Et (helvetes) problem.

[STR]

Fatamorgana: T A K K! Du vet ikke hvor mye jeg kjenner meg igjen. Om jeg sover godt om nettene? Nope.. sover jeg i det hele tatt? Ganske lite..

Jeg merker at jeg sakte faller akterut.. jeg har faktisk begynt å gitt mer f i det siste. Treninga i dag var et mareritt.. ingen energi, ingen motivasjon i det hele tatt. Det ble bare et slit som jeg ikke klarte å fullføre og gikk hjem med en dårlig følelse. Jeg gir faen i maten jeg egentlig burde spise..siden det ikke finnes matlyst. Jeg hiver alt jeg ikke trenger på gulvet.. noe de fleste sikkert gjør, dog ikke jeg..før nå.. oppvask gidder jeg ikke tenke på en gang.. ting bare sklir ut..

Når jeg gikk til (det som skulle være) trening i dag la jeg for første gang ordentlig merke til at jeg bor ved en barnehage.. ikke at jeg ikke har sett den før..men i dag SÅ jeg den, på en måte Dessuten er det oppsiktsvekkende mange som triller rundt på barnevogner..  og så ser jeg alle som ligger på plenene å leser til eksamen.. og jeg tenker at jeg ville gitt en "trillion" for å være dem.. Jeg tenker konstant på "problemet" og hva som kommer til å skje. Det er utrolig energitappende.

Man tenker svært mye på forskjellige scenarioer, og hva de beste løsningene vs. de ønskede løsningene er.

Velvel.. så gjelder det å ikke ta sorgen på forskudd. Prøve å se lyst på ting og komme seg videre. Men gud hjelpe meg hvor vanskelig det er.

Uansett har jeg bestilt både flybilletter og hotellrom.. så jeg drar nok uten at hun vet det. Er veldig vanskelig å vite på hvilken måte man skal angripe dette også.. for ikke å tråkke på tærne, gjøre ting verre. Mye jeg ikke forstår merker jeg.. that's reality for ya!

Skal holde dere oppdatert ja

[metteflette]

Kjære deg!

Hvor langt er jenta på vei?
Det er lite som er verre enn den uvissheten og maktesløsheten du kjenner på nå, Jeg tror du kan ta den følelsen og gangen med 100 så er du oppi jentas sko.
Jeg skal ikke komme med masse feministblablabla for det klarer du deg fint uten, men som mor til tre så vet jeg hvor mye hormoner som flyr rundt i kroppen ved en graviditet. Nok til å gjøre deg sinnsyk!!

Du får gjøre det beste ut av situsjonen og fokusere på det daglige til du vet hva som skjer.
Vennina mi var 17 år og pappen der 20 når de ble foreldre og de har begge klart seg strålende.

Du klarer å få til mye for det om du skulle bli pappa. Og om det nå skulle bli en slik ende på det hele at du faktisk blir far, så STILL opp!
Du kommer ikke til å angre, og tar hun abort så vær med på laget der også. Hun trenger deg uansett, dere er faktisk sammen om dette.

MASSE lykke til og jeg må faktisk si at jeg håper hun klarer å treffe en beslutning dere begge kan leve med.

[Fatamorgana]

Fatamorgana: T A K K! Du vet ikke hvor mye jeg kjenner meg igjen. Om jeg sover godt om nettene? Nope.. sover jeg i det hele tatt? Ganske lite..

Jeg merker at jeg sakte faller akterut.. jeg har faktisk begynt å gitt mer f i det siste. Treninga i dag var et mareritt.. ingen energi, ingen motivasjon i det hele tatt. Det ble bare et slit som jeg ikke klarte å fullføre og gikk hjem med en dårlig følelse. Jeg gir faen i maten jeg egentlig burde spise..siden det ikke finnes matlyst. Jeg hiver alt jeg ikke trenger på gulvet.. noe de fleste sikkert gjør, dog ikke jeg..før nå.. oppvask gidder jeg ikke tenke på en gang.. ting bare sklir ut..

Når jeg gikk til (det som skulle være) trening i dag la jeg for første gang ordentlig merke til at jeg bor ved en barnehage.. ikke at jeg ikke har sett den før..men i dag SÅ jeg den, på en måte Dessuten er det oppsiktsvekkende mange som triller rundt på barnevogner..  og så ser jeg alle som ligger på plenene å leser til eksamen.. og jeg tenker at jeg ville gitt en "trillion" for å være dem.. Jeg tenker konstant på "problemet" og hva som kommer til å skje. Det er utrolig energitappende.

