Herregud da! Anoretikere bør stenges bort fra forumet? I følge mange av dere er alle med under 30 i bmi anoretiker.
Og hvorfor skulle denne siden være skadelig for anoretikere? De kunne jo tatt et kjapt søk på google om virkelige anoreksia-tips, men velger heller å høre med dette forumet. Er ikke det bra da?
Fordi man bare tar til seg det man vil høre og det er oftest hvordan man kan få minst mulig fett på kroppen. Fitnessutøvere, treningsprogram og fettfattige matoppskrifter, denne siden er som himmelen for ivrige anorektikere.
Man kan ikke pålegge noen å ha statusen "anorektiker" eller "bulimiker" i signaturen sin, eller stenge dem ute siden de innrømmer å ha en lidelse, det er diskriminering. De fleste på dette forumet er ganske kropps - og matfikserte, hvor går grensen på hva som er sunt?
Man kan velge å overse enkelte og i spesielle tilfeller utestenge dem for en periode. Antagelig vil vedkommende bare gå inn på et nytt slanke - eller treningsforum. Man trenger heller ikke være medlem for å finne svar på spørmålene sine, et par søk og man har funnet svar på spørsmålet sitt.
Det er nok først og fremst opp til personen det angår og hans/hennes pårørende å bestemme hva slags informasjon det er forsvarlig at vedkommende skal ha tilgjengelig. Det er tross alt mulig å legge inn sperrer for enkelte sider. Ingen på et internettforum kan forsvarlig erstatte helsepersonell, uansett hvor helhjertet man går inn i jobben.
Vi på dette forumet kan mase om at den syke bør/må søke hjelp så lenge vi vil, men en "spiseforstyrret hjerne" tar kun til seg det den vil høre (ja, jeg generaliserer). Frykten for alle med sf er å bli feite (les: ikke ha synlige ribbein) og drømmen er å ha markerte muskler, men samtidig tynn, på grensen til undervekt. Jeg tror at ingen med anoreksi eller bulimi ønsker å være syklig undervektige, bare tynne og helst tynnere enn de fleste. Dessverre blir dette en slags rus. Ja, man blir faktisk rusa av å ha lav fettprosent, kombinér dette med en enorm viljestyrke, motivasjon fra vektmål man har nådd, gleden av å holde ut sulten, endorfiner fra trening og adrenalin fra mat- og fettangsten, så har du en vandrende(løpende) sulthetsnarkoman. Man løper rundt i sin egen lille boble, deprimert og redd, men samtidig med en deilig følelse av kontroll og en utrolig styrke til å fortsette på bare vilje.
Spørsmål som "Hvordan orker du å pine deg selv sånn?" styrker mantraet "Jeg er sterk! Jeg holder ut! Jeg er flink!" og blir bare en motivasjon til å fortsette kampen mot kiloene, eller utsette vektoppgangen. Man kan true vedkommende med at h*n kommer til å dø, men det hjelper ikke, for frykten for å legge på seg er så sterk at man heller går ned i vekt enn opp.
Angst er skumle og sterke greier. Skulle jeg gått ut i krigen skulle hæren min kun bestått av anorektikere.