Det er selvsagt synd hvis Storeberget har fått et infarkt eller slag eller noe annet brått og totalt ute av hans kontroll. Nå står det imidlertid i avisen at han har fått et illebefinnende. Og et illebefinnende er omtrent det samme som ordets betydning. Du befinner deg i en tilstand som er ille, dog ikke spesielt farlig. Det kan komme av stress, lavt blodtrykk, lite væske, og sikkert mange flere ting.
Den kritikken som jeg synes Storeberget fortjener, illebefinnende eller ei, er at dersom politikere ikke tåler stress, så er de ikke skikket til å lede landet. Dersom du tar avgjørelser, eller kommer med forslag som er helt høl i huet, så får du takle det. Du har ikke skrevet en semesteroppgave og glemt innholdsfortegnelse, du har rotet med en nasjons selvfølelse. Det er alvorlig, og det skjer vel i blandt når man er politiker. Dette skal man som politiker, etter min mening, takle. Komme seg ovenpå igjen, erkjenne at man gjorde feil, og love at man skal tenke nøyere etter neste gang.
Dette er klønete uttalt. Først og fremst så omtrentligjør du et samlebegrep for en en akutt hendelse...! Vider påstår du at et illebefinnende ikke er spesielt farlig, det vitner om farlig kunskapsløshet. Håper ingen faller om i nærheten av deg. Et illebefinnende spenner fra akutt ufarlig ubehag til akutt alvorlig sykdom. Herunder alt fra plutselig svimmelhet av uskyldig karakter til hjertestans og hjerneslag.
En annen ting. Forventer du at våre politikere bør stressmestringstestes før de tar verv? Hvor mange med hånden på hjertet kan si hvor mye stress de tåler i ulike ekstreme situasjoner. For dette er en ekstrem situasjon, der alle sider ved ens personlighet, arbeide, kompetanse og holdninger blir filleristet i full offentlighet i aviser, på tv, i radio og i blogger. Alle kan delta i kritikken/hetsen. Ser også for meg at arbeidsdagen til topp-politikere i utgangspunktet inneholder flere stressfaktorer. De har jobbet hardt i mange år for å komme dit de er, de har store ambisjoner. De er på jobb hele tiden. De presser grensene sine jevnt og trutt, sikkert på grensen til usunt og litt til.
Og til sist. De fleste politikere takler situasjoner som dette på ett eller annet vis, noen faller riktignok hardere enn andre og må ta telling, men jeg tør påstå at de er mentalt tøffere en gjennomsnittet. De er vant til å ta mot dritt fra alle kanter, hver dag, og takle det. Men det finnes en grense for alle. Her gikk kanskje Storberget sin. Tiden får vise hva som slo han ut.
Sier ikke at Storberget skal unnskyldes fordi han nå ligger rett ut, men finner det utrolig at hans sykemelding under de siste ukenes omstendigheter kan provosere noen.
Har null sympati for Storberget og andre politikere som sykemelder seg når de møter litt motgang (spesielt når de legger opp til det selv, som i dette tilfelle). Det er en hån mot hardtarbeidende mennesker som jobber livet av seg, men som likevel møter opp på jobben, dag etter dag.
Nå var det vel ikke snakk om litt motgang her...
-Fernet