Skrevet av Emne: allmektig Gud  (Lest 341791 ganger)

Utlogget Burrhus

  • Erfaren bruker
  • ****
  • Innlegg: 362
  • Honnør: 184
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 362

Sv: allmektig Gud
« #585 : 09. januar 2009, 21:02 »
Norge streber etter å ha et likestilt samfunn, men det ser ikke ut til å løse særlig mange problemer. Det har for eksempel ikke blitt stabile familieforhold i kjølevannet av den såkalte kvinnefrigjøringen. Problemet var ikke at kvinnen ikke var likestilt mannen, men at mannen ikke elsket kvinnen slik han skulle. Å likestille er ikke svaret på problemer, men det at folk ser ned på andre. Da skal det nevnes at noen som måtte mene at homfili er synd ikke ser ned på de homofile av den grunn. Det må likevel være lov å anse homofil praksis som synd, fordi dette er naturstridig og mot kristen etikk. Jeg kan som eksempel nevne at min ene bror er homofil. Han vet godt hva jeg mener om homofili, men klarer utmerket godt å forstå at jeg ikke ser ned på han som person av den grunn. Vi er gode venner. Problemet oppstår hvis jeg dømmer han for den han er. Det er uakseptabelt fra min side, og ikke min oppgave. Jeg behandler han på lik linje med alle andre, og om vi er uenige om noe på generell basis så trenger det ikke bli krig av den grunn.
Man kan forresten spørre seg i hvilken grad den norske stat er basert på kristendommen i dag. Den var vel det i større grad tidligere, men disse verdiene viskes ut. Å innføre rett til å la den ene i et homofilt par befruktes, for så å inbille seg at dette kan bli en klassisk kjernefamilie, er grusomt etter min mening. Barn blir utnyttet for å tilfredsstille de voksnes behov. Man tar ikke høyde for at alle barn har en rett til å kjenne sin biologiske far og mor så langt det er mulig.
Det er ikke kristendommen som er syk, Beefcake, men lover som dette.
En kristen stat er vel heller ikke demokratisk i rette forstand, men teokratisk. I demokratiet er det flertallet som bestemmer, et "kristent land" er det Bibelen som bestemmer.

Ojojoj. Her kommer beistet virkelig frem!

Utlogget Carnivore

  • Superavhengig
  • ******
  • Innlegg: 1 167
  • Honnør: 323
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 1 167

Sv: allmektig Gud
« #586 : 09. januar 2009, 21:32 »
.

Utlogget RkD

  • Leieboer
  • *****
  • Innlegg: 540
  • Honnør: 181
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 540

Sv: allmektig Gud
« #587 : 09. januar 2009, 21:51 »

Jeg synes det er synd at kristendommen, islam, og andre religioner blir bedømt av utenforstående på grunnlag av de som praktiserer religionen. Det vil alltid være feil, fordi menneskene gjør feil. Man må gå til kjernen, og se hva skriftene gir budskap om.


Å se på de som praktiserer religionen gir et ganske godt bilde på hvor elendig disse allmektige gudene er til å formidle og fremme sitt budskap. Et budskap som skal gjøre at du blir dømt til himmel eller helvete for resten av evigheten.

Utlogget Apelars!

  • Superavhengig
  • ******
  • Innlegg: 1 305
  • Honnør: 372
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 1 305

  • Smil!
Sv: allmektig Gud
« #588 : 09. januar 2009, 22:41 »
Det er flere grunner til at jeg tror på Bibelen, men et av dem er at jeg synes de moralske anbefalingene passer som hånd i hanske inn i menneskets liv. Folk får faktisk bedre liv dersom de streber etter å følge den kristne moralen.

Relgion har på ingen måte monopol på moral.
Mennesker er flokkdyr pga fordelene det gir: spesialisering, styrke i antall, fordeling av arbeidsoppgaver etc.

Moral og sosiale kodekser er nødvendige i etthvert samfunn. Uten en viss kodeks eller moral, så brytes samfunnsstrukturen ned, og vi blir stående som individer og dermed med dårligere odds for overlevelse.

Til og med på primatnivå finnes det visse kodekser eller moral om du vil.

"In Eastern Europe and the Soviet Union millions of people were brought up during the middle decades of the twentieth century in a state that was thoroughly atheist and many of the households and communities within those states were also atheist. There was no collapse of morality. You were not more likely to be robbed, raped, murdered or cheated in Leningrad than you were in Manchester. Why? Why did people freed from the fear of divine retribution not suddenly start behaving like amoral animals? Because we are animals. We are political animals, animals that need to live within societies and feel respected by them."

