Mine tanker om hva som skjedde Finale dagen på NSM.
Vant kval greit fredag. Og følte jeg hadde kontroll og formen var på topp. Voknet Lørdag og hadde samme følelse. Var tidlig på plass på Telenor Arena og fikk i meg næring og snakket skit med gutta. Var mye utpsyking mellom oss. Spes kanskje mellom meg og Lars
BAS var bare gla og solet seg i glansen av å ha vært deltager på norske talenter. Noen som forøverig irriterte meg der jeg satt og var nervøs selv
hehehe
Første øvelse var truckpull. Alle var spente på underlaget vi skulle dra på. Og mange/alle slet med fotfeste. Jeg visst at Lars var den beste her, men skulle gjøre alt for å ta hen uansett. Jeg fikk til ett ok drag, men falt rett før mål og tapte litt tid der. Vet ikke om det hadde holdt til seier i øvelsen uansett. Jeg var døds sliten. Kjente ikke armene mine å mine lår var skjelven og sure. Ble intervju og litt snakking og ble slengt ut i neste øvelse som var dekkvelt.
Dekkvelt var passer tungt, men jeg hadde dårlig grep. Pluss jeg hadde ikke kommet meg i det hele tatt etter truckpull. Jeg følte meg dårlig. Fikk kjempet meg inn til en 3.pl i øvelsen og var ikke fornøyd med dette. Lars tok sin andre gren seier og ledet greit på meg. Kroppen min funket ikke, og jeg begynte å bli stresset. Skulle jeg bomme på dagen!?!?!
Tilbake på utøver rommet fikk jeg ikke roet meg ned. Jeg var små svimmel og ikke i slag. Jeg spydde til slutt 4-5 ganger, og var skikkelig uvel. Hva som gjorde dette vet jeg ikke. Nerver sikkert?
Uansett neste øvelse var stokk. Her måtte jeg bare vinne skulle jeg ha mulighet til å ta hjem NSM tittel. Prøvde og fokusere så godt jeg kunne. Og bestemte meg for at det fikk bære eller briste! Fikk presset opp 9 stk. Og vant øvelsen sammen med BAS. Jeg var helt hvit i trynet etterpå fikk jeg høre. Folk lurte på om det var noe galt med meg. Jeg sa bare ja, jeg er ikke i slag. Men heldigvis tok jeg inn litt på Lars.
I lang pausen la jeg meg ned på golvet for å hente meg inn litt igjen. Plutselig voknet jeg av fotball kampen var nesten over. Jeg hadde sovnet uten at jeg hadde merket det. Men heldigvis kjentes det ut som kroppen hadde fått kommet seg litt på plass igjen.
Farmers hadde jeg hvertfall planer om å vinne. Håndtak var litt ekle. Blanding av plast og stål. De var ikke spes tunge, men med de håndtak var det ok. Lårene var enda litt bob, bob, men fikk bra fart på første strekke. På vei tilbake glapp det for meg ca.5m før mål, og jeg så BAS dra forbi meg. HVA!!!!! Tenkte jeg… BAS går forbi MEG I FARMERAS!!!!! Jeg visst at Lars ikke hadde kommet i mål, og det var han som ledet NSM, så da konset jeg meg bare om å komme i mål og ta enda ett poeng på han
Men BAS overrasket ALLE i farmers der tror jeg
Nå ledet jeg NSM tror jeg. Men det som var enda bedre var at jeg følte at kroppen min var bra igjen
Jeg kjente at ting var på stell igjen. Trua var tilbake. Jeg SKULLE VINNE!!! Jeg er mer sulten, jeg er mere erfaren, jeg fortjener dette, gikk gjennom mitt hode!
Steiner var nest siste øvelse. Her skulle det avgjøres mente jeg. Her skulle NSM 2011 avgjøres. Stein har sotte som ett skudd på alle treninger i oppkjøringen. Jeg var trygg på at dette skulle gå fort! BAS hadde fått opp alle før meg, Lars hadde bommet på den siste. Jeg visste at om jeg vant denne ville jeg lede med 3 poeng før den siste øvelse. Alt var opp til meg. Jeg gikk ut i fullt tempo. Og slengte stein etter stein opp. Det gikk fort! 17-18sek gikk det før jeg hadde 4steiner opp. Som kom den store 200kg steinen. Jeg gikk rett på og fikk den nesten opp før jeg kom borti stativet, og der ble den stående. Jeg kjempet og kjempet.. Var nære på å gi meg, for jeg vet at slike steiner går egentlig ikke opp når man står slik. Men folk heiet og ropet. Jeg måtte få opp steinen! Det som var avgjørende for meg der og da var at Arild ropet ”ikkje je deg!!! Ikkje je deg!!!!!” Jeg tok ut det siste jeg hadde og kom meg akkurat under steinen og fikk rullet den opp! FOR EN FØLELSE!!!!!!!!! Helt SYKT!!!! Og jeg fikk hele serien opp som den raskeste!!
Trillebår som siste øvelse. Jeg var sist ut. Jeg visst om jeg gikk som normalt skulle jeg vinne totalt. Men ble litt stresset når jeg så alle sleit med de elementene på 120kg som skulle oppi trillebåra. De var glatte, store og ekle. Skog hadde en pepp talk med meg før jeg skulle ut. Jeg trengte ikke gjøre mer enn å laste element nr.3 for å vinne. Ingen hadde kommet i mål.
Bestemte meg for å vise at jeg var en verdig NSM 2011. Jeg skulle komme i mål som den eneste og vinne med stil!
Hadde en plan om hvordan elementene skulle lastes. Og det gikk akkurat som jeg ville. Alle heiet på meg følte jeg. Publikum samt utøvere. Det er det som er så herlig med strongman. Alle heier på alle. Kjempet meg i mål meg alle elementer, som den eneste.
Vant NSM 2011!!! Tårene rant… Jeg ble helt tom.. Visst ikke hva jeg skulle si eller gjøre. 10år med slit hadde gitt utbytte. Jeg hadde klart mitt mål som jeg satte meg som 19åring. Dere aner ikke hva dette betyr for meg. Alle utøver kom å gratulerte meg. Jeg bare satt der litt. Før jeg så min familie bak gjerdet som alle sto å grein de også. Sprang bort og holdt rundt de alle sammen. Jeg var helt tom, for en utladning. Tårene kom og gikk hele tiden mens jeg ventet på premie utdelig. Visst faktisk ikke hva jeg skulle få til premie. Jeg hadde ikke sett på det. Det var ikke det som telte noe for meg. Det var tittelen som telte noe for meg. Og bli ropt opp som NSM 2011 foran tusen av mennesker!
Espen Aune Norges Sterkeste Mann 2011!!!!!!!!!!!!!!
avstemning
Emne: Espen Bøs Aune mot??? (Lest 1612130 ganger)
