Jeg har alltid vært for selvbestemt abort, og er det vel forsåvidt fortsatt også, men etter å for ikke så lenge siden gått gravid igjen har jeg begynt å se litt annerledes på det.
Første gang jeg så Vilja var hun et åttecellers embryo som ble satt inn i meg. Andre ganger jeg så henne var hun fortsatt et embryo, men da 7-8 uker gammel. Da så jeg et lite hjerte slå, jeg så en liten bamsemums som helt tydelig bar preg av å skulle bli et menneske. Det var fantastisk!
Neste gang jeg så henne var hun 11 uker gammel, og da hadde hun allerede fått alt det et menneske skal ha av kroppsdeler. Man kunne tydelig se hjernen hennes, hjerte, nyrer, lever, lunger, etc ... Man kunne telle fingrer og tær, og det var ett helt ferdig lite menneske som lå inni meg, og jeg husker jeg tenkte at det ikke kan være mulig å fjerne et slikt mirakel med viten og vilje.
For meg var Vilja et liv fra den dagen jeg så henne under et mikroskop, 8 celler stor, og hadde noe gått galt under svangerskapet slik at jeg hadde mistet hennes hadde det føltes som et dødsfall.
For meg vil aldri abort være et alternativ - med annet enn at svangerskapet var et resultat av en voldtekt. Eller at ultralyd viste at dette ville bli et menneske som aldri ville overleve en fødsel. Samtidig som det ikke er et alternativ for meg, kan jeg skjønne dem som velger abort. Det er stort sett ingen enkel avgjørelse å ta, for de aller fleste av oss er så innprentet med at det er et liv det som er i magen, og de aller fleste av oss ønsker ikke å drepe dette. Men det hender at situasjonen er så desperat at man ikke med sin aller beste vilje kan se for seg å skulle klare å ta vare på et barn, det hender at man ikke er akkurat der i livet når det skjer. Det hender svangerskap blir resultatet av en voldtekt, det hender narkomane blir gravide... Da er det bedre med muligheten til å kunne velge seg en abort isteden for å på død og liv skulle føde dette lille mennesket.
Og det er ikke så lett som å si at "det bare er å adoptere barnet bort". Norske barn blir ikke adoptert bort slik... de blir satt i fosterhjem slik at mor skal få en sjanse til å endre valget sitt. Fosterhjem er det altfor få av i landet vårt, så barn blir ofte boende i institusjoner/på barnehjem over lange perioder. Det er ingen optimal løsning for et lite barn.
Samtidig som jeg til en viss grad kan skjønne dem som velger abort, så kan jeg ikke med min aller beste vilje skjønne hva som skjer i hodet på dem som velger å knulle rundt, uten å tenke på konsekvensene det kan få, og som ender opp med å bruke abort som en - som KentAndré sa her - grotesk prevansjon. Dem er det mange av... dessverre.
Jeg mener vi fortsatt skal ha selvbestemt abort, men grensen på tolv uker må ikke endres.
avstemning
Emne: Abort (Lest 17714 ganger)