Fant tilfeldigvis denne også:

Sjelden har ateistene vært mer mobile. I disse dager ruller 800 ateistbusser rundt i hele Storbritannia.
http://www.dagbladet.no/2009/01/09/magasinet/ateisme/religion/london/humanisme/4311519/

Keep
It
Simple
Stupid!

If you would be a real seeker after truth, it is necessary that at least once in your life you doubt, as far as possible, all things.
—Rene Descartes


Vinglelogg

Lenja AK. Mosjonist.

Utlogget Mr T76

  • Leieboer
  • *****
  • Innlegg: 554
  • Honnør: 166
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 554

Sv: allmektig Gud
« #589 : 09. januar 2009, 23:18 »
Jepp, enda en "Gangster blir kristen"-historie.
http://www.youtube.com/watch?v=isEEycfQe4k#noexternalembed

...og når vi først er i gang. Hvis dere har god tid, den ekstreme historien til Ian McCormack:
]http://video.google.com/videoplay?docid=3682855866783766146

Utlogget anabol

  • Aktivt medlem
  • ***
  • Innlegg: 177
  • Honnør: 43
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 177

Sv: allmektig Gud
« #590 : 10. januar 2009, 01:04 »
Jeg oppfattet det slik det ble fremstilt tidligere at intelligens var noe positivt. At dersom man bare er intelligent nok, så har man vett til å komme fram til fornuftig moral og etikk.

Jeg sa følgende: "Syns du virkelig at det er umulig at mennesker selv har utviklet moral og etikk selv gjennom å se på hva som er best for individet selv i et fellesskap og samfunn gjennom titusenvis av år?"

Jeg sa ikke at hvert enkelt intelligent individ ville komme frem til rett moral og etikk, men at gjennom uttallige generasjoner har mennesker sett hva som lønner seg for individet i et kollektiv, og ut i fra dette utviklet moral og etikk som gjør at mennesker kan leve sammen i et samfunn. Denne kunnskapen har så blitt lært videre fra generasjon til generasjon.

La meg stille deg et spørsmål: La oss hypotetisk si at du hadde vokst opp alene i jungelen.. Hadde du da hatt noe som helst grunnlag for å ta de riktige etiske og moralske valgene i et evt. møte med andre mennesker?

Her er vi omsider tilbake til topicen, ikke værst Smiley  Jeg skrev et lengre innlegg om nettopp dette på side 3 i denne tråden.
Det gjorde du, og det jeg fikk ut av det var:

Det mest konkrete svaret man kan komme med er: "Guds veier er uransaklige". Og man må innfinne seg med at man ikke kan forstå alt.
-Det er et argument som på meg virker helt idiotisk. Det blir som når et barn begrunner et krav med ordet "fordi". Man skal liksom bare godta at det er sånn. Jeg synes det er helt meningsløst at en eventuell Gud skulle ha utstyrt oss med fornuft, intelligens og nysgjerrighet, og samtidig ment at vi burde ignorere hva disse evnene sa oss og tro blindt på noe som er ulogisk og ufullstendig.

Du fortsetter med å spørre om Gud ville vært overlegen om menneskene visste alt.
-Det hadde han jo, for selv om menneskene hadde hatt all kunnskap, så hadde Gud fremdeles vært allmektig. Men menneskene hadde faktisk skjønt at Gud eksisterer. 

Så begrunner du det med at det er en drakamp mellom godt og ondt, Gud og Satan.
-Hvis det er Satan som har skyld i ondskapen, hvorfor tilintetgjør ikke Gud han da? Han er vel allmektig?
Det er også motsigende at Gud skulle la Satan eksistere for å gi menneskene et valg, siden Gud allerede vet hvilke valg menneskene vil ta før de er tatt. Dermed kunne egentlig Gud ha plukket de menneskene som kommer til å velge det onde ut av verden før de tar valget, og dermed fjerne ondskapen fra verden. Så enten kunne Gud ha fjernet all ondskap ved å fjerne Satan, eller han kunne ha fjernet alle mennesker med onde intensjoner, og dermed fått en verden fri for ondskap.

At alle mennesker er utstyrt med samvittighet betyr ikke automatisk at de følger den. At vi har en innebygget samvittighet forteller oss når vi gjør noe galt, men det er ikke dermed sagt at vi lar være. Sålenge det er to krefter i verden, både det gode og det onde, så vil vi kunne påvirkes til å gjøre både gode og vonde ting, uavhengig av vår samvittighet. En medfødt samvittighet vil riktignok ikke kunne veilede oss i alle situasjoner, men at vi bør behandle andre som om det var oss selv tror jeg er en medfødt moral. Annen etikk er åpenbart gjennom Skriften, men som den selv sier så "summeres" all moral i dette kjærlighetsbudet.

