Halo Razz. Skjønte det slik at det er litt frem og tilbake med hele situasjonen, og akkurat slik er det for meg og. Har hatt kjærlighetssorg i omtrent 3-4 månder nå, og det er skikkelig frustrerende at det går frem og tilbake hele tiden. Du tror det går mye bedre, men plutselig har du en dårlig periode igjen, og du føler kanskje du er helt tilbake der du startet. Det er en prosess som krever tid, helt klart. Men til slutt er alle følelsene borte, og du kjenner det godt inni deg når du endelig er over henne- men det er lett å håpe litt for tidlig. Dette er min erfaring fra den perioden jeg jobbet med å komme over eksen min første gang, altså etter bruddet.
For en måndes tid siden var jeg nesten helt over henne, men dum som jeg var tok jeg kontakt ettersom jeg følte meg sterk nok, og var sammen med henne noen dager, som en venn. Selvom vi pratet om situasjonen, og jeg forklarte henne hvordan jeg følte. Men plutselig begynte savnet igjen og jeg falt tilbake
Nå har jeg fått et klart svar, det er uaktuelt at vi blir sammen igjen. det såret som faen, for å si det på en pen måte- selvom jeg
egentlig innerst inne viste det ville bli svaret nesten hele tiden. Men det er noe med det å leve med et lite håp..Det gjør jeg ikke lenger nå. Så nå er det for min del kun en vei å gå, nå er det på tide å komme seg videre. Jeg drar inn i marinen i januar og håper for guds skyld dette vil hjelpe meg. Det tror jeg ihvertfal selv. Komme seg vekk fra alt her hjemme og bare gjøre noe helt nytt.
Jeg er veldig, veldig "ensom" for tiden og har skikkelig lyst på kjæreste. Men hvem vil vel ha en person som ikke har selvtilliten på topp liksom.. tror det er ganske dødfødt å sjekke opp damer når man ikke er lykkelig med seg selv. Uansett dårlig timing mtp militæret, så det får vel bare vente. Håper jeg dimmer om et år med livsgnisten tilbake, for jeg savner mine glade dager. Ser lite til dem for tiden.........
