Her kommer en moralpreken... Har mer eller mindre meldt meg ut her, men jeg vil kommentere et "trekk" som jeg ser ikke bare i denne tråden, men også i andre tråder, gjerne der folk har "ekstreme meninger", uttrykker seg på en spesiell måte etc. Det er jo ikke til å unngå å legge merke til at en del innlegg, ikke bare i denne tråden, men i flere tråder, ikke akkurat er skrevet i største respekt. Men dette gjelder særlig i denne type debatter. Man har en sterk mening om en ting, og synes en annen persons motsatte (udokumenterte) mening er ekstremt frynsete og forvrengt. Så kommer det fram svart på hvitt hva man tenker om vedkommende og det denne tror på. Å komme med noen syrlige vitser, latterliggjøre eller skjelle og smelle litt, synes å virke legalt så lenge det vedkommende tror på er tåpelig. For vedkommende må jo "bære sin egen vekt"? Det er jo fullt fortjent? Greit å si ting som det er, for dette er da ingen barnehage?
Man kan sikkert unnskylde seg med litt av hvert, men nå prøver jeg å si dette relativt saklig selv: Kan hende du synes en fyr uttrykker seg, oppfører seg, mener eller tror noe som er langt bortenfor dine standarder, og at du dermed har behov for å komme med noen "stikk". Men spør deg selv hvor dette fører hen. Hvis du vil overbevise en person at han tar feil, hvor tåpelig han er, tror jeg ikke den ultimate løsningen er å mose nøttene på vedkommende med skjelling eller vitser. Hva fører det til? Personen blir som regel irritert på deg og står enda sterkere fast på det han tror på, eller melder seg ut. Hvis man derimot hadde snakket mer rolig, vist respekt, lyttet, men kommet med gode og saklige motargumenter over hvor feil han tar, ville du sannsynligvis lettere fått ham til å lytte på dine argumenter.
Da vil du få mer respekt for det du sier, og du har sjansen til å vinne personen over på din side, mot for å skjelle og vitse. Jobber selv som lærer, og møter både elever, lærere og foreldre som gjør mye rart, men det nytter ikke for meg å begynne å komme med syrlige vitser og latterliggjøring hvis f.eks. noen foreldre er helt urimelige. Sier ikke at man skal bukke og skrape, holde hender og bare smile. Men det går an å gi uttrykk for hva man mener med å bruke litt andre ord. Man må vinne en persons tillit og respekt, og sånn som det er nå så tror religiøse at du er "djevelen", fordi du "forfølger" kristne. Det høres sikkert sykt ut i dine ører, men poenget er at skal du komme noe vei med ditt budskap, bli tatt seriøst for dine argumenter, tror jeg at en bedre løsning er å bruke litt andre ord enn hva man umiddelbart tenker inni hodet sitt. For ikke å snakke om yngre personer som kommer på forumet her og ser at det er "helt greit" å skjelle og latterliggjøre. Sånne diskusjoner kan også trekke til seg visse personer som bare er ute etter bråk.
Dumt at dette må komme fra meg, og ikke en større "autoritet", men noen må si det. Skal ikke trekke meg selv fram som den gode samaritan oppi dette, da jeg i min hjerne mer enn en gang har ønsket å fysisk og ikke minst verbalt å gi enkelte motdebattanter noen skuddsalver, men etter hvert som jeg blir en "erfaren nettdebattant" prøver jeg å tenke at "du får bare mene hva du vil for meg. Du får bare kose deg med løgnen din, så lever jeg mitt liv".
Sånn som denne debatten er her nå, er det to parter som ikke firer en tomme på det de mener er rett, og da er debatten nytteløs. Folk bare rister på hodet og melder seg ut av debatten. Skulle ikke forundre meg at folk vegrer seg for å delta i sånne debatter fordi de ser at det er to ekstreme parter som står helt på sitt, og det skal få gale ord til før man får ettertrykkelig høre det. Det må være rom for dårlige dager og kunne uttrykke seg litt klønete noen ganger, uten å få høre det med en gang.
Så summa summarum: Peace and love. Debattér så veggene rister, men skal man komme noen vei, trekke folk til debatten, få flere til å uttale seg, tror jeg det er viktig å vise romslighet for folk og være saaaaaklig. Et poeng kan sies på ulike måter.
