Leverandøren av kreatinet (Creapure TM), i dette tilfellet Trostberg i Tyskland har egne retningslinjer å forholde seg til når det gjelder å dokumentere renhet av produktet. Leverandøren av kreatinet må altså forholde seg til direktiver i produksjonslandet, og vil ikke få eksportert produktet hvis det ikke oppfyller kravene. Det er altså av betydning i hvilket land produksjonen foregår. Jeg ville for eksempel ikke spist kreatin produsert i Kina hvis jeg var opptatt av renhetsgraden. Som forbruker bør man derfor orientere seg om kreatinets opphavsland, og generelt vil jeg anbefale europeiske produsenter. Tysk Creapure (TM) er av høyeste kvalitet. Renhetsanalyse som oppgis i prosent kreatin, uten karakterisering av forurensningene, er ment for å orientere forbrukeren om at det ikke er tilsatt f.eks kullhydrater til produktet etter import. Mitt råd blir derfor: Før du kjøper kreatin, kontakt selgeren og undersøk hvor kreatinen er produsert. Ikke kjøp hvis ikke selgeren kan svare på dette, eller hvis ikke kreatinen er produsert innenfor EU.
Til infomann: På Norsk snakker man om natrium, ikke sodium. Natriumklorid er det samme som vanlig bordsalt. Du har rett i at standardisert analysemetode er HPLC (High Performance Liquid Chromatography), men andre analysemetoder som f.eks GC-MS (som jeg har brukt) gir molekylvekten på hver eneste bestanddel i prøven, og kan gi mer informasjon enn HPLC.