Vel vel... Jeg får prøve meg som bibelens advokat her da... (Så får jeg lært litt og oppfrisket litt i samme schlengen...) Nesten alle versene er fra GT, ser jeg, men det er jo den tykkeste boka med mest dreping i, da...
Påstand: Bibelmotsetninger
1. Frykte Gud/frykt er ikke i kjærligheten/Gud er kjærlighet:Vil Gud at menneskene skal frykte han?
Man skal frykte Gud:
3 Mosebok 25:17
5 Mosebok 6:2
5 Mosebok 6:13
5 Mosebok 6:24
5 Mosebok 10:12
5 Mosebok 10:20
5 Mosebok 31:12-13
Josva 4:24
1 Samuel 12:14
2 Kongebok 17:39
Job 28:28
Salmenes 33:8
Salmenes 34:10
Salmenes 112:1
Salmenes 115:13
Salmenes 128:1
Salmenes 147:11
Salomos Ordsprog 1:7
Salomos Ordsprog 22:4
Salomos Ordsprog 24:21
Predikerens 5:6
Predikerens 12:13
Matteus 10:28
Lukas 12:5
Lukas 1:50
2 Korintierne 7:1
Johannes åpenbaring 14:7
Man skal elske Gud:
Markus 12:30
Markus 12:33
Lukas 10:27
”Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut”
1 Johannes 4:18
For å ha sagt det med en gang: Bibelen er oversatt fra (hovedsakelig) hebraisk og gresk. Det er et uomtvistelig faktum at du støtt og stadig møter på hebraiske ord som har mange nyanser i sin mening og er avhengig av sammenhengen. Ta å kjøp f.eks. Strong's Concordance og bla litt i den, så skjønner du hva jeg mener. Dette er ikke et forsøk på å ro seg vekk, men det er fakta at det bare er sånn. Det vil alltid være nyanser som en oversettelse ikke klarer å få med, uten å skrive et tonn med kommentarer. Og når man tenker at dette er ord, grammatikk og uttrykksformer man hadde for flere tusen år siden, sier det seg selv at det ikke er som å oversette Harry Potter. Man kan likevel klare å få en bra oversettelse, på tross av at det er to vidt forskjellige språk: Gamle middelhavsspråk vs moderne norsk eller engelsk. Men ikke alle nyanser og betydninger.
Ordet "frykt" fra det hebraiske
yirâh betyr ifølge Strong's for "moralsk ærefrykt". For det mer tradisjonelle "frykt" (skjønt, en av betydningene av dette ordet også er "ærefrykt"...) bruker hebraisk
yârê. Et godt eksempel er dette bibelverset:
Exo 20:20 And Moses said unto the people, Fear (yârê) not: for God is come to prove you, and that his fear (yirâh) may be before your faces, that ye sin not. Her ser vi at det tydelig er to måter å "frykte" på.
Når det er sagt, er jeg klar over at
yârê av og til også blir brukt til å si at man skal "frykte Gud" i GT, men med tanke på at ordet ikke bare forbindes med selve angstfølelsen, men også betydning som ærefrykt og synonymer, må dette tas i betraktning. Med mindre man er kjenner av det hebraiske (og greske) språk, bør man ikke uten videre dømme dette som motsetning.
2. Gud beordrer dreping/forbyr dreping:Gud beordrer utryddelse av hele folkeslag:
2 Mosebok 32:27
5 Mosebok 7:1-4
5 Mosebok 20:16-17
1 Samuels 15:3
”Forbannet være den som gjør Herrens gjerning med lathet, og forbannet være den som holder sitt sverd fra blod!”
Jeremia 48:10
Du skal ikke slå i hjel:
2 Mosebok 20:13
5 Mosebok 5:17
Det er tydeligvis et problem for kritikerne at Gud straffer folk med døden. Død som straff blir brukt mot folkeslag som f.eks. satte seg opp mot Israel og Gud (f.eks. ved avgudsdyrkelse og ondskap). Dødsstraff var også en del av moseloven. De ti bud sier at man ikke skal drepe, og i GT gjelder også øye for øye, tann for tann, liv for liv (helt til Jesus kom og tok straffen en gang for alle, da frelse er Guds egentlige intensjon). I USA er det dødsstraff, men det er ikke lov å drepe, men man kan få dødsstraff for å drepe. Hvis du tenker deg om, så skjønner du sammenhengen. Det er forskjell på å drepe i eget forgodtbefinnende og å straffe.