Man tenker svært mye på forskjellige scenarioer, og hva de beste løsningene vs. de ønskede løsningene er.

Velvel.. så gjelder det å ikke ta sorgen på forskudd. Prøve å se lyst på ting og komme seg videre. Men gud hjelpe meg hvor vanskelig det er.

Uansett har jeg bestilt både flybilletter og hotellrom.. så jeg drar nok uten at hun vet det. Er veldig vanskelig å vite på hvilken måte man skal angripe dette også.. for ikke å tråkke på tærne, gjøre ting verre. Mye jeg ikke forstår merker jeg.. that's reality for ya!

Skal holde dere oppdatert ja

Akkurat sånn var jeg også. Ble skikelig sjalu på kompisene mine som klagde over matteprøver og lignende. Virka bare helt absurd å være opphengt i noe slikt. Men det rare er at etter hele greia var over så begynte jeg sakte men sikkert å se annerledes på ting nok en gang. Nå kan jeg på nytt bli helt opphengt i en dårlig karakter på en prøve f.eks. Det fine med dette er at jeg har noe å sammenligne med. jeg kan se tilbake på hvor jævli det var da, og at jeg faktisk burde sette pris på det her. Det er jævli bra at du drar for å møte dama og få orden på ting.
Jeg tror det kommer til å ordne seg, for det virker som du er en oppegående og målbevisst fyr.
(Siden du ikke sitter hjemme og venter på det verste..)

[Mihoe]

En moral for alle MENN i denne tråden? What..? Har du huet oppi ræva eller no? Som det så passende ble nevnt tidligere i tråden skal det to til for å bli gravid, så dama har da for svingende ikke noe mindre ansvar hun heller. For en idiotisk påstand.

Jeg forbeholder meg retten til å kalle ei kjerring (eller mann/gutt) tøs, løsaktig og forbanna hore om jeg føler for det, av den enkle grunn at jeg ikke respekterer slike folk og selv ikke oppfører meg på den måten. Hvilket kjønn vedkommende har er revnende likegyldig, man er ei billig tøs uansett. Ikke at jeg går rundt, peker og sier "haha din billige kjerring lol", men du tar forhåpentligvis poenget.

Videre er det vel et problem at mannen ikke har noe han skal ha sagt i situasjoner som denne; kvinnen kan da _tvinge_ mannen til å bli pappa mot sin vilje, ene og alene fordi samfunnet har umyndiggjort mannen i en slik situasjon, og bare tar hensyn til hva kvinnen føler. _Nettopp_ derfor bør kvinnfolka ta _minst_ like gode forholdsregler som det mannen også _selvfølgelig_ bør ta (gummi ffs); da slipper man "ødelagte" liv; avbrutt utdanning, dårlig økonomi, evt problemer i fremtidige forhold.


(Føler jeg må ta med at jeg er motstander av abort, men har full forståelse for situasjonen; nå handlet ikke diskusjonen om hvorvidt man er for eller i mot, derfor holder jeg meg etter beste evne innafor diskusjonens rammer. Om noen skulle lure på mitt syn på hele problemstillingen, mener jeg..)

Å bruke et "argument" som huet oppi ræva sier vel alt om ditt intellektuelle nivå.

Jeg har aldri sagt at en ikke er to personer med ansvar. Men det jeg vet er at når du har sex med noen du ikke kjenner spesielt godt eller ikke befinner deg i et forpliktende forhold til er det en eneste person som ivaretar dine interesser: Du!

Jeg ville aldri finne på å stole på at en person jeg har kjent i noen timer/dager/uker skal ta valg som vil innvirke på hele mitt videre liv. Den eneste man kan stole på er seg selv. Uansett kjønn.

[STR]

Mette: Tror det er 6-7 uker eller noe. Yes, takk for råd og comments.. =)


Det her begynner å bli en liten blogg  :

