Rangerer narkotiske stoffer
24.mar 2007 05:00
Av: Kristin Straumsheim Grønli , Journalist
Alkohol og tobakk er mer skadelig enn cannabis og ecstasy, konkluderer britiske forskere. De har gjennomført en rangering av forskjellige narkotiske stoffer.
Forskerne ble bedt av britiske myndigheter om å rangere skadeligheten av forskjellige typer narkotikamisbruk.
Resultatene er offentliggjort i tidsskriftet The Lancet.
Rangeringen er et forsøk på en vitenskapelig sammenligning av de sosiale og helsemessige kostnadene ved forskjellige typer narkotikabruk.
De britiske forskernes liste
1) Heroin
2) Kokain
3) Barbiturater (legemiddelstoffer brukt mot angst, søvnproblemer og epilepsi)
4) Gatemetadon
5) Alkohol
6) Ketamin
7) Benzodiazepiner (legemiddelstoffer brukt mot angst, søvnproblemer og epilepsi)
8) Amfetamin
9) Tobakk
10) Buprenorfin (opioid brukt mot opiatavhegighet, for eksempel Subutex)
11) Canabis
12) Løsemidler
13) 4-MTA (et amfetaminderivat)
14) LSD
15) Methylphenidat (amfetaminlignende medikament, som Ritalin, brukt mot ADHD)
16) Anabole steroider
17) GHB
18) Ecstasy
19) Alkylnitrater (også kalt poppers – kommer i væskeform som brukeren inhalerer)
20) Khat
Kilde: The Lancet
Forskerne poengterer selv at det er mange problemer ved en slik sammenligning, og at den fortsatt er forenklet.
Ingen rangering i Norge
I Norge finnes det ingen offisiell rangering av narkotiske stoffer. Vi har kun narkotikalista som ramser opp hvilke stoffer som til en hver tid er klassifisert som narkotika.
- Dette er ett av de kontroversielle temaene i narkotikapolitikken, nemlig spørsmålet om man skal skille mellom harde og myke stoffer, sier Svanaug Fjær, forskningsleder ved Rokkansenteret.
– I Norge har standpunktet vært at man ikke har ønsket å skille mellom slike stoffer. Det finnes imidlertid rettspraksis hvor man behandler harde stoffer strengere, sier Fjær.
Sannferdig og ordentlig
- I opplysningssammenheng syns jeg det er viktig å vite noe om stoffenes farlighet, sier hun.
- Det er viktig at man får mest mulig sannferdig og ordentlig opplysning om at stoffene har ulik farlighet, og at de er ulike i forhold til risiko for avhengighet, sier Fjær.
- En av de uheldige sidene ved den norske narkotikapolitikken er tilsløringen av denne informasjonen, sier hun.
- For eksempel er det forskjell på stoffer som gir en rusvirkning, og stoffer som i tillegg kan lamme åndedrettssystemet. Sånn sett har for eksempel heroin en helt annen kvalitet ved seg, sier hun.
Fjær poengterer at en slik rangering også kan være problematisk.
- For det første vil det alltid være kontroverser rundt den vitenskaplige kvaliteten på denne formen for rangering. For det andre har en rangering en svært begrenset verdi i forhold til rusproblematikken som et svært sammensatt problem på individnivå.
ABC
I Storbritannia har man operert med en rangering av narkotiske stoffer i et ABC-system. Poenget med systemet var å gjøre det mulig å kontrollere bestemte stoffer ut fra skadelighet enten i forhold til individer, eller i forhold til samfunnet.
Storbritannias ABC-rangering
Klasse A
Kokain/crack
Heroin
Ecstasy
LSD
Fleinsopp
Krystall-metamfetamin
Klasse B
Amfetaminer
Klasse C
Cannabis
Ketamin
Kilde: BBC
- Dagens system for narkotikaklassifisering er heller tilfeldig i måten det vurderer skade på, sier David Nutt ved University of Bristol i Storbritannia, til tidsskriftet Nature.
Han har vært med på å utarbeide den nye rangeringen, og mener dagens britiske lovgivning er formet like mye av politiske fordommer som av de faktiske truslene disse stoffene utgjør.
Vanskelig
Denne typen rangeringer er omdiskuterte, og det er bred enighet om at de er vanskelige å få til.