Vi er vel strengt tatt enige om at selv om man har etikk og moral, så er det ikke sikkert man velger å følge disse. Det er strengt tatt mer grunnlaget for å bryte de moralske reglene, og opphavet til moralen og etikken vi er uenige om.
"I do not feel obliged to believe that the same God who endowed us with sense, reason, and intellect, had intended for us to forgo their use."
-Galileo Galilei

Utlogget Carnivore

  • Superavhengig
  • ******
  • Innlegg: 1 167
  • Honnør: 323
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 1 167

Sv: allmektig Gud
« #591 : 10. januar 2009, 02:58 »
.

Utlogget Unknown_Soldier

  • Treningsnarkoman
  • *******
  • Innlegg: 2 863
  • Honnør: 1248
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 2 863

Sv: allmektig Gud
« #592 : 10. januar 2009, 03:32 »
Har du direkte kontakt med Gud?

Det beste er vel alltid å være lunken, i ALLE sammenhenger. Det er ikke dermed sagt at man ikke har en mening eller er villig til å sloss for noe, men grunnen til at verden kriger er nettop pga at folk er enten "varme" eller "kalde". I fremtiden vil vi nok forstå, alle sammen, at det ikke er noe JA, eller NEI, men heller at alt er "Forsåvidt".

Hva etikk og moral angår, så er dette begreper vi har skapt for å "temme" dyret i oss. Siden vi som mennesker er rimlig intelligente, så foretrekker de fleste av oss å komme overens med andre av samme art, og å ha så behagelige liv som mulig. Derfor har vi skapt kodekser som i grove trekk skal angi hva vi skal og ikke skal gjøre, for å ha et så behagelig samfunn som mulig.

Hva religion angår så er det vel bare å se på hva absolutt ALLE kriger i verden i bunn og grunn dreier seg om, nemlig religion.
Sa brura

Utlogget Quadriceps

  • Leieboer
  • *****
  • Innlegg: 554
  • Honnør: 422
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 554

  • Do or do not. There is no try!
Sv: allmektig Gud
« #593 : 10. januar 2009, 03:51 »
Så begrunner du det med at det er en drakamp mellom godt og ondt, Gud og Satan.
-Hvis det er Satan som har skyld i ondskapen, hvorfor tilintetgjør ikke Gud han da? Han er vel allmektig?
Det er også motsigende at Gud skulle la Satan eksistere for å gi menneskene et valg, siden Gud allerede vet hvilke valg menneskene vil ta før de er tatt. Dermed kunne egentlig Gud ha plukket de menneskene som kommer til å velge det onde ut av verden før de tar valget, og dermed fjerne ondskapen fra verden. Så enten kunne Gud ha fjernet all ondskap ved å fjerne Satan, eller han kunne ha fjernet alle mennesker med onde intensjoner, og dermed fått en verden fri for ondskap.

Vi er vel strengt tatt enige om at selv om man har etikk og moral, så er det ikke sikkert man velger å følge disse. Det er strengt tatt mer grunnlaget for å bryte de moralske reglene, og opphavet til moralen og etikken vi er uenige om.

Det er verre enn som så.

I et kristent univers, så har den hypotetisk eksisterende allmektige gudsentitet også skapt den onde entitet (Satan) og derav også indirekte skapt ondskapen (som ikke eksisterer, men jeg repeterer ikke den igjen her nå).

Gud sies å ha skapt mannen i sitt bilde. Blir da mennesket et speil av denne gudsentitetens egenskaper? Eller må en medgi at gudsentiteten hadde en dårlig dag på jobb?

Naturen opererer forresten ikke med noen objektiv forståelse rundt rett/galt, moral/umoral, etisk/uetisk osv ... og har heller ikke noe objektivt forhold til enkeltindividets emosjonelle svingninger. Lev eller legg deg ned og dø. Naturen har ikke noe forhold til dette. Som vanlig betrakter mennesket seg (uberettiget) som universets soleklare midtpunkt.

Utlogget Quadriceps

  • Leieboer
  • *****
  • Innlegg: 554
  • Honnør: 422
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 554

  • Do or do not. There is no try!
Sv: allmektig Gud
« #594 : 10. januar 2009, 04:41 »
Mennesker kan nok utvikle moral, men like mye umoral. Mange ting tyder på det. Det er sannelig ikke alltid mennesker vet sitt eget beste. Jeg tror den riktige moralen finnes i Bibelen.

Her beveger du deg i et minefelt uten like. Er det nå en skal begynne å sitere Guds ord og leke paragrafrytter når det kommer til å ytre Guds "moral"?

Andre "detaljer" og kulturelle forskjeller måtte man selvsagt lært, men om utgangspunktet er en uegoistisk fremtreden, så mener jeg det er det viktigste og det rette utgangspunktet. Jeg tror denne "indre stemmen" er medfødt, men fristelsene ved å kun tenke på seg selv og sitt eget beste er det mange av.

