Hvorfor trenger man å be til en gud for å klare noe? Jeg vil si det er viktigere å ha tro på seg selv foran noe annet.
Det å ha tro på seg selv har ingenting med saken å gjøre. Ei var det var ikke et spørsmål om behovet. Det var et spørsmål om hvorvidt bønn var å ta ansvar for eget liv eller ikke.
I og med at det innebærer å be en høyere makt om denne styrken? Ja.
Da er vi uenige. Ser ikke på det som mindre ansvarsløst enn å be et menneske om noe. Hvorvidt det har noen effekt kan åpenbart diskuteres, men det er ved siden av poenget her.
En kjerne i kristendom er den frie vilje, og, i motsetning til folk med et rent deterministisk og mekanistisk livssyn, så strider dette imot å være en dukke som aksepterer det som skjer. Man må ta aktive valg, og jeg synes det er å ta ansvar.
Jeg synes dog det er mer problematisk at folk i det hele tatt tror at universets skaper gidder å etterkomme deres ønsker. Guds eksistens er tvilsom nok i utgangspunktet, men at en gud skulle bry seg med menneskers liv, med tanke på universets ufattelige størrelse og enkeltindividets kosmiske ubetydelighet ... det blir bare absurd. Men religion er jo det uansett.
Jeg synes det er problematisk at folk finner dette problematisk (og jeg prøver ikke åv're morsom).
Vi antar så utrolig mye og støtter oss på at "det er bevist", mens vi finner det problematisk at folk ikke undertegner det mekanistiske dogmet blank. Men lite er faktisk bevist, man skal ikke skrubbe mye i det meste av naturvitenskap før man treffer på en rekke antagelser.