Sivilombudsmannen sier at jeg blir tullet med av ambassaden i London.
bergan01:
Legg merke til: Johncons, John Svindel
Gullgutten:
For en syk post.
Binais:
makan til idiot.
Lokomotivet:
Sitat fra: johncons på 27. september 2008, 16:02
Negativ spiral?
Ta heller å stapp den spiralen i fitta di, så får du ikke avkom ihvertfall.
Ja, der sitter den nok godt, kan jeg tenke meg ::)
Såkalt "negative reinforcement" går ut på at dersom vi opplever at en bestemt type adferd forhindrer en uønsket konsekvens, så vil vi (som en logisk deduksjon) utføre denne handlingen.
Dette kan fremprovoseres i dressur ved at man f.eks. fester et halsbånd på en hund som spruter vann i ansiktet på hunden når den bjeffer. For å unngå ubehagelig sprut må hunden unngå adferden som fremprovoserer sprutingen.
Å bruke kjeft på ansatte når de ikke gjør som man ønsker er i seg selv "negative reinforcement" og ikke nødvendigvis noe ille, men det spørs hvordan det utøves.
Jeg har selv vært på en arbeidsplass der de ansatte ble behandlet som dritt og det er kjipt, særlig i et lite firma der man ikke har klageinstanser eller kan iverksette tiltak for å fremme sin sak. Vill kanskje vurdert å bytte jobb dersom du ikke trives. Det er ofte det enkleste.
Lokomotivet:
Har Ribsskog for øvrig noen kommentar til dette:
(tatt fra http://galeribsskog.blogspot.com/)
Eriks paranoid psykose
Erik lider jo av Paranoid psykose (vrangforestillingslidelse) sier dem i hans journal, han skal jo også medisineres med Risperdal (Antipsykotikum), men han vil ikke ta medisinene så han blir bra. Derfor så er det så mange av oss her på nettet som nå må lide for hans galskap og lovbrudd.
Hva er så Paranoid psykose:
En person med paranoid psykose har en uriktig oppfatning av virkeligheten, på tross av bevis på det motsatte. De innser ikke selv at det er noe galt med dem, og oppsøker derfor sjelden lege.
En psykose er en alvorlig sinnslidelse karakterisert ved vrangforestillinger, det vil si den syke opplever verden annerledes enn det friske personer gjør. En paranoid psykose, paranoia, er karakterisert ved gradvis utvikling av "troverdige" vrangforestillinger, ofte hos personer som har en paranoid personlighetstype1. Det skal ikke foreligge tegn på annen sinnsykdom som schizofreni, depresjon/mani eller sinnslidelse sekundært til kroppslig sykdom.Paranoia defineres som feilaktige oppfatninger basert på gale slutninger om den ytre virkelighet, og som består hos den syke på tross av bevis på det motsatte. Disse oppfatningene deles vanligvis ikke av andre i personens familie og nærmiljø. Troverdige vrangforestillinger må ses opp i mot bisarre, helt usannsynlige vrangforestillinger slik de ofte foreligger ved schizofreni. En paranoid personlighetstype er vedvarende karaktertrekk hos en person i form av mistenksomhet, mistillit, tolker handlinger fiendtlig eller foraktfullt, er følsom for krenkelser. Hos noen med paranoid personlighetstype kan denne tilstanden med tiden altså gå over i en sinnsykdom, en paranoid psykose.
Pasienter med paranoia søker sjelden legehjelp for psykiske problemer, for de innser ikke at det er noe galt med dem. De kan imidlertid søke lege for kroppslige plager som legen oppfatter som påfallende og urealistiske. Politi og advokater kan også støte på slike personer fordi de føler seg forfulgte eller mener seg utsatt for urett.
Det finnes få forskningsdata om paranoia, og det meste av kunnskapen baserer seg på ukontrollerte studier og kasuistiske meddelelser
Hva er behandlingen?
Behandlingen er utfordrende, og det finnes lite forskning å støtte seg på for legene. Å etablere en allianse med pasienten er meget vanskelig fordi pasienten benekter å ha et problem, samtidig som en stabil og fortrolig behandler-pasient-relasjon er avgjørende for resultatet. Dersom behandleren klarer å unngå direkte konfrontasjon om pasientens vrangforestillinger, så øker muligheten for samarbeid med pasienten om behandlingen og et vellykket resultat.
Behandlingen må tilpasses pasientens individuelle behov. Tradisjonelt anbefales psykoterapi, men dokumentasjon av behandlingseffekt er sparsom. Informasjon om tilstanden må gis til familien slik at de skjønner at det dreier seg om en sykdom.
Såkalte kognitive terapeutiske teknikker kan være aktuelle og hjelper noen. Behandlingen kan blant annet bestå i å forsøke å få pasienten til å se alternative forklaringer til sin ensporete tenkning. Slik terapi er imidlertid omdiskutert, og noen vil si skal ikke gis (kontraindisert) Medikamenter av typen antipsykotika, eks. haloperidol, antas å kunne minske pasientens lidelse og spenning, men slike preparater har ofte beskjeden effekt på selve vrangforestillingene
Les mer i Pasienthåndboken
http://www.pasienthandboka.no/default.asp?mode=news&newsid=267
Les mer, Tidsskrift for Den norske legeforening
http://www.tidsskriftet.no/index.php?vp_SEKS_ID=602185
Lena & co
Navigering
[0] Oversikt
[#] Neste side
[*] Forrige side