Hverken egoisme eller altruisme i rendyrket form er bra. Men nå er det nå en gang slik at de fleste mennesker hverken er noen mor theresa eller en som tråkker over lik for å komme seg frem i verden. Egoisme har fått et ufortjent negativt stempel på seg. Egoisme (innenfor rimelighetens grenser) er din garantist for lykke her i verden.

Det er mange mennesker som hevder å snakke med Gud, engler, sin døde bestemor osv. Merkelig nok er det ingen som trekker paralleller til at våre mentalsykehus er fulle av mennesker som hører ulike stemmer?

Når et barn ønsker svar så er det ofte at mor eller far faktisk ikke kan svare der og da. De vet at begrunnelsen er for komplisert og at det er nyttesløst å begynne å forklare. Forstanden er simpelthen ikke høy nok. Derfor må foreldre ofte si at "sånn er det bare". Likevel tenker de i sitt stille sinn at en dag vil barnet forstå. Det er derfor jeg trekker fram paralellen mellom foreldre/barn og Gud/mennesker.
For en voksen er et barn som godtar et svar det får - på tross av at det ikke forstår - et lydig og fornuftig barn.

Her defaulter du til dumhet/mangel på kunnskap som argument for å adoptere røverhistorier som fakta. Alle som har hatt små barn i nærheten av seg har fått erfare at de sjelden kjøper enkle svar som "slik-er-det-bare". I det lange løp så blir du forfulgt med oppfølgende spørsmål, hvor det vitebegjærlige barnet ønsker at du forklarer fundamentale sammenhenger det har stiftet bekjentskap med i sitt korte liv. Det å ha et begjær etter viten er en sunn ting. Det å defaulte til uvitenhet og bruke det som argument for å adoptere kvasifakta er usunt og direkte hemmende for et menneskes mentale utvikling.

Gud ser etter de samme kvalitetene i oss. Tillit til Han, og tro - selv om vi ikke kan se.

Mao så vil du påstå at en hypotetisk eksisternede gudsentitet primært er ute etter undersåtter som stiller færrest mulig spørsmål rundt sin egen eksistens og defaulter til sin egen uvitenhet når det erstatter de tomrom det måtte ha av viten med røverhistorier. Dette er i mine øyne irrasjonell og fordummende adferd. Dessverre er det slik at dette er hverdagen for størsteparten av jordens befolkning (som tross alt har en eller annen religiøs tilknytning).

Noen ganger har jeg tenkt på ordet uendelig. Vi kan definere ordet uendelig, men kan vi egentlig forstå det? Sitter jeg og tenker for lenge på det uendelige så blir jeg litt gal i hodet. Det overgår min forstand Smiley
Vanskelig å gi noe svar her. Jeg kan ikke gi gode svar på alle disse tingene, annet enn å dele tanker og tro jeg har selv basert på det Bibelen lærer. Noen sier også at Guds allmakt ikke er reel fordi han ikke kan lage en stein som er så tung at han ikke kan løfte den. For meg faller dette tilbake på det uendelige, som jeg ikke forstår. Gud kan lage en uendelig stor stein, men han kan også løfte en uendelig stor stein. Endene vil med andre ord aldri møtes, og for meg blir spørsmålet irrelevant.

Dette er meget enkelt. Det du ikke vet svaret på, gir du heller ikke inntrykk av å vite svaret på. Du kan søke etter svar, men finner du ingen kvalitativt gode svar på det du lurer på, så vet du ikke svaret. Basert på avsnittet over så erstatter du manglende svar med røverhistorier samtidig som du definerer logiske brister rundt din tro som irrelevant. Det er veldig mye "sånn-er-det-bare" mennesker der ute. Det er merkelig at en ikke kritisk vurderer sine ståsted i livet noe tyngre enn at en rått kjøper innholdet i en eventyrbok full av selvmotsigelser, samtidig som en avfeier tunge logiske brister som irrelevante.

Jeg mener uansett at mennesket kan skjønne at Gud eksisterer. Det er skaperverket i seg selv et vitne på. Å lære Guds vilje gjør vi først og fremst gjennom Bibelen, selv om ikke alt i tilværelsen og Guds vesen er mulig å forstå så lenge vi er mennesker på jord. Det gjelder jo uansett om man er kristen eller ikke.

Mennesket kan velge å tro på en gudsentitet, men det er absolutt ingenting pr dags dato som kvalitativt underbygger eksistensen av noe gudsvesen. Ergo blir det i vitenskaplige termer riktig å forkaste påstanden som usann.

Det som fremstår som merkelig for meg er at kristne tror en har løst gåten rundt universet vi befinner oss i ved å plassere en gudsentitet på toppen av næringskjeden.

