allmektig Gud

[aLesserChristian]

Mirakler skjer den dag i dag. Om Gud eksisterer (noe som jeg tror) så er det da selfølgelig ikke noe problem å utføre mirakler. Og selfølgelig går det ikke ann å bevise mirakler vitenskapelig når Gud gjør ting som ikke følger de fysiske lover og relger. Eller hadde det jo ikke vert mirakler...

Greit nok at miraklene ikke følger fysiske lover og regler, MEN de har da allikevel fysiske målbare følger, rart disse aldri har blitt bevist
Det går fint ann å gjøre statistiske vitenskaplige forsøk med f.eks å sette "bønn" på prøve. "Bønnekraft" har blitt bevist irrelevant.


Et lite spørsmål, som jeg streifet innom tidligere; selfølgelig rent hypotetisk:
Hadde dere drept et barn/deres barn dersom Gud hadde bedt dere om det?

[xXUnknownXx]

Syk sekt i USA.. syk syk syk syk syk...
som sagt: IKKE DØM religionen av å se på de gale folkene!! finnes snålinger overalt..

Ja, akkurat, men noe tidligere i tråden syntes du at Islam var helt forferdlig siden noen dritunger var ute og kastet med stein.

[*HELLmik*]

Om man bare går og venter på døden, så kalles det for depresjon
Vet ikke hvordan livet ditt fortoner seg, men livet mitt er langt fra en vandring i forråtnelse, til tross for att jeg ikke er relgiøs.

Meningen med livet kan være så mangt.

Min er å forsøke å leve så fullt jeg bare kan , og å forsøke å gjøre livet så bra som mulig for mine nærmeste i den tiden jeg er her.

Slik er det vel for de fleste av oss, enten vi er relgiøse eller ikke.
Det jeg skal frem til er vel att jeg ikke føler att jeg trenger noen  høyere mening med livet enn det.

Du får kalle hva du vil, hvis døden er endestationen for mennesket- da vil hele livet bare være et blaff i historien. Du vil leve, og familien din, vennene dine og alle rundt deg, men om 100år er alle døde. Alle er glemt mer eller mindre. Ingen vil huske navnet ditt, ingen vil bry seg. At du har levd vil antagelig ikke gjøre en stor forskjell, du vil bare være ett av mange navn inngravert på en gravstein i en kald kirkegård.
Og om du skulle gjøre noe bemerkelsesverdig- hva så?
Om du blir et navn i historiebøkene på linje med Julius G. Cæsar eller Newton, hva har du igjen for det?  Ingenting. Du vil være død, uten evne til å nyte godt av noe du har gjort.
Nå er det ikke slik at jeg definerer en gjernings nytteverdi ut fra hvorvidt den vil gagne meg, selv om det er slik det stort sett fungerer i praksis.
Jeg syns absolutt det er en deprimerende tanke, at "livet" faktisk bare er å stå opp, spise den tørre skiven med ost, gå på jobb, trene og sosialisere seg med familie og venner. Stort sett det samme mønster av handlinger som gjentar seg hver dag, der det meste ikke handler om "å leve", men snarere bare å sørge for "livsoppholdelse" (eks. Spise, drikke, sove etc).
Man lever altså veldig lite, man bare forsøker og holde seg i live- til man dør.
Selvsagt setter jeg det litt på spissen for å få frem et poeng, men poenget er dog tilstede.
For all del må alle som synes at det denne gjentagende rutinen av dager som kommer og går er alt du kunne tenke deg i livet- værsegod, drømmen din er gått i oppfyllelse.
Men personlig syns jeg moder jord har gjort en råtten innsats, hvis jeg ble født inn i denne tiværelsen på en ensom bebodd planet i et latterlig stort univers- bare for å gjøre en masse ting som nervene i hodet mitt vil oppleve som "lykke" og fostre opp en familie som en dag vil være like død som meg selv.
Personlig syns jeg det virker like meningsløst som hva som helst annet.

[Teletubbi104]

