Her snakkes det vel om barn som i utganspunktet er uønaket men som så blir uønsket i det man finner ut at de ikke er perfekte.
Moralsk sett har vel ikke dette noe å si? Abort er abort, uansett ombestemmelser underveis.
Det er ikke en menneskerett å få barn, det er heller ikke en menneskerett å få perfekte barn men ethvert barn han rettigheter uavhengig av hvor perfekt det er eller ikke er i andres øyne. De som velger å få barn må ta konsekvensene av sitt valg og også innse at man aldri har en garanti for om et barn blir født friskt og heller ikke om et barn som er født friskt holder seg friskt i framtiden.
Hvilke barns rettigheter snakker du om nå? Fremtidige, altså ufødte barn?
Mange barn er friske i mors liv men blir skadet under fødselen eller syke senere. Hva skal foreldre gjøre da? Er disse barna mer verdt enn de det snakkes om i nevnte avisartikkel eller er de like uønsket som de barna som var syke allerede i mors liv? Alle ønsker seg friske og sunne barn men realiteten er at ikke alle er det og det må man godtta og heller prøve å gjøre det beste ut av.
Det sier seg selv at foreldre hvis funksjonshemmede barn allerede er født, må forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen slik den allerede fortoner seg. Foreldre, derimot, som tidlig i svangerskapet gjøres oppmerksomme på alvorlige defekter, kan i mine øyne gjøre det beste ut av situasjonen ved å abortere fosteret og forsøke på nytt. Barnet vil aldri lide, ei heller vite hva det gikk glipp av, foreldrene vil ikke ha noe personlig forhold til barnet som aldri ble født, og forhåpentligvis vil det neste barnet være friskt, og bli gitt et verdig liv av takknemlige foreldre.
