ADN er nå en historie for seg selv, jeg tror ikke det er så mange som er sjokkert av det egentlig. Men, en skal rettferdiggjøre litt det de holder på med også, for det er på ingen måte en lett oppgave de er satt til å gjøre. Fremