Hahah føler dette blir litt sånn "hei jeg heter Lars og jeg drikker ikke lenger"..
Livet mitt? Hvilket liv?
Jeg har vært våken i ca 30 timer, har jobbet i hele natt, og nå synger Venke Knutson "Scared" på pcen min. Ikke med vilje, bare for å understreke det. Valget av sang, altså, lista er random. Selv er jeg mer sovende enn våken, og sitter her og skal til å oversette en ny episode av Medium. Deadline`s a bitch.
I går tenkte jeg at "i huleste og, nå er det flere uker siden jeg fyrte av noen runder med go`-børsa" (jada UAC, veit at du har 200 STR og jeg har en "stakkars" Tikka). Men nei. Ikke no skyting i dag heller. Jeg er for trøtt, det blåser for mye, deadline nærmer seg, og jeg må få trent.
For øvrig kan jeg meddele at kroppen min har kuttet såpass mye ned på energiforbruket etter det som ikke kan ses på som annet enn en beint fram traumatisk arbeidsmengde og konstant søvnmangel de siste ukene, at jeg nå faktisk
kan sitte i litt over et døgn mer eller mindre i strekk å jobbe uten å bli merkbart trøtt. Litt skummelt. Det er _nesten_ sånn at jeg får dårlig samvittighet når jeg legger meg for å sove, fordi det er bortkasta tid. Det samme gjelder når jeg våkner, for jeg burde jo ha dratt meg opp av senga litt før, selv om jeg bare har sovet i 4-5 timer.
Siden august i fjor har jeg vært med kamerater ca 5 ganger, så vidt jeg kan huske. Ingen ringer eller sender meldinger til meg lenger, fordi jeg aldri har tid til å være med på noen ting uansett.
Dame har jeg i allefall ikke tid til, ei heller lyst på, fordi jeg ikke er gira på å få meg dame som ser ut som Michelin-man før hu har runda 25; prosenten _feite_ damer i vårt langstrakte land er imponerende høy. Det er faktisk nesten litt Kina-tilstander her, for de av oss med god smak i allefall, der det er masse dudes og ingen dudettes. De fleste damer som ikke er nødt til å dra skjorta over bilringen når de sitter er jo tilsynelatende uansett opptatt. Da er jeg heller uten dame.
Jeg er nok en gang uten bil. Har prata om bilene mine ganske mye her, men de har vært til stor frustrasjon for meg. Benytter nok en gang anledningen til å dele litt med dere; begynte med at jeg kjøpte en Primera av en kamerat på forumet her. Dette som et direkte resultat av at jeg klarte å kræsje den når jeg lånte den en tur. Typisk meg. Det som da morsomt nok skjedde var at fronten ble skeiv; å rette den opp kosta rundt 10k, noe jeg ikke gadd å bruke på en bil som måtte ha en del andre reperasjoner og, så jeg bare skrudde den sammen. Tenkte jeg kunne kjøre så lenge det holdt, ikke sant. Holdt jo ei stundt, men så kom jeg til KBS-senteret i Trondheim (etter å faktisk ha kjørt fra Stavanger til Trondheim HELT uten problemer, utrolig nok). Skulle trillstarte nede på KBS fordi jeg hadde røket startmotoren; plutselig smalt det, og DER lå litt av framasklingen på asfalten bak meg. Etter at jeg kjørte over den med det ene bakhjulet, that is, overrasket over den svære humpen som måtte være midt ute på asfalten. Det var jo ikke en hump, det var en del av framakslingen min. Nuhvel, etter mye om og men fikk jeg taua den opp til hybern (som er mer som et kott enn en hybel, men jeg kommer til det). Der fikk jeg ikke jekka den opp fordi den var så lav. Det jeg da gjorde var å tømme den for stæsj, ringe etter tauebil, og bare hive
hele driten! (<--- Salgsannonse, for de av dere som liker sånt noe.) Det føltes GODT mens jeg stod der og rakte finger til den fordømrade bilen, når den forsvant rundt svingen, hengende etter tauebilen. "Nei du dæven", tenkte jeg, "no har æ jotj nå bijl!"
Aahhr, balle.
Fikk aldri fingern ut og kjøpte en ny, så nå er jeg uten, og tar toget som dere vanlige, dødelige.
Hybelen min er en ombygd garasje. Egentlig ganske koselig, men hadde jeg vært 10 cm høyere hadde jeg subba i TAKET. Og det med maskinklipt hår. Og i garasje, tenk deg et sånt der bittelite høl i veggen i kjelleren på et hus, der det nesten ikke er plass til å åpne dørene når du har kjørt inn bilen. I shit you not, så lite er det. Lyspunkt, though, det er nært treningssenter.
Jeg har ikke vært i byen på månedsvis, og har da også naturlig nok "unngått" kottet jeg bor i. Greit nok, jeg slipper å stresse med å ikke ha bil også. Et minus er det da, og det er at jeg ikke har så veldig mye treningsutstyr. Har en hjemmelaga benk jeg kjøpte for 100 spenn borte på dynga. Fikk med ei stang også, som jeg klarte å bøye etter 2 dager. Skiver har jeg ikke, men jeg har masse bildekk. Dessuten har fattern noen fine 30-kilos lodd som skal henge foran på traktoren når han kjører i skauen. De er fine å henge på. Har laga meg dips-stativ av paller, og trener spydkast i kjelleren i fjøset. Dessuten har jeg et stort traktordekk som jeg vil tippe veier 250 kg eller no. Gleder meg til å velte litt på det igjen, fikk ikke velta det mer enn et par ganger før snøen kom.
Om en måneds tid stikker jeg til Danmark med noen kamerater, jeg tjener brukbart med penger, skal få meg ny bil, skal begynne å trene mer etterhvert som arbeidet gir seg litt, skal endelig begynne på skole igjen til høsten.... Livet, sier du? Kinda crappy akkurat nå, men SÅ mye bra å glede seg til...