Må si jeg uroer meg en smule over psyken hennes også. Jeg har hatt my fair share of motgang i form av ekstrem kjærlighetssorg hvor jeg isolerte meg totalt, skilsmisse, bortgang i familien, langvarig, alvorlig sykdom i nær familie og annet småtteri. Jeg sier ikke at jeg er enestående her, for jeg vet det er mange som har opplevd mye sterkere ting enn jeg har. Men det jeg vil frem til er at jeg vet hvordan jeg skal takle tunge stunder. For meg hjelper det ikke så mye med sympati og gode ord. Heller det å kunne ironisere over noe, spøke med det og ufarliggjøre det hjelper en del. Og å se ting i en større sammenheng. Skal heller ikke undervurdere kraften av god musikk. Også å kunne skrive det her, og få forskjellige respons og ikke bare medynk er bra.
Uansett er jeg ikke helt sikker på om hun vet åssen hun skal takle det, når hun bare har seg selv og meg å forholde seg til. Hun holder mye av det inne i seg, og må lyve på seg det ene og det andre for ikke å bli avslørt. Hun sliter med skyldfølelse og leser veldig mye om temaet, noe som skremmer meg big time. Jeg sier til henne at hun må få ut tankene sine. Gå til grava til en du kjenner, det kan faktisk virke veldig bra, å snakke med noen som "er der", men som ikke gir respons. Eller skriv ned alle tankene.. bare få dem til helevete ut og bort, hvis ikke går det nedover altså, og det er det siste vi vil.  Men hun tror ikke sånt hjelper..  så, sånn er det..
Jeg er en type person som nyter å være alene. Jeg klarer meg utrolig godt på egen hånd og trives i mitt eget selskap, samt vet hva som må til for å komme på rett kjøl. Hun er stikk motsatt. Sitter å sier at hun kommer til å være singel hele livet, at hun ønsker seg en kjæreste. At hun kommer til å få psykiske problemer osvosvosv.. saker...
Hvis hun bestemmer seg for å beholde det.. så er nok det verste for min del at jeg aldri kan gå alene på fjellet, på jakt, sitte å se utover havet eller opp på stjernene uten å konstant ha en tanke i bakhodet; "hvordan ville livet blitt?"
En jævla liten tabbe gjøres et enormt nummer utav, og jeg både forstår og ikke forstår på samme tid, hvorfor.

...vel.. tnx

[proteingutn]

Å bruke et "argument" som huet oppi ræva sier vel alt om ditt intellektuelle nivå.

Jeg har aldri sagt at en ikke er to personer med ansvar. Men det jeg vet er at når du har sex med noen du ikke kjenner spesielt godt eller ikke befinner deg i et forpliktende forhold til er det en eneste person som ivaretar dine interesser: Du!

Jeg ville aldri finne på å stole på at en person jeg har kjent i noen timer/dager/uker skal ta valg som vil innvirke på hele mitt videre liv. Den eneste man kan stole på er seg selv. Uansett kjønn.

Nå var det vel strengt tatt du som skrev at _menn_ hadde noe å lære av dette, så da er du vel tydeligvis ikke så fryktelig mye mer intellektuell av deg du heller. "Huet oppi ræva" er jo sånn sett ganske passende,  en enkel setning for å si at en person kanskje ikke har tenkt så langt som man burde; man ser ikke så fryktelig langt om man har huet oppi rævtuten, noe du tilsynelatende hadde når du skrev innlegget jeg svarte på.

Hva interessene angår: kvinnfolket har like stort ansvar for å unngå graviditet som det mannen har. Dog, om det skulle skje at hun blir gravid har ikke mannen noe som helst han skal ha sagt. Altså, ansvaret er deres begge om hun blir gravid OG om hun velger å få ungen, men mannen skal ikke ha noe som helst å komme med når det gjelder hvorvidt hun burde få ungen i det heletatt?

[NullFokus]

Eg var der du er for ca 4 år siden.....Gikk inn i en ganske dyp depresjon, fikk antidepressiva/sovetabletter utskrevet og hadde min værste tid ever!!!!!

Når jeg var ferdig med første pilledose fant jeg ut at dette gidder jeg ikke og begynte å trene!!
Har nå en datter på 3, er ikke sammen med moren og kan ikke huske at jeg har vært mer lykkelig...

Hvis det ikke ender som du vil og du faktisk blir pappa så kan jeg garantere at solen kommer til å skinne mer enn noen gang for deg....Jeg vet hva jeg snakker om for jeg har vært der....Nøyaktig DER!!!!!
Har ikke lest alt du har skrevet her men dersom du og hun som er gravid er normale mennesker med et normalt følelsesliv (ikke er narkomane,,alkoholikere eller lider av tunge psykiske lidelser) så har du mye å glede deg til!!!!!!

Vanskelig å forstå,, kanskje umulig!!!??? Det er helt naturlig... Det forstår jeg godt for jeg husker når jeg var der....