Du får kalle hva du vil, hvis døden er endestationen for mennesket- da vil hele livet bare være et blaff i historien. Du vil leve, og familien din, vennene dine og alle rundt deg, men om 100år er alle døde. Alle er glemt mer eller mindre. Ingen vil huske navnet ditt, ingen vil bry seg. At du har levd vil antagelig ikke gjøre en stor forskjell, du vil bare være ett av mange navn inngravert på en gravstein i en kald kirkegård.
Og om du skulle gjøre noe bemerkelsesverdig- hva så?
Om du blir et navn i historiebøkene på linje med Julius G. Cæsar eller Newton, hva har du igjen for det?  Ingenting. Du vil være død, uten evne til å nyte godt av noe du har gjort.
Nå er det ikke slik at jeg definerer en gjernings nytteverdi ut fra hvorvidt den vil gagne meg, selv om det er slik det stort sett fungerer i praksis.
Jeg syns absolutt det er en deprimerende tanke, at "livet" faktisk bare er å stå opp, spise den tørre skiven med ost, gå på jobb, trene og sosialisere seg med familie og venner. Stort sett det samme mønster av handlinger som gjentar seg hver dag, der det meste ikke handler om "å leve", men snarere bare å sørge for "livsoppholdelse" (eks. Spise, drikke, sove etc).
Man lever altså veldig lite, man bare forsøker og holde seg i live- til man dør.
Selvsagt setter jeg det litt på spissen for å få frem et poeng, men poenget er dog tilstede.
For all del må alle som synes at det denne gjentagende rutinen av dager som kommer og går er alt du kunne tenke deg i livet- værsegod, drømmen din er gått i oppfyllelse.
Men personlig syns jeg moder jord har gjort en råtten innsats, hvis jeg ble født inn i denne tiværelsen på en ensom bebodd planet i et latterlig stort univers- bare for å gjøre en masse ting som nervene i hodet mitt vil oppleve som "lykke" og fostre opp en familie som en dag vil være like død som meg selv.
Personlig syns jeg det virker like meningsløst som hva som helst annet.

er dette noe av grunnen til at du er kristen?
at du egentlig ikke har noen mening med livet og må ha "noe større" og tro på?

[Mr T76]

Greit nok at miraklene ikke følger fysiske lover og regler, MEN de har da allikevel fysiske målbare følger, rart disse aldri har blitt bevist

http://www.mjl.no/
http://www.helbredet.no/
Her står folk fram med navn og bilde og sier de er blitt helbredet av alvorlige lidelser. Da vil du, hvis du er rette typen, kalle disse "helbrederne" for pengegriske kvakksalvere, og at "helbredelsene" er placebo, hvis det i det hele tatt skjedde noe, og at dersom disse virkelig kan helbrede, hvorfor vil de ikke la seg vitenskapelig teste, "hvorfor helbreder ikke Gud amputasjoner" osv, osv. (Jepp, jeg har diskutert dette før...)

Men hvor vanskelig kan det være? Folk står fram med navn og bilde. Løgnere alle sammen?  Hvem som helst kan slå dem opp i telefonkatalogen og kontakte dem. Og så skyldes det på placebo. Selvsagt kan placebo forekomme, men det får da være grenser til alvorlige lidelser som kan placebo'es vekk. Hvor er beviset på at placebo er så sterk? Skulle forresten gjerne hatt vitenskapelig dokumentasjon på at placebo kan helbrede alvorlige lidelser. Hvis ikke blir det jo like mye tro å hevde det er placebo.

[*HELLmik*]

er dette noe av grunnen til at du er kristen?
at du egentlig ikke har noen mening med livet og må ha "noe større" og tro på?

Nei, jeg har ikke alltid vært kristen- men refleksjon over tilværelsen var nok mye av grunnen til at jeg åpnet meg opp for tanken for det eksistensielle i metafysisk retning.
Jeg søkte og jeg fant. Folk kan tro hva de vil om det, min grunnelggende glede og fred ligger er ikke først og fremst knyttet opp til denne verdens forgjengelige ting- men strekker seg ut over mitt eget kognitive univers og inn i det hinsidige...der har jeg mitt anker for livet, der er Jesus min frelser, der har livet mitt mening 

[Teletubbi104]

sålenge folk har en mening med livet så er alt bra.
så du lette etter en mening og fant jesus?
jeg som er ateist innrømmer gjerne at og gå rundt og vite at når jeg dør,så havner jeg under jorda og ferdig med det er litt stusselig.
men jeg vil ikke si at jeg har det dårlig fordet,jeg nyter livet hver dag og vet at det er hverdagen som er livet,ikke en 3 ukers ferie i syden eller lignende.
virker på meg som om religiøse personer er så redd for og ta inn over seg det "meningsløse" med og bare eksistere for eksistensens skyld,at de rett og slett tror blindt på religionen sin i ren redsel for og dø.

dette er på ingen måte noe angrep mot deg eller religionen din.

[Apelars!]

Jeg syns absolutt det er en deprimerende tanke, at "livet" faktisk bare er å stå opp, spise den tørre skiven med ost, gå på jobb, trene og sosialisere seg med familie og venner. Stort sett det samme mønster av handlinger som gjentar seg hver dag, der det meste ikke handler om "å leve", men snarere bare å sørge for "livsoppholdelse" (eks. Spise, drikke, sove etc).
Man lever altså veldig lite, man bare forsøker og holde seg i live- til man dør.

Personlig syns jeg det virker like meningsløst som hva som helst annet.