3. Gud er for/imot menneskeofring:Er Gud for eller imot menneskeofring?
Gud krever menneskeoffer:
1 Mosebok 22:1-2
2. Mosebok 22:29
2. Mosebok 34:19-20
3. Mosebok 27:28-29
4. Mosebok 3:13
4. Mosebok 31:28-29
”Det skal ikke finnes hos dig nogen som lar sin sønn eller datter gå gjennem ilden”
5 Mosebok 18:10
Her må jeg splitte opp versene dine:
1 Mosebok 22:1-2: Dette har da ikke noe med at Gud krever menneskeoffer, da det aldri var hans intensjon i første omgang til å ofre Isak!
2. Mosebok 22:29: Igjen, dette har null og niks med menneskeofring å gjøre. (Les 2. Mos 13:2)
2. Mosebok 34:19-20: Samme som ovenfor.
3. Mosebok 27:28-29: Dette er ikke påbud om menneskeofring, men dette er en konsekvens for "innvielse" (hebraisk:
cherem - som også betyr, bannlyst, forbannet, dømt). Det står ingenting om at dette er et "offer", slik det ellers står når loven krever offer.
4. Mosebok 3:13: Igjen og igjen. Det at "førstefødte hører Herren til" betyr ikke at de skal ofres. (2. Mos. 13:2)
4. Mosebok 31:28-29: Dette er en enkelstående hendelse, der israelittene skulle gjennomføre en hevn over midjanittene. Versene snakker om å dele et krigsbytte, mennesker og dyr. En brøkdel av dette skulle gis til prestene som et "Heave Offering". Jeg har ikke funnet noe konkret om at dette var det samme som å drepe dem. Dette kunne indikere at de ble gitt til prestene, at de var til prestenes disposisjon på en eller annen måte. Må eventuelt bruke mer tid på å finne ut hva "Heave Offering" betyr.
4. Gud er allvitende/ikke allvitende:Er Gud allvitende?
Herrens øyne er overalt, han kjenner hjertets hemmeligheter og intet er skjult for hans blikk:
Salmenes bok 44:22
Salmenes 139:7-8
Salomos Ordspråk 15:3
Jeremia 16:17
Jeremia 23:24
Apostlenes gjerninger 1:24
Adam og Eva skjulte seg for Herren:
1 Mosebok 3:8-9
Gud stiger ned til Sodoma og Gomorra for å finne ut om folket har båret seg så ille som ropet lyder opp til Herren:
1 Mosebok 18:20-21
Gud lurer på hva som skjer:
1 Mosebok 3:11
1 Mosebok 3:13
1 Mosebok 4:9
4. Mosebok 22:9
Job 1:7
Job 2:2
Gud setter folk på prøve for å finne ut om de er trofaste:
1 Mosebok 22:12
5 Mosebok 8:2
5 Mosebok 13:3
2 Krønikebok 32:31
Israel har satt in fyrster uten at Gud visste det:
Hosea 8:4
Kunne ha gått inn på hver enkelt av versene, men så var det plassen, da... I hovedsak kan jeg si at jeg ikke ser noen eksempler av de versene her som ettertrykkelig sier at Gud er uvitende om et eller annet, selv om jeg innrømmer at det i enkeltvers kan virke sånn. F.eks. hvis du har et barn som du ser gjør noe galt, kan det likevel hende at du spør dette barnet; "Hva er det du har gjort?", selv om du godt visste hva barnet har gjort. Selv om du spør "Hva har du gjort?", "Hva har skjedd?" etc. er det ikke dermed sagt at du på forhånd ikke visste det, men du vil ha vedkommende selv til å fortelle sin versjon.
5. Gud er god/ikke god:Deler opp versene her...
Gud gleder seg over å forderve og ødelegge dem som ikke adlyder hans bud:
5 Mosebok 28:63
Fordi Gud hater alt ondt, er det vel en "glede" for ham å utrydde det vil jeg tro...
