Hvorfor jeg bare ønsker Arild lykke til, og må prøve.
Jeg har stort sett, dvs hele tiden fulgt hjerte mitt når det gjelder valg av karriere. Og angrer stort sett ikke på det.......dvs et valg skulle jeg helst ha fulgt opp. For mange år siden helt i starten av min strongman satsning var det en talent speider fra NFL som fikk sett meg på trening i Finland. Han tok helt av etter at han hadde testa meg i forskjellige ting; spenst, styrke, hurtighet osv. Og ville ha meg over til Try Out i USA.
Hvorfor skulle jeg det som ikke hadde noen erfaring fra Amrikansk Fotball; spurte jeg. Det kan læres sa han. Om et av lagene tar deg opp er det som en invistering over tid.
Vi utvekslet info og han sendte meg billetter til å reise noen uker etterpå. Jeg trente da under denne tiden ting jeg var bedt om, men takket selvsagt ikke nei da Ed Coan utfordret meg i markløft uten belte.
Vi endte opp på 370 kg, hvor jeg fikk en stor muskulær avrivning. Så da var det bye, bye Try out for NFL.
Så da måtte jeg stå over den turen, og eventuelt dratt neste år. Men da var Strongman karrieren min godt i gang og jeg tenkte ikke så mye på det.
Jeg hadde sikkert Aldri lykkes i NFL, men her kommer min anger. Skulle sååååå gjerne ha prøvd. Blir svimmel bare av tanken på at det var en gang en liten mulighet for at kunne løpt ut foran 100 000 skrikende fans. Og spilt.....
Ikke for at jeg ikke er fornøyd med min vei....Jeg elsker Strongman og takker gud for at jeg fortsatt er invollvert. Og for meg betyr min ene tittel alt for meg. Ikke bare litt personlig ære.
For som min gode venn William Kazmaier sa: If you are world strongest man once......you are for life!
Så Arild følg drømmene dine og prøv..... Om du lykkes i boksing kan jeg for lite om boksing til å utale meg om......Men det jeg vet er at du har potensiale til å vinne WSM.....OG det om 5 -10 år.
Lykke til Arild