He he!
Tungsinnet vil ingen ende ta
Personlig så nyter jeg hver dag jeg er i live.
Dager er forskjellige, og ikke alle øyeblikk nytes til det fulle, men så er jeg vel en enkel sjel som finner stor glede i å se ungene mine vokse opp, se min kone smile, føle vinden mot ansiktet, kjenne hjertet slå, nyte smaken av mat, møte interessante mennesker, lese gode bøker.........denne listen kan gjøres utrolig lang, så jeg kutter liksågodt her.

Tanken på att mine forfedre, meg selv og mine etterkommere ikke er så mye som en musefjert i kosmos, vel det plager meg ærlig talt ikke det spor!

Jeg trives mer med å være tilstede så mye som mulig i hvert øyeblikk av den tiden jeg har her på jorden. Det er det eneste jeg vet att jeg har.

[bonaqua]

Det er bare i JESUS navn folk blir helbredet....har ikke sett noen blitt helbredet i noen andre sitt navn.....Det sier seg selv at Det er Gud som er Gud å Jesus finnes, siden det er bare i Jesus navn vi kan bli helbredet i, som dere kan se på forsjellige kanaler

Snåsamannen.

[Apelars!]

Det er bare i JESUS navn folk blir helbredet....har ikke sett noen blitt helbredet i noen andre sitt navn.....Det sier seg selv at Det er Gud som er Gud å Jesus finnes, siden det er bare i Jesus navn vi kan bli helbredet i, som dere kan se på forsjellige kanaler

http://www.miraclesofislam.com/

 

[Jølsrud]

Men hvorfor kan ikke vi mennesker være "et blaff i vinden"?
Hvorfor MÅ vi være noe større, noe av betydning, noe som er viktig?

Jeg mener at menneskerasen bare er mere intelligente enn andre dyr på planeten, og etter som vi har fått mere intelligens har vi fått flere og flere vrangforestillinger.

Jeg tror på evulosjon, at når jeg blei født, så blei jeg født pga det eksisterer liv som har utviklet seg gjennom mange mange mange år, og blitt til det det er nå, og som vil utvikle seg mere frem til det skjer en naturkatastrofe som utsletter alt, sola slokner, jorda eksploderer, et eller annet som dreper alt og alle.

Mennesket er ikke annet enn et dyr, men som har fått det ulempen å vite om sin egen eksistens, og noen prøver og "finne en mening" med det.

Tilhører dyr noen tro? Er rever muslimer mens kanskje bjørnen følger kristendommen?

Og jeg syntes argumentne til de kristne er ganske tynne. "Fordi Gud mener det"
Hvem er Gud? Noen som kjenner han personlig? Hvorfor er han den rette? Er vel flere som tilber Allah enn Gud?

Men dere får tro hva dere vil, bare ikke bli skuffet om dere en gang finner ut at det ikke er noen Gud, og at etter døden, da er dere bare et råttent lik og ikkeno mere skjer.

Hei

[007]

Men hvorfor kan ikke vi mennesker være "et blaff i vinden"?
Hvorfor MÅ vi være noe større, noe av betydning, noe som er viktig?

Jeg mener at menneskerasen bare er mere intelligente enn andre dyr på planeten, og etter som vi har fått mere intelligens har vi fått flere og flere vrangforestillinger.

Jeg tror på evulosjon, at når jeg blei født, så blei jeg født pga det eksisterer liv som har utviklet seg gjennom mange mange mange år, og blitt til det det er nå, og som vil utvikle seg mere frem til det skjer en naturkatastrofe som utsletter alt, sola slokner, jorda eksploderer, et eller annet som dreper alt og alle.

Mennesket er ikke annet enn et dyr, men som har fått det ulempen å vite om sin egen eksistens, og noen prøver og "finne en mening" med det.

Tilhører dyr noen tro? Er rever muslimer mens kanskje bjørnen følger kristendommen?

Og jeg syntes argumentne til de kristne er ganske tynne. "Fordi Gud mener det"
Hvem er Gud? Noen som kjenner han personlig? Hvorfor er han den rette? Er vel flere som tilber Allah enn Gud?

Men dere får tro hva dere vil, bare ikke bli skuffet om dere en gang finner ut at det ikke er noen Gud, og at etter døden, da er dere bare et råttent lik og ikkeno mere skjer.

Hei

Kristne eller ikke kristne, ingen vet hva som skjer  når man er død. Det er bare forskjellige meninger å trosynsing fra alle.

[Jølsrud]

http://www.southparkzone.com/episodes/712/All-about-the-Mormons?.html

Se denne episoden av South Park, her er det litt om hvordan en religion oppstår.