Det kristne budskapet er jo nettopp det at Gud har beseiret satan, dvs. det gode har beseiret det onde. Veien til himmelen er åpen for mennesket dersom de søker tilflukt i Guds eget frelsesverk, nemlig Jesus.
Jeg synes også det er frustrerende å tenke at Gud ikke utsletter satan dersom han er god og allmektig. Men jeg velger likevel ikke å forkaste evangeliet selv om jeg ikke forstår enkelte ting. Hvis min forstand hadde vært fullkommen, ville jeg gjort det, men det er den ikke.
Det jeg tenker for meg selv er at Guds godhet blir ikke synlig dersom han ikke har en motpart.

Dette kalles å gjøre hverandre gode. Det finnes en positiv og en negativ vinkling av det å få en annen til å fremstå som god:

a) En kan gjennom aktive støttehandlinger få sin sjef, kollega, lagkamerat til å fremstå som kvalitativt gode.
b) En kan være bajas og urokråke og derav manifestere seg selv som en slags kontrær person i forhold til den en ønsker å fremstille i et mer positivt lys. Denne fremgangsmåten er ikke garantert å virke etter intensjonen.


Utlogget Carnivore

  • Superavhengig
  • ******
  • Innlegg: 1 167
  • Honnør: 323
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 1 167

Sv: allmektig Gud
« #595 : 10. januar 2009, 05:22 »
.

Utlogget Carnivore

  • Superavhengig
  • ******
  • Innlegg: 1 167
  • Honnør: 323
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 1 167

Sv: allmektig Gud
« #596 : 10. januar 2009, 06:01 »
.

Utlogget Quadriceps

  • Leieboer
  • *****
  • Innlegg: 554
  • Honnør: 422
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 554

  • Do or do not. There is no try!
Sv: allmektig Gud
« #597 : 10. januar 2009, 06:36 »
Evnen til å uttrykke deg sylskarpt og treffende skal du i alle fall ha Smiley  Hadde jeg ikke "visst" bedre, så hadde du sikkert vippet meg av pinnen momentant med et innlegg som dette. Hvis du allerede ikke er på vei til å bli forsvarsadvokat så bør du vurdere å feie Brynjar Meling eller Tor Erling Staff av banen Wink

Jeg har nå funnet min nisje i livet, så jeg tror jeg skal la juss-gutta få være i fred. Med mindre jeg blir dratt etter håret inn i en rettsal og blir nødt til å prate for meg da.

Wink

Hadde forøvrig vært interessant å vite hvordan du hadde uttrykt deg hvis du stod på "min side". Kristne folk uttrykker seg forskjellig. Noen opptrer skråsikre og prøver å få den andre til å føle seg dum ved å tro noe annet, mens andre kjører en mykere og ikke-fordømmende stil. Det ene apellerer til én gruppe, det andre apellerer til en annen.

Det er litt vanskelig å se for seg at noen skal ytre seg spesiellt skråsikkert om noe som er relatert til tro. Noen vil sikkert finne en eller annen bisarr glede i å få andre til å fremstå som "dum". For min egen del finner jeg mest glede i å legge frem mine egne meninger i enhver tråd jeg besvarer innlegg i. Hvorvidt jeg får gehør for disse eller ikke er sekundært i forhold til mitt engasjement.

Jeg veit ikke hva jeg skal si etter et innlegg som dette. Trenger jeg egentlig å si noe? Hva vil du høre? At du har rett og at jeg tar feil? Hvis jeg blir ansett som en av taperne i denne diskusjonen, skal jeg sannelig være fornøyd. Da har jeg gjort noe riktig.

En diskusjon er en utveksling av meninger. Jeg gir deg mine meninger og du gir meg dine. En diskusjon har ikke som hovedmål å produsere tapere og vinnere, men at mennesker med ulike standpunkt lufter disse mot hverandre. En krangel derimot (som noen meningsutvekslinger enkelte ganger tenderer til å utvikle seg til) vil mer bære preg av å skulle oppfostre en vinner og en taper. Her blir ofte tonen mye kvassere ... og en ser klare tegn på personangrep o.l.

Jeg har ikke noe behov for å se deg skrive at jeg har rett eller galt. Jeg skriver mine meninger om et tema. Du skriver dine meninger. At vi ikke er enige eller har samme ståsted i livet er fullstendig irrelevant. Livet er ditt å leve ... og du må selv velge hvilke referansepunkter du finner mer (eller mindre) troverdige.

Hva er egentlig bedre enn å ha det vi kan kalle "sjelefred"? Uansett om denne måtte være reell eller en innbilling. Er det ikke det vi mennesker ønsker? Dette er ikke ment som noen avsporing i debatten, men det å innse at vi ikke kan bli enige eller bevise noe for hverandre.

