Som svar på quadriceps sin digresjon: Med respekt får man et godt rykte. Kommersielle interesser er interessert i personer som virker positivt deres salg og fortjeneste.
Mange leverandører selger til unge menn som har store å sterke utøvere som sine forbilder. Disse unge menn tror i sin naivitet at idretter/sport som ikke har dopingkontroll i eller utenfor er reine. Når de sammenligner utøvere fra disse sportene med utøver i idretter som regelmessig blir testet. På bakgrunn av det mener de unge herrene at å si at den beste fra idrett som ikke blir testet er NATURLIG bedre. Denne slutningen hadde vært riktig om begge var like dopet eller dopingfri.
Som styrkeløfter blir jeg konfrontert med at en strongmann (som ikke blir testet) er sterkere enn de beste styrkeløfterne av den grunn er det mer aktuelt å se på strongman. Det samme gjelder deffen og styrke til en bygger (som ikke blir testet) mot en styrkeløfter (som blir testet).
På samme måte som vi styrkeløftere forklarer våre resultater med at vi har spesial utstyr, kunne det vært ærlig og realt at utøvere som bruker dop forteller at det er gjort med dop.
For deg har det sikkert liten betydning om du blir identifisert som” boler” eller doper men for oss som er reine vil vi gjerne slippe å bli sammenlignet med dere.
Først av alt: Fra hva er det du utleder at jeg evt. bruker dopingpreparater? Såvidt meg bekjent har jeg skrevet veldig lite om min privatperson og hva jeg bruker eller ikke bruker her på forumet. Ikke har jeg noen bildelogg og ikke har jeg noen treningslogg. Jeg finner ikke engang min privatperson relevant for diskusjonen. Så når du putter meg i kategorien "dere" (bolere) så blir jo dette på et ganske tynt grunnlag? Er det fordi jeg i blant kan tendere å ta disse menneskene til forsvar at jeg havner i "dere" (bolere) gruppen? Eller ... at jeg ikke er styrkeløfter?
For det andre: Styrke hører hjemme i fysikkens verden. Det å kunne produsere nok energi til å løfte/skyve/dra en bestemt masse i en gitt retning. Denne egenskapen defineres ikke av etikk/moral (som befinner seg i en helt annen sfære). Eksempelvis hvis du har en bil hvor det er montert turbo, en diger V6 motor og som er blodtrimmet til det ytterste, så vil du ikke si at denne bilen ikke er raskere enn en liten Toyota Yaris bare fordi noen finner det uetisk å tilføre kjøretøyet sitt bestemte remedier for å få den til å gå fortere? Innen fysikkens verden så er det den som løfter mest som er sterkest, uavehengig av hvordan en har tilegnet seg denne styrken. Alt annet er ønsketenkning.
For det tredje: Verden består av alt for mange hyklere. Leverandører (vi kaller dem gjerne "sponsorer") er fullt klar over realitetene. Så er også publikum. En vil ha sterkere, raskere og mer utholdende utøvere. Men samtidig snakker en altså med to tunger. På ene siden vil en ha personer som skal produsere umennesklige resultater, mens en på den andre siden er rask med å fordømme de samme menneskene som leverer produktet alle etterspørr og hvor en ikke er særlig villig til å innse hva dette koster. Alle sponsorer av kroppsbyggere med pro-lisens (IFBB) gir sin stilltiende aksept til at disse menneskene benytter anabole steroider. De er mye mer opptatt av hvorvidt de er karismatiske smilende mennesker som kan stå på stands eller marketing events og selge produktene deres, heller enn hva de har i medisinskapet sitt hjemme. Jeg betviler også sterkt at majoriteten av kroppsbyggerfans betaler inngangspenger på pro-byggershow som Mr Olympia fordi de oppriktig tror at byggere som Coleman, Ruhl, Cutler osv er rene, naturlige byggere. En ønsker sirkus. En betaler for å se på freaks ... og dette er produktet en får. Jeg oppfatter ikke antidop arbeid som et opinionskrav, men heller noe som særorganer jobber med utfra etiske retningslinjer de helst skulle sett resten av samfunnet også adopterte.
For det fjerde: Jeg personlig synes full åpenhet er en fin ting. En gjør på mange måter verden til et lettere sted å forholde seg til da. Men jeg ser fremdeles ikke hvorfor en idrettsutøver har behov for publikums respekt. Dette er et fenomen jeg har latt meg forundre over, hvor personer ordlegger seg som om de har et nært personlig forhold til en utøver og derav kan avkreve ham for både det ene og det andre. En utøver skylder ikke sitt publikum noe annet enn å underholde dem og yte sitt beste i konkurranseøyemed. Utøveren står ikke i gjeld til andre enn sine nærmeste. Hvorvidt mr nobody respekterer en utøver eller ei, er for utøveren irrelevant. Synes man en bestemt idrett er mindre tiltalende, så står en fritt til å bytte fokus til noe annet.
For det femte: Bortsett fra å påpeke at ingen har belegg for å gjøre seg opp noen mening om hva jeg måtte bruke eller ikke bruke, så har du rett i at det har liten betydning for min egen del om hva folk måtte tro jeg bruker eller ikke. Jeg er ikke tiltalt for noe ... og ser heller ingen grunn til å forsvare meg mot noe som helst. I det hele og det store så er min person totalt uinteressant i denne sammenheng.
