Hehe.. Kansje jeg burde det. Men folk som har lavt blodsukker og som også er utdannet innen kosthold har fortalt meg at de må ha flere måltider ellers "går de i bakken". Og med dette så ville jeg bare si at flere måltider har vel ingen slike ulemper. altså ikke alle kan spise få og store måltider, men alle kan spise mange små.
Jeg forstår ikke resonnementet ditt hvis jeg skal være ærlig. Det er vel ingen som er ute etter å kore en "vinner"-metode som er best for alle, og som alle burde følge? Begge "metodene" har jo fordeler og ulemper. Å spise ofte er jo f.eks mer påfristende for tennene.
Ang. blodsukker så er det heller ikke så at det bare synker og synker fordi man ikke spiser noe. Hvis det går lenge mellom måltidene så synker blodsukkeret først ettersom blodet ikke får noen påfylling av glukose (sukker) fra tynntarmscellene hvor maten du spist behandles, men dette trigger bukspyttkjertelen at utsondre glukagon som påvirker leveren og musklene til å gi ifra seg litt av den glukose de har lagret (i form av glykogen) til blodet, og voilà: blodsukkeret stabiliseres.
Helt enig!
I de riktig gamle dage, før man lærte seg hvordan man lagrer diverse matvarer og slikt, så vil jeg tro svært mange spiste etter et velkjent kroppsbygger-bulkeopplegg: "The SeeFoodDiet" - kommer man over mat, ja så spiser man det remmer og tøyler kan holde - det kan gå lenge til neste gang lissom!
Siden mennesker er kjennetegnet av stor grad av harmoni innen grupper, så må en selvfølgelig ta med i betraktningen at de har en lei tendens til å tenke på andre og sånn - litt kin-selektiv tankegang i begynnelsen vil jeg tro, men i sin mer utvidede form ble det vel mer gruppeselektivt
Resultatet av slikt medmennesklig tullball er seff at en til tross for at en hadde muligheten til å grisespise, så blei det ikke grisespising likevel
Uansett! Kom man over store mengder mat som en ikke hadde begrep om hvordan skulle lagres, jepp, så spiste man det magen kunne holde
Ergo er å spise seg sanseløst smart - for oss som for måker, ulver og annet
Hehe... Ja. Jeg vokste forresten opp som den yngste av tre brøder, og samspillet mellom oss tre ved matbordet var ikke akkurat kjennetegnet av harmoni innen gruppen alltid... Vi var nok litt mer motmennesker enn medmennesker til tider for å i si det sånn. Det kan nok være mye av den grunn at jeg er så glad i å spise meg sanseløst mett idag (en annen effekt av dette er at jeg fortsatt sliter litt når det er snakk om pizza og slikt på deling. Uansett om jeg er mett eller ikke så
skal jeg ha min andel, og helst litt til).
Å spise spise mange og små måltider er for meg litt som at dama skulle komme inn i rommet en gang hver andre eller tredje time og danse rundt litt i sexy undertøy, for å straks derpå forlate meg når jeg er som mest "interessert...".