Den beste sjelefred du kan få i livet er å erkjenne at det alltid vil finnes noe du simpelthen ikke vet. Hvis du ikke vet svaret på noe, så skal du heller ikke finne opp et svar bare for å ha noe å svare. Det er en ærlig sak at vi mennesker til enhver tid har en begrenset befatning med den verden vi befinner oss i. Dette forhindrer oss derimot ikke fra å søke etter svar på våre store spørsmål (også av eksistensiell art) ... og ikke minst at vi stiller kvalitative krav til hvordan vi kommer frem til svarene våre. Det jeg ikke kan få banket gjennom ofte nok er at det aldri er svaret i seg selv som er viktigste, men hvordan du kom frem til det svaret du gir. 

Her begår mange generaltabbe nummer #1 når de tror at vitenskapen er et sett med statiske faktaopplysninger som en prøver å tre nedover hodet på folk. Vår "viten" er en dynamisk masse som er i konstant endring. At viten endres er ikke noe svakhetstegn. Heller tvert i mot. Det å justere seg etterhvert som mennesket utvider horisonten sin er en naturlig utvikling. Men igjen så er det altså dette å søke mot kvalitativt gode svar på sine spørsmål som er hovedpoenget.

Hvis du også er av typen som føler du har funnet svar på de store spørsmålene, og slapper godt av med det - åssen har du fått det til? Jeg vil gjerne at du forteller. Kanskje noen har noe å lære av deg. Hvordan bør vi som leser i denne tråden på best mulig måte møte livet som unektelig kommer til å by på en masse utfordringer? Hva er ganske enkelt (eller vanskelig) den rette måten å leve på?

Jeg vet mye om mangt, men det er enda mer jeg overhodet ikke vet. Den gode gamle læresetningen med at dess mer en vet, desto mer blir en klar over hvor mye en ikke vet, er fremdeles i høyeste grad aktuell.

Jeg har et pragmatisk syn på livet, hvor jeg erkjenner mine mangler og svakheter, samtidig som jeg prøver å følge visse minstestandarder til hvordan jeg tilegner meg ny kunnskap. Jeg er selv ateist på min hals, men ser ikke på det som min livsgjerning å "omvende" noen hverken i ene eller andre retningen. Deltar jeg i diskusjoner, skriftlige som muntlige, så gir jeg klart uttrykk for hva jeg mener. Andre får gjøre seg opp sin egen mening om hva de finner fornuftig.

Er det étt eneste tips jeg måtte gi dem som leser denne tråden (?) eller andre ting de kommer over, så er det å være bevisst rundt dette å ha en kritisk innstilling til det en leser. Våg å stille kritiske spørsmål. Våg å angripe andres, men også dine egne standpunkt (gjerne ved å bruke argumentrekken til dem som mener noe annet enn deg selv). Hvis du mener dine standpunkt fremdeles står seg bra, så hold fast på dem. Hvis du ser dem forvitre pga klare logiske brister, så blir det eneste riktige å justere meningene sine deretter.

Den største synd et menneske etter min mening kan begå mot seg selv er å leve sitt liv med skylapper på. Blindt følge noe som hverken virker rasjonellt eller fornuftig og ikke være villig til å justere egne meninger når en ser at kartet åpenbart ikke stemmer med terrenget. Det er et poeng i å være kritisk til alt i livet og hele tiden søke etter å raffinere egne oppfatninger.

Hva som er den rette måten å leve på? Det som gjør deg (og dem du er glad i) lykkelig. Hva du legger i dette er opp til deg/dere å avgjøre.

 Wink

Utlogget Iceberg

  • Tungvekter
  • *******
  • Innlegg: 3 081
  • Honnør: 593
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 3 081