Herren er en nidkjær og hevnende Gud:
Nahum 1:2
Dette var ord til Ninive som hadde gjort mye galt...
Gud tilintetgjør både skyldige og uskyldige, rettferdige og ugudelige:
Job 9:20-23
Esekiel 21:3-5
Førstnevnte er det Job som sier. Han sier først at han var "perfect", og i neste vers at Gud "destroys the perfect", altså sånne som Job. Det er ikke dermed sagt at Job var like "perfekt" i Guds øyne som i egne øyne, for bare Jesus var syndfri i Guds øyne, og det er ikke dermed sagt at det var Gud om ødelegget, selv om Job trodde det. Det hebraiske ordet som er oversatt "perfect" -
tawm betyr from, mild/vennlig, oppriktig o.l. Sistnevnte vers fra Esekiel er svart på tidligere i tråden her.
”Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender”
Hebreerne 10:31
Les sammenhengen.
Gud sender onde ånder:
Dommerne 9:23
1. Samuel 16:14
1. Samuel 18:10
I det første tilfelle er det en straff eller konsekvens for en grusomhet som var begått. I de to neste tilfellene er det snakk om Saul som var ulydig mot Gud.
6. Guds forutvitenhet:
Visste Gud på forhånd at menneskene kom til å synde?
Guds uforanderlige plan har alltid vært å la Jesus dø for menneskenes synder, hvilket ikke gir mening med mindre han på forhånd visste at menneskene kom til å synde, slik at det ble behov for å frelse dem:
Efeserne 1:5
Det har vært bestemt hvem som skal bli frelst og hvem som skal gå fortapt siden ”før verdens grunnvoll ble lagt.”
Efeserne 1:4-6
Efeserne 1:11
2. Timoteus 1:9
Romerne 11:18-23
Da han så at menneskenes ondskap var stor, angret Herren på at han hadde skapt menneskene, hvilket ikke gir mening, dersom han på forhånd hadde visst at det var dette som kom til å skje:
1 Mosebok 6:5-7
Hvis han på forhånd vet hvem som vil tro og ikke, kan han vel dermed "utvelge" akkurat dem..?
7. Mennesker har lik/ulik verdi for Gud: (deler opp vers)
Har alle folk lik verdi for Gud?
”Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet.”
5 Mosebok 23:3
Nehemias 13:1-3
Dette har da ikke noe med "menneskelig verdi" å gjøre. Dette var en forbannelse pg.a. synd, slik at de ikke skulle være i menigheten. Der en mor som har to sønner, der den ene har en fin jobb, mens den andre sitter i fengsel, betyr det ikke nødvendigvis at sistnevnte er mindre verd for henne.
Jesus er kommet for å hjelpe jødene, ikke hedningene:
Matteus 15:24
Jesus instruerer disiplene om å styre unna hedningene og samaritanene:
Matteus 10:5-6
Jesu virke på jorden var primært tilegnet jødene. Mens Jesus levde gjaldt ennå loven, men etter Jesu død startet en ny pakt som også inkluderte "hedningene", men Jesus måtte altså dø før dette kunne skje. (Les Efeserne 2:11-16). Ved hans død ble også "hedningene" inkludert. Dette oppfyller profetiene om at "hedningene" er med i frelsesplanen: Jes. 11:10, 42:1, 42:6, 49:6, 55:5, 65:1 osv. Hva har dette med verdi å gjøre?
Gud omtales i Det Norske Bibelselskaps 1933-utgave hele 443 ganger som ”Israels Gud”.
Frelsen er også for hedningene:
Apostlenes gjerninger 11:18
Apostlenes gjerninger 15:17
Apostlenes gjerninger 28:28
Efeserne 3:6
Dette uttrykket er brukt 3 ganger i NT.
Rom 3:29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,
8. Gud kan/kan ikke angre:Kan Gud angre?
Ja:
1. Mosebok 6:6-7
2. Mosebok 32:14
1. Samuel 15:10-11
1. Samuel 15:35
2. Samuel 24:16[8][17]
1. Krønikebok 21:15
Jeremia 18:8
Jeremia 42:10
Jona 3:10
Amos 7:1-6
Nei:
4 Mosebok 23:19
1 Samuel 15:29
Jakobs 1:17
Kortversjonen: Legg merke til at Gud aldri angrer på ting han har sagt skal skje eller bestemt skal skje. Ordet "anger" har ulike betydninger og står i ulike sammenhenger.
