppen” av Richard Walker
http://no.wikipedia.org/wiki/Hjerte
http://no.wikipedia.org/wiki/Blodcelle
http://www.blodbanken-oslo.no/fakta/blodtype.html
http://www.uib.no/med/avd/miapr/arvid/MOD2_2001/Eli_Anne/eag_1_sirk_hjerte_intro.pdf
www-lu.hive.no/team/t06fd/documents/SAMLEKOMP2KROPPEN.doc

I smile because I have no idea whats going on...

Gå til:  

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!