Ett helvetes problem ja........Det er nå bare slik at det er lite du kan gjøre om hun bestemmer seg for å beholde det...
Sånn er det bare!!!!!

Og det må du lære deg å leve med....Jo før jo bedre!!

Kanskje du kan printe dette ut så kan vi snakkes om ca 4 år???
Som jeg sa,,,er dere begge oppegående normale mennesker så er du garantert stolt pappa HVIS det går den veien....

Har en datter på 3 som sagt som jeg aldri kunne vært foruten (lett for meg å si selvfølgelig)...Utdanning osv kan selvfølgelig få seg en knekk men det er helt opp til deg...Utdanning/jobb blir dessuten ikke så veldig viktig i forhold til ens barn....Det er også en ting som er vanskelig/umulig å forstå før man faktisk er der....

Det blir en ny dimensjon i livet....Kan ikke forklares,, må oppleves!!
Ønsket selv at hun skulle ta abort men det gikk ikke den veien og nå er jeg stolt pappa til verdens beste lille prinsesse på ca 13kg og 3 år som seff skal bli styrkeløfter 

[STR]

HæHæ   Styrkeløfter, hehe, dønn
Jo, takk for the cheer Setter pris på det

[Nann-Rosita]

Mette: Tror det er 6-7 uker eller noe. Yes, takk for råd og comments.. =)


Hvis hun bestemmer seg for å beholde det.. så er nok det verste for min del at jeg aldri kan gå alene på fjellet, på jakt, sitte å se utover havet eller opp på stjernene uten å konstant ha en tanke i bakhodet; "hvordan ville livet blitt?"
En jævla liten tabbe gjøres et enormt nummer utav, og jeg både forstår og ikke forstår på samme tid, hvorfor.

...vel.. tnx

Den vil du alltid ha om hun velger abort eller ikke.
Og du kan godt ha dine sysler og interesser, dyrke trening, jakt,  titte på stjernene selv om du blir far.
Folk låses ikke fast i barnevogna, eller ankelen til ungen sin.

Man har et liv , selv om man har barn.
Bare at ting av og til blir litt vanskelig for tid for seg selv .

Nann

[NullFokus]

Man har et liv , selv om man har barn.
Bare at ting av og til blir litt vanskelig for tid for seg selv .

Enig!! Man har et liv selv om man har barn. Et liv med mening!!

Om det er noe positivt å bli pappa og ikke være sammen med moren så må jo det være at man som helgepappa faktisk HAR tid, og mye mer tid enn mødrene til å drive med egne interesser osv...Ikke alltid gøy å være lite sammen med sitt avkom men det er en vanesak...Folk er forskjellige og mange har jo 50/50 deling og andre ordninger.....Det viktigste er at pappa er tilstede hele veien jevnt og trutt!!! Akkurat det føles litt meningsløst de 2-3 første mnd da babyen bare vil ha pupp og søvn men jeg tror uansett det er viktig å være tilstede fra dag EN....Det gjorde jeg og brukte noen mnd på å skjønne hvordan det henger sammen....

Det ordner seg uansett!!!!!!!

[proteingutn]

Noen kvinnfolk er forferdelige kryp!

Det samme gjelder enkelte menn.. nei vent... "menn".

[Olympus T]

hva om det blir unge å saker... å så er den hemmis haha

[Redigert2.0]

hva om det blir unge å saker... å så er den hemmis haha

Be noen på gata definere 'hemmis' så skal du se at du er en av dem

[proteingutn]

Heheheh lo godt av de to siste her

[STR]

Hun er på legevakten igjen... =/
Er det uetisk av meg å drive å oppdatere om situasjonen hennes? Føler både ja og nei her..

Er det stygt av meg å ønske at det er en spontanabort? hømmm....

Vel.. jeg legger meg og ser film, går bare rundt og skriver spørsmålstegn over alt uansett


Redigert: Skal forøvrig correcte meg selv her. Har lest meg opp en del på abortmetodene. Og hun må mest sannsynlig gjennom en medisinsk abort. Jeg fikk inntrykk av at dette innebar å ta piller over noen uker (med ansvaret selv).  Dette er feil. Det som skjer er at de gir henne to smiley-piller (ecstasy ) der og da, og så må hun komme tilbake to dager senere for å "provosere frem" en abort vha. å på en eller annen måte dytte noe medisin inn i skjeden.    og så skal det hele være sealed deal.
Har benyttet kvelden til å skumme gjennom en stor del innlegg på klara-klok-siden Må si det er jævlig mange skjebner der ute.