Sv: allmektig Gud
« #598 : 10. januar 2009, 08:41 »
Sånn som jeg ser det, så kan da egentlig ikke Gud (og ingen andre for den saks skyld) være allmektig. For det første, dersom Gud hadde vært allmektig, hadde han vært kapabel til å lage eller forme en oppgave som er helt uløselig. F. eks: Gud lager et så tungt objekt at det er helt umulig for noen vesener overhodet å flytte på det. Dersom Gud likevel klarer å flytte på dette objektet pga hans allmektighet, vil han fortsatt ikke være allmektig, for da har egenskapen Gud ga objektet, om å være så tungt at det er umulig å flytte opphørt. Dermed klarte han ikke å lage et objekt som er umulig å flytte på, noe som tilsvarer at han ikke er allmektig. Eksempelet kan også forandres ved at Gud lager en uløselig matematikkoppgave, et uleselig språk osv. Gud kan rett og slett ikke være allmektig ettersom det å være allmektig forutsetter at man er i stand til å overgå sin egen allmektighet. Med andre ord er betegnelsen allmektig i seg selv en stor selvmotsigelse. Hvis noen kristne har svaret på dette, håper jeg de deler det med meg.
Dersom han likevel mot alle odds, fortsatt skulle være allmektig; Hvorfor har han ikke fjernet Satan? Satan er jo Guds motsetning og roten til alt vondt. Det må da være en enkel sak for en allmektig Gud å fjerne dette forstyrrende elementet. Og ikke kom med fri vilje her, da dette ikke har noe å gjøre med menneskers valg, men med Guds valg fra begynnelsen av; han vet jo alt og ser alt, hvorfor unnlot han ikke bare Satan/den onde/Lucifer fra skaperverket. Ingen som fatter at Satan og helvete bare er en genial oppfinnelse fra kirken sin side for å få mennesker til å adlyde deres vilje i ren frykt for fortapelse?
Og som den filmen på forrige side beviser (ble forresten mistenkelig lite svar fra kristenleiren på denne) gjelder det samme Jesus. Som alle de andre hedenske gudene fra helt til over 5-6000 år tilbake, er denne figuren kun et gudesymbol på solen og dens givende og livsnødvendige kraft. Lettere sagt, ble Jesus "stjålet", og fikk sannsynligvis ingen guddomelige egenskaper før 300 år etterpå, da en smarting fant ut at det var penger og makt å tjene på dette. Noen som tror det er tilfeldig at alle disse mytologiske figurene hadde de samme egenskapene, ble født samme dag, gikk under de samme navnene også videre? De kristne tok det bare et steg videre...

Kan noe bli til av ingenting? Enten det er Gud eller universet selv så kan det jo ikke alltid ha eksistert?Dersom Gud skal ha skapt seg selv, må han også ha eksistert først for å gjøre dette...
Eller er det vår forståelse av tid og rom som skaper begrensninger i logikken vår..Jeg heller mot det....


Utlogget Unknown_Soldier

  • Treningsnarkoman
  • *******
  • Innlegg: 2 863
  • Honnør: 1248
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 2 863

Sv: allmektig Gud
« #599 : 10. januar 2009, 13:53 »
Jeg har nå funnet min nisje i livet, så jeg tror jeg skal la juss-gutta få være i fred. Med mindre jeg blir dratt etter håret inn i en rettsal og blir nødt til å prate for meg da.

Wink

Det er litt vanskelig å se for seg at noen skal ytre seg spesiellt skråsikkert om noe som er relatert til tro. Noen vil sikkert finne en eller annen bisarr glede i å få andre til å fremstå som "dum". For min egen del finner jeg mest glede i å legge frem mine egne meninger i enhver tråd jeg besvarer innlegg i. Hvorvidt jeg får gehør for disse eller ikke er sekundært i forhold til mitt engasjement.

En diskusjon er en utveksling av meninger. Jeg gir deg mine meninger og du gir meg dine. En diskusjon har ikke som hovedmål å produsere tapere og vinnere, men at mennesker med ulike standpunkt lufter disse mot hverandre. En krangel derimot (som noen meningsutvekslinger enkelte ganger tenderer til å utvikle seg til) vil mer bære preg av å skulle oppfostre en vinner og en taper. Her blir ofte tonen mye kvassere ... og en ser klare tegn på personangrep o.l.

Jeg har ikke noe behov for å se deg skrive at jeg har rett eller galt. Jeg skriver mine meninger om et tema. Du skriver dine meninger. At vi ikke er enige eller har samme ståsted i livet er fullstendig irrelevant. Livet er ditt å leve ... og du må selv velge hvilke referansepunkter du finner mer (eller mindre) troverdige.

Den beste sjelefred du kan få i livet er å erkjenne at det alltid vil finnes noe du simpelthen ikke vet. Hvis du ikke vet svaret på noe, så skal du heller ikke finne opp et svar bare for å ha noe å svare. Det er en ærlig sak at vi mennesker til enhver tid har en begrenset befatning med den verden vi befinner oss i. Dette forhindrer oss derimot ikke fra å søke etter svar på våre store spørsmål (også av eksistensiell art) ... og ikke minst at vi stiller kvalitative krav til hvordan vi kommer frem til svarene våre. Det jeg ikke kan få banket gjennom ofte nok er at det aldri er svaret i seg selv som er viktigste, men hvordan du kom frem til det svaret du gir. 

Her begår mange generaltabbe nummer #1 når de tror at vitenskapen er et sett med statiske faktaopplysninger som en prøver å tre nedover hodet på folk. Vår "viten" er en dynamisk masse som er i konstant endring. At viten endres er ikke noe svakhetstegn. Heller tvert i mot. Det å justere seg etterhvert som mennesket utvider horisonten sin er en naturlig utvikling. Men igjen så er det altså dette å søke mot kvalitativt gode svar på sine spørsmål som er hovedpoenget.

