Jeg er 18år. Får ingenting hjemme anent en mat og husly. Har deltidsjobb så jeg har penger til det jeg behøver. Jeg får ikke noe penger noen steder, jeg er ikke rik, jeg har ikke foreldre med god råd, og jeg betaler alt som inkluderer meg selv. Hvorfor skal jeg da bruke en skoledag (altså min utdannelse) på og hjelpe kirkes nødhjelp? Kirkens nødhjelp er den siste organisasjonen jeg neon gang hadde gitt penger til.
Pluss at ingen skal komme og si hva jeg skal gjøre og ikke gjøre med mine egene penger som jeg tjener. Når folk driver å sier: tenk på barna i afrika! Så tenker jeg: JEG DRITER I BARNA I AFRIKA! Jeg tenker og bryr meg kunn om de rundt meg, de jeg er glad i, venenne mine, og familie. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva andre personer gjør eller hvordan de har det. Grei deg sjel, og ta ansvar for ditt eget liv og framtid.
Du har alt tilrettelagt for å gjøre det bra i livet, og hadde du havnet på skråplanet, har det mest sannsynlig vært din skyld. Ikke alle vokser opp med silkehansker som deg, og har ikke de samme mulighetene som deg. Er det da feil og gi litt av vår velferd?
Samtidig hadde det aldri falt meg inn å klage og syte for det 99% av de "politsk korrekte" personene syter over. Jeg er ikke det minste bitter for at jeg ikke har rike foreldre, vinner i lotto, etc etc. Ingenting kommer gratis og det er ikke noe vits å sette seg ned å sutre over ting man er misfornøyd med. Enten så gjør du noe med det eller så holder du kjeft.
Du er 18år, bor hjemme, får gratis mat og utdanning. Du er rik din sutrekopp!
Og det du prater om med psykiske problemer. Er bare forbanna tull. Har uttalige kompiser som har/tar alt mulig rart og fungerer helt greit. Har også noen som har blitt helt gærninger av det. Dette er personer som har det helt fint og ikke har noe å klage over. Og selv om du har hatt det kjipt så er det fortsatt ikke noe god grunn. Er man disponibel for psykiske forstyrrelser så kan dop forsterke det og tvinge det frem. Eller du kan utvikle psyiske lidelser av dop. Men det at de er nesten bare folk med psykiske forstyrrelser som begynner med dop er så langt ut på jordet du kommmer.
Du aner ikke hva som foregår oppi hodet til dine kamerater. Du tror kanskje det selv, men det gjør du ikke. Veldig mange er utrolig flinke til og skjule sin laster.
Har 2 kompiser. Den enes far døde når han var 13 av kreft. Mens den andre døde av selvmord når kompisen min var rundt 6-7år. Har de hatt det kjipt? Ja. Har de manglet en grunnleggende støtte i livet? ja. Har de sørget og ønsket for alt i livet at de hadde faren sin fortsatt? Ja. Har de sutra over det? Nei. Har de tatt dop eller uttagert på andre dumme eller ulovlig måter? Nei. De har takla det og kommet over det og går en fin fremtid i møte.
Det er triste hendelser. Helt klart. De har sikkert ikke hatt det helt greit, men evnet allikevel å komme videre. Det er veldig flott. Men ikke alle har de samme ressursene til det.
Er så mye bortskjemte, sutrerte drittunger her jeg bor at jeg blir kvalm. Ingen har en formening om hva penger eller det å klare seg selv er. De skjønner ikke at man må tenke på framtiden og at man faktisk har ansvar for sitt eget liv. Bare det å bli født i Norge er i seg selv et privilegge så stort at du ikke kan klage på en dritt.
Ikke alle blir født så heldig som du. Ikke i Norge heller. Jeg mener det er mitt ansvar til samfunnet, og bidra med det jeg kan. Fordi jeg vil ikke være en egoistisk drittsekk, som gir faen i alt og alle. Solidaritet er en fin ting.
