Man må jo tørre å ta filmer for det de er. Blir litt som å si at Excorsisten ikke er skummel bare fordi man ikke trur på Gud eller at folk blir besatte.
Selv liker jeg best filmer som fire nyanser av brunt, lost in translation, magnolia, drapet, arven, og mange av filmene til kuberic som eyes wide shut og barry lyndon. Filmer med litt tyngde, gjerne mye dialog, og karakterer man lærer å kjenne. Så lenge filmen ikke renner over og blir pretensiøs, som endel norske filmer og altfor sære kjedelige franske og spanske filmer.
Og så liker jeg thrillere av typen uten altfor mye vold, slik som David Lynch er en mester til å lage; Mulholland drive, lost highway, twin peaks ( filmen og serien) osv, og enkelte David Cronenberg filmer ( videodrome feks).
Filmer som fungerer som reklameplakat, som james bond osv, har jeg lite til overs for. For mye action uten noe særlig intelligens synes jeg blir platt, dersom de prøver å liksom "blande" altfor mye action med "liksom-intelligens". Filmer som Seven f.eks blander jo action, thriller og bra plot på en god måte, samt pulp fiction og R.dogs. Men hvis filmene bare er ment for å underholde med blod og gørr, som de to nyeste filmene til rodrigues og tarantino..Planet terror og den andre, så synes jeg det er hysterisk morro.
Man må vel bare prøve å ta en film for det den er og burde være, men hvis den beveger seg i for mange retninger på en gang blir de dårlige i mine øyne.