Her er det en dame det er synd i.. Hun er vel fra Ukraina. Lå an til å vinne klassen. Ved første forsøk trodde alle at stangen var feillastet, men den var ikke det.
Tror det er faren som var trener, og som bestemmer alt. Inkludert åpningsvektene i markløft. Det underlige var at hun var sjangseløs på å løfte hele stangen, klarte bare ene siden. Og når hun bommet på tredje forsøk og røk ut av konkurransen, hylte hun i tårer, og kilder sier at faren kjeftet noe voldsomt på henne etterpå. Ved en annen konkurranse skal han ha slått hun med ett belte.
Hadde hun startet 10-15 kg. under så hadde hun sikkert fått pallplass.
Latterlig. Skulle banket faren.
Så så, selv om hun hadde fått opp det markløftet hadde hun "bare" fått bronsemedalje da. Du ypper ikke med gamle kjerringer med sånn rævamarkløft nemlig. Tsk tsk tsk....
Men jeg er enig at det var synd på henne. Hun fikk nesten beltet slengt i trynet allerede da hun bommet på siste knebøyen. Og ingen trøst eller støtte da hun røk ut, ikke rart hun kastet seg på gulvet og hulket høylydt. Jeg gikk bort før premieutdelingen og tok henne på skulderen og sa noen trøstende ord på engelsk. Tviler på at hun forsto hva jeg sa, men hun takket likevel overstrømmende. Virket ikke som det hadde kommet så mange trøstende ord fra egen leir. Hun var ikke på banketten, og jeg spurte søsteren hvorfor. Fikk til svar at hun ikke hadde lyst. Tipper hun ikke fikk lov av faren...... Søsteren var forresten den eneste ukraineren jeg så som gjorde noen forsøk på å trøste.
