Må si meg 100% enig med godeste Shem her gitt. I det øyeblikket ord skader deg eller irriterer deg så grenseløst at du må handle på andres premisser, er det du som er svak.
Hvis du lever livet slik er du alltid fanget av andres vurdering av deg selv.
Hvis du er trygg på den du er, glad i livet ditt og din livssituasjon så kan du være fri for andres dumme atferd og vurdering av deg. Det er deilig det.
Trist nok så vil de det gjelder i denne tråden med stor sannsynlighet ikke forstå hva jeg mener heller.
Jeg forstår faktisk akkurat hva du mener. Jeg har snakket ut om aggresjonen min med diverse mennesker, og etter det jeg har hørt fra dem så er jeg en rasjonell person. Jeg prøver altså å bli kvitt aggresjonen, og dette har gått helt fint, med unntak av uoppfordrede trusler eller drittslenging. Før kunne jeg blitt forbanna over at folk ville stemme andre partier enn meg (Vet jeg ikke kan stemme enda, men i prinsippet). At de i det hele tatt hadde andre meninger. Helt bak mål. Hvis du hadde snakket med noen jeg gikk med tidlig på f. eks. ungdomskolen, og ammenlignet med hvordan jeg er nå, vill edu opplevd at jeg er en rolig person. Det er bare personangrepene som står i veien. I mange tilfeller tenker jeg over hvor idiotisk vedkommende er, og bare glemmer det, men det skjer da altså iblant at jeg ikke gidder å la det passere.
Andre menneskers vurdering av meg er en ting. Trusler er en annen ting.
Scenario 1:
- Kunne jeg bomma en røyk av deg eller?
- Nei, du din apekatt. Jeg er tom.
- håhå, ok!
Scenario 2:
- Kunne jeg bomma en røyk av deg eller?
- Hold kjeft og dra deg langt unna!
- hæ?
- "Hører du dårlig? Dra deg unna! Skal du ha bank?"
Begge utfall er latterlige når jeg blir provosert, I know.