Jeg vet mye om mangt, men det er enda mer jeg overhodet ikke vet. Den gode gamle læresetningen med at dess mer en vet, desto mer blir en klar over hvor mye en ikke vet, er fremdeles i høyeste grad aktuell.

Jeg har et pragmatisk syn på livet, hvor jeg erkjenner mine mangler og svakheter, samtidig som jeg prøver å følge visse minstestandarder til hvordan jeg tilegner meg ny kunnskap. Jeg er selv ateist på min hals, men ser ikke på det som min livsgjerning å "omvende" noen hverken i ene eller andre retningen. Deltar jeg i diskusjoner, skriftlige som muntlige, så gir jeg klart uttrykk for hva jeg mener. Andre får gjøre seg opp sin egen mening om hva de finner fornuftig.

Er det étt eneste tips jeg måtte gi dem som leser denne tråden (?) eller andre ting de kommer over, så er det å være bevisst rundt dette å ha en kritisk innstilling til det en leser. Våg å stille kritiske spørsmål. Våg å angripe andres, men også dine egne standpunkt (gjerne ved å bruke argumentrekken til dem som mener noe annet enn deg selv). Hvis du mener dine standpunkt fremdeles står seg bra, så hold fast på dem. Hvis du ser dem forvitre pga klare logiske brister, så blir det eneste riktige å justere meningene sine deretter.

Den største synd et menneske etter min mening kan begå mot seg selv er å leve sitt liv med skylapper på. Blindt følge noe som hverken virker rasjonellt eller fornuftig og ikke være villig til å justere egne meninger når en ser at kartet åpenbart ikke stemmer med terrenget. Det er et poeng i å være kritisk til alt i livet og hele tiden søke etter å raffinere egne oppfatninger.

Hva som er den rette måten å leve på? Det som gjør deg (og dem du er glad i) lykkelig. Hva du legger i dette er opp til deg/dere å avgjøre.

 Wink

Honnør for dette innlegget.
Jeg tenker at en del kristne har missforstått trosbegrepet litt? Det handler vel om å tro? Når man prøver å diskutere med kristne, så virker det hos mange som om de VET. De snakker om Gud som om de vet at han tenker og ønsker ditt og datt med mennesker. Men det heter da vitterlig "tro"? Man tror at det finnes en Gud som har skapt universet. Akuratt det i seg selv ser jeg ingenting ulogisk med. For hva som har skapt universet/idèen/allting, kan jo like gjerne ha vært en ishockey-puck.
Hvis man anser seg selv å vite hvem som har skapt universet og hva som er rett og galt, så er man jo pr. definisjon en Gud selv. Og man kan tenke seg at dette stemmer jo rett fint med bibelen, der det står at Gud har skapt mennesket i sitt bilde.
Jeg synes det er en veldig god tanke at alle mennesker er guder, guder som ikke helt har klart å utnytte sitt fulle potensiale ( og kanskje aldri vil heller), og at vi er knyttet til hverandre og universet, og kanskje til sist en overordnet entitet eller bevissthet. Hvem vet? Smiley
Men at man skal tro blindt på en bok ( som iblandt også er en genial og bra bok) skrevet av noen for Huh år siden, og gjenfortalt og gjenskrevet hundrevis av ganger fatter jeg rett og slett ikke.

MB7 spør hvordan man kan ha sjelefred når man ikke vet. Vel, det kan man ikke mener nå jeg. Men det er mangelen på total sjelefred som gjør at vi mennesker vil lære, skape og utforske. Hadde alle hatt total sjelefred, hadde vi sannsynligvis bare svevd rundt med tårer i øynene og vært forbløffet resten av vår eksistens.
Jeg har god sjelefred. Jeg tror at vi mennesker kan rekke å lære mye om verden og universet rundt oss. Jeg tror også at innen min levetid er omme, så vil det være så mye nytt å lære seg, og fundere på, at det blir nok for vår generasjon. Jeg tror at vi må ta dette i etapper, og at en generasjon ( ikke engang 10) ikke kan forstå alt. Jeg føler meg heldig som har hatt den flaksen det er å bli født, og vi har plikt til å bidra med det vi kan for at generasjoner forran oss til slutt kan forstå alt. Og selv om vi dør, så vil ikke energien vår forsvinne ( energi kan som alle vet ikke forsvinne, bare gå over i annen form), og vi vil, bevisst, eller ikke, være til stede på den ene eller andre måten helt til universet tar kvelden!

Sånn er det i hvert fall jeg klarer og gå igjennom livet uten å vite at det finnes en Gud.
Sa brura

Gå til:  

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!