Forskjellige typer narkotikabruk utgjør mange forskjellige typer trusler. Noen stoffer kan du få en overdose av og miste livet. Andre stoffer, som alkohol, får foreldre til å glemme sitt ansvar hjemme.
Å sammenligne denne typen fysisk og sosial skade, både for kortsiktige og langsiktige effekter, er veldig vanskelig.
- Vi vet litt om stoffene og avhengighet, men det vil alltid være snakk om en interaksjon mellom stoff og person, sier Jørg Mørland, professor og divisjonsdirektør for Rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
- Alkohol gjør mest skade
- Dessuten er det veldig få rusmisbrukere som bare bruker ett rusmiddel. De bruker gjerne flere. De som tas i trafikken bruker for eksempel gjerne flere stoffer på en gang, sier Mørland.
- Det er klart det er forskjeller på de ulike rusmidlene, men jeg vet ikke helt hvor mye man får ut av en slik sammenligning, sier han.
- Dessuten vil alle fagfolk si at alkohol er det rusmiddelet som gir mest skade. Alkohol er det store rusproblemet i Norge, sier Mørland.
- De andre rusmidlene skaper kanskje til sammen et like stort problem som alkohol, fordi det brukes så mye mer alkohol enn andre stoff, sier han.
Spurte eksperter
For å gjennomføre sin sammenligning brukte de britiske forskerne et relativt enkelt system.
Først etablerte de tre forskjellige trusselkategorier; fysisk skade, avhengighet og sosial skade.
Hver av disse tre kategoriene ble så delt inn i tre undergrupper.
Forskernes skadekategorier
Fysisk skade
Akutt
Kronisk
Intravenøs
Avhengighet
Rusopplevelsens intensitet
Psykologisk avhengighet
Fysisk avhengighet
Sosial skade
Beruselse
Annen sosial skade
Helsekostnader
Kilde: The Lancet
Deretter tok forskerne kontakt med forskjellige eksperter – inkluderte psykiatere spesialisert på avhengighet, politifolk, kriminalteknikere, kjemikere og leger.
De ble bedt om å rangere 20 forskjellige narkotiske stoffer på en skala fra én til tre for hver av de ni kategoriene.
Problemer
Resultatet ble at heroin og kokain havnet på topp som mest farlige. Disse stoffene er plassert i klasse A i dagens britiske system. Det er ecstasy også, som ramlet helt ned på 18. plass i den nye rangeringen.
Studiens forfattere poengterer selv problemer med en slik rangering. For eksempel finnes det forskjellige versjoner av bestemte typer narkotiske stoffer. Noen sammensetninger er farligere enn andre.
Bruk av to forskjellige stoffer samtidig kan også rote til resultatene. Det kan for eksempel være tilfellet for cannabis, som vanligvis røykes sammen med tobakk. Det kan ha gitt en overdrevent høy rangering av cannabis på skalaen, noterer forskerne.
Tror ikke på skremmebilder
- Meningen med denne studien er først og fremst å bringe inn en objektiv tilnærming til et ellers brennende tema, sier professor Colin Blakemore fra Medical Research Counsil i London, som også har arbeidet med studien.
Sammen med Nutt og flere kollegaer, skal han utarbeide en anbefaling til det britiske parlamentet som leveres senere i år.
- Dagens system er ikke brukbart. La oss behandle folk som voksne mennesker. Vi burde ha en mye mer gjennomtenkt debatt om hvordan vi skal håndtere farlige narkotiske stoffer, sier Nutt til BBC.
Han poengterer at én person dør hver uke i Storbritannia på grunn av alkoholforgiftning. Mindre enn 10 dødsfall i året er knyttet til bruk av ecstasy.
Nutt mener skremmebilder ikke er med på å avskrekke folk, men at de ganske enkelt er med på å undergrave de viktige advarslene om farene ved narkotiske stoffer.
Referanse:
David Nut, Leslie A King, William Saulsbury og Colin Blakemore; Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse; The Lancet, Volume 369, Nummer 9566, 24. mars 2007; DOI:10.1016/S0140-6736(07)60464-4.
Lenker:
Nature: Scientists devise ranking table for drugs
BBC: Scientists want new drug rankings
BBC: Drug laws "need major overhaul"
kilde:
www.forskning.no