[*HELLmik*]

sålenge folk har en mening med livet så er alt bra.
så du lette etter en mening og fant jesus?
jeg som er ateist innrømmer gjerne at og gå rundt og vite at når jeg dør,så havner jeg under jorda og ferdig med det er litt stusselig.
men jeg vil ikke si at jeg har det dårlig fordet,jeg nyter livet hver dag og vet at det er hverdagen som er livet,ikke en 3 ukers ferie i syden eller lignende.
virker på meg som om religiøse personer er så redd for og ta inn over seg det "meningsløse" med og bare eksistere for eksistensens skyld,at de rett og slett tror blindt på religionen sin i ren redsel for og dø.

dette er på ingen måte noe angrep mot deg eller religionen din.

Jeg tror ikke blindt på noe som helst, det ville jo vært helt latterlig. Jeg har opplevd mer enn nok til å vite at det finnes en Gud, og som var her på jorda for å dø for alle mennskers synd for et par tusen år siden. Om du tror at jeg "flukter" inn i en drømmevirkelighet i forsøk på å fortrenge "virkeligheten" så må jo du bare gjøre det. Poenget mitt var at livets realiteter som også omhandler døden burde reise spørsmålet om "mening" for enhver person. Hvis hverdagslivets mønster, der hver dag stort sett er en kopi av den neste er "mening" nok for deg så er det greit for meg. Men det var ikke nok for meg.
Og jeg tror nå at menneskeheten ikke defineres ut fra et "evlusjonistisk" perspektiv i den forstand at vi bare er godt utviklede bakterier som er kommet så langt i vår utvikling at vi er heldige nok til å livnære oss av andre dyr som toppen i næringskjeden- men til syvende og sist råtner bort, og må innse at det ikke var noen bedre grunn for at jeg levde som at katten min levde. Det var ikke en "større" mening for verken meg eller katten, vi fostret begge barn, og vi gjorde begge det vi måtte for å overleve. Når alt kommer til alt ligger jeg i samme jorda som katten,jeg er et utvisket minne av et liv som kom til jorden av ingen som helst grunn- og som forlater livet med like lite grunn som det hadde når jeg ankom tilværelsen.
Takk, men nei takk. Da velger jeg heller et liv i håp om noe bedre...

[aLesserChristian]

http://www.mjl.no/
http://www.helbredet.no/
Her står folk fram med navn og bilde og sier de er blitt helbredet av alvorlige lidelser. Da vil du, hvis du er rette typen, kalle disse "helbrederne" for pengegriske kvakksalvere, og at "helbredelsene" er placebo, hvis det i det hele tatt skjedde noe, og at dersom disse virkelig kan helbrede, hvorfor vil de ikke la seg vitenskapelig teste, "hvorfor helbreder ikke Gud amputasjoner" osv, osv. (Jepp, jeg har diskutert dette før...)

Men hvor vanskelig kan det være? Folk står fram med navn og bilde. Løgnere alle sammen?  Hvem som helst kan slå dem opp i telefonkatalogen og kontakte dem. Og så skyldes det på placebo. Selvsagt kan placebo forekomme, men det får da være grenser til alvorlige lidelser som kan placebo'es vekk. Hvor er beviset på at placebo er så sterk? Skulle forresten gjerne hatt vitenskapelig dokumentasjon på at placebo kan helbrede alvorlige lidelser. Hvis ikke blir det jo like mye tro å hevde det er placebo.

ja, akkurat det, hvorfor er det så vanskelig å få det bevist hvis det er så mange? Kanskje fordi det ikke er hold i noe av det, det er bare veldig mange troende. Det er da og et spørsmål om hvor mye tid en skal bruke på å motbevise gang på gang ting som er totalt usannsynlige og motbevist før.
Hvis det hadde vært hold i noe av det, så hadde det vært stadfestet for lenge siden. Mirakler er tross alt ingen ny ting.

Sett at vi har 10 personer som lider av en dødlig kreft. Alle har 10% tjangs for å overleve (for å gjøre d lett og forstålig). Alle personene blir bedt for, men bare 1 overlever, slik en kunne forvente av statistikken.
Nå; vi har 9 personer som døde, de som bad for disse unnskylder det med at det var guds plan. Men den ene personen som overlevde, alle de som bad for den og den selv forteller videre at han/hun hadde 10% tjangs for å overleve, men de bad til gud, og livet ble spart. Halleluja..

Til slutt; selv om det er noe som vi ikke hadde funnet forklaring på, ting det er (fenomener etc.) så betyr ikke det at vi skal si det var noe "magisk" og gi opp der, vi skal finne det ut

Poenget er: At selv uten evolusjonsteorien, historiske fakta (deriblan religionshistorie som viser at de låner godt av hverandre), genetikk, fysikk (bla. astro), biologi, så hadde vi ikke hatt NOEN grunn til å tro på gud; foruten en unnskyldning for vår uvitenhet!

Gud er og blir usannsynlig selv uten all vår vitenskap!