okey, det ble vanskelig det her, å ikke strene utenom aikido en gang til:)
Først må jeg bare påpeke at Pankration var svært nærme til dagens vale tudo. Det var noen få regler og de kunne variere, men det gikk mest i "no eyegouging" "no biting" osv. Utover det har de hatt lignende konkurranser både i søramerika, amerika og asia. Vale Tudo er nok den eldste sporten, den krevde mann mot mann, styrke mot styrke, og arkeologer har funnet spor i mange gamle sivilisasjoner etter nhb kamper. "Det er til og med funnet hulemalerier som tyder på store nhb arrangamenter blant steinalderfolket)
borsett fra det er jeg stort sett enig med det du skriver agandjin, bortsett fra at jeg vil si Gracie var uendelig mye nærmere en ultimat effektiv stil enn det bruce Lee var. Man må huske at Bruce Lee også vokste opp med stor innflytelse fra tradisjonelle kampsporter og han prøvde å effektivisere dem. Jeg synes ikke han lyktes godt nok, selv om han var foran alle de andre tradisjonelle utøverne.
JEg har lest to bøker skrevet om bruce lee og jkd og sett fleste av hans filmer og dokumentarer, så jeg føler jeg vet ganske mye om ham. Når jeg nevnte JKD i denne sammenhengen så tenke jeg spesifikt på fighting delen. Filosofien og vitenskapen er en annen diskusjon.
Addey: Du sier at Bruce Lee fightet uttallige gatekamper og det er sant. Men han fighta aldri noen av betydning? Husker selv en liten fyr i gate mi som alltid sloss. Han var liten og kjapp og han gav alltid bort juling og tapte aldri. Hadde han møtt en profosjonell fighter hadde han ikke vart et minutt. Det sies at Bruce Lee fikk øynene opp for grappling først etter at han ble tappet ut av en grappler (husker ikke navnet hans her og nå). Men selv la han ikke hovedvekten på bakkekamp, selv om han mente at det var en meget viktig faktor. Det jeg prøver å¨si er det at selv om han sloss mye på gata så beviser det ingenting.
Og tro meg, jeg vet at filmene til bruce lee og fighting stilen hans er to forskjellige ting. Det er akkurat det som irriterer meg. Istedenfor å vise hva som var ekte, lagde han en kung fu bølge som desverre aldri se ut til å ta slutt. Han har blitt en kultfigur for alle de senere kung fu filmene og det er den illusjonen som har blendet de uvitende. Han visste godt hvordan det skulle gjøres, men så gjorde han det på en annen måte. Greit nok, han tjente sikkert gode penger på det, men for meg blir det bare en lite ærefull ting å gjøre. Han ville jo belære verden, men han gjorde det stikk motsatte!
OG endelig over til topic:
Jeg tror vi er ganske enige når det gjelder Aikido, borsett fra at jeg sitter litt lenger ut på fløyelen enn dere. All sport er jo en fordel når det gjelder selvforsvar. Man blir i god form, man får balanse og styrke og man får bedre reaksjonsevne og oversikt. Det er jo ingen tvil om det. Men det jeg mener er "den store illusjonen", er det at når folk blir belært feil helt ned til fingerspissene, så sitter ting i instinket. Dette vil da automatisk komme frem i en selvforsvarssitusjon og ødelegge den naturlige reaksjonen som i mine øyne både er sunnere og mer effektiv. Derfor synes jeg tradisjonelle martial arts som Aikido ødelegger mer enn den belærer.
I Aikido spiller ikke styrken noen stor rolle, for det er jo ikke sin egen styrke man først og fremst skal bruke. I virkeligheten betyr nok styrken veldig mye og kombinert med riktig teknikk er man dødelig. Bare se på Bob Sapp. Han er 170 kg rå styrke og selv om han har en lousy teknikk sett fra et profosjonellt nivå har han utviklet seg selv enorm i forhold til den han var før han begynte med fighting. Han er jo nesten ustoppelig. Nog beviste jo at teknikk seiret til slutt, men Nog er ingen liten kar selv. Han veier godt over hundre kilo og er råsterk. har hørt inervjuer med folk som har grapplet med ham og de sier at det er utrolig hvor senesterk han egentlig er.
Poenget mitt er at de kriteriene som gjør en virkelig fighter er stikk motsatt av hva tradisjonelle martial arts bygger sine prinsipper på. Styrke, stamina, rå teknikk. I tradisjonelle martial arts skal man være hurtig og kunne ødelegge en eventuell motstander raskt. Helst med et slag.
Virkeligheten er så annerledes, og jeg tror det at mange ikke vil gi opp den utopien som har blitt skapt. De romantifiserer den rollen feks Bruce Lee har. Den lille gutten med det ufattelige store motet som seirer gang på gang mot langt større og slemmere fiender. Man identifiserer seg på et sett og tenker at "pjoo, det var ikke den største gutten i gata som plaga meg som liten som vant til slutt." Eleganse, teknikk og et vanvittig stort mot er løsningen.
Size does matter. Og det gjør også brutalitet. Stikk istrid med hva vi vil det skal være.
Det her ble veldig langt og "off topic", beklager, men vi snakkes!
mvh
thomas