Langversjonen: "Angre" - "repent",
nâcham på hebraisk har flere betydninger, men betyr generelt å "vende om", angre, trøste/behandle vennlig, sukke, være lei seg for... Den gamle King James har oversatt med "repent", som ifølge 1600-tallets betydning betyr en "dramatic change of direction", påstår en kilde:
http://www.pytlik.com/observe/faith/mindchange.html. På den måten kan man trygt si at Gud "forandret retning/vendte om" når han først skapte jorda, men siden bestemte seg for å utrydde menneskene med vannflom, valgte Saul for så å forkaste ham osv. Igjen må man vite mer om ordet før man kommer med beskyldninger om "motsetning". Ta f.eks. det norske ordet "tilstå". Vi forbinder gjerne dette med noe negativt, vi "tilstår" når vi har gjort noe galt. Likevel blir ordet brukt i positiv forstand også, avhengig av sammenhengen. Man "tilstår" å være forelsket i... På samme måte kan man "vende om" eller "forandre retning", uten at det man vender om ifra er en synd. Ingen av de versene du refererer til der Gud "angrer" har han gjort noe som ligner synd først.
Men Bibelen sier jo at Gud ikke kan angre?
4 Mosebok 23:19 "God is not a man, that he should lie; neither the son of man, that he should repent". Så her står det altså at Gud ikke kan angre, og likevel så angrer han? Resten av verset lyder så: "hath he said, and shall he not do it? or hath he spoken, and shall he not make it good?" Med andre ord så sier hele verset at Gud ikke angrer det han har sagt eller lar være å gjøre det han har sagt. Og ingen av de versene du refererer til lar Gud være å gjøre noe han har sagt, med mindre han har sagt at han skal la være å gjøre det dersom den/de skyldige angrer.
1 Samuel 15:29 Gud forkaster Saul som konge. Gud hadde allerede gitt kongedømmet til David, så dette kunne ikke angres. Sammenhengen tyder på at "kan ikke angre"-uttalelsen er myntet på ting Gud har sagt eller bestemt.
Jakobs 1:17: Har dette noe med saken å gjøre, da?
9. Kan/kan ikke gifte seg med søsken/nær familie:Is incest forbidden?
Incestuous marriage condemned:
Leviticus 18:9
The nakedness of thy sister, the daughter of thy father, or daughter of thy mother, ... thou shalt not uncover.
Leviticus 18:12
Thou shalt not uncover the nakedness of thy father's sister.
Leviticus 20:17
And if a man shall take his sister, his father's daughter, or his mother's daughter, and see her nakedness, and she see his nakedness; it is a wicked thing.
Leviticus 20:19
And thou shalt not uncover the nakedness of thy mother's sister, nor of thy father's sister: for he uncovereth his near kin:they shall bear their iniquity.
Deuteronomy 27:22
Cursed be he that lieth with his sister, the daughter of his father, or the daughter of his mother.
Incestuous marriage approved:
Genesis 20:12
And yet indeed, she [Sarah] is my [Abraham's] sister; she is the daughter of my father.
Genesis 17:16
And I will bless her [Sarah], and give thee a son also of her: yea, I will bless her, and she shall be a mother of nations; kings of people shall be of her.
Exodus 6:20
And Amram took him Jochebed his father's sister to wife; and she bare him Aaron and Moses.
Abraham var gift med sin halvsøster Sara ja, men dette var før loven ble gitt, og dermed ikke forbudt ennå. Forbudet senere kan også ha genetiske årsaker, da barn som resultat av søskenforhold er mer utsatt for genetiske feil. (Abraham og Sara levde tidligere i historien, nærmere skapelsen, så de genetiske betingelsene kunne vært annerledes da, slik at et forbud ikke var like nødvendig). Alle de tre siste versene du refererer til er før loven var gitt. Hvordan skulle ellers Adam og Evas barn formere seg dersom det ikke var lovlig med innavl?
Puh... Vel, jeg slo i alle fall ihjel en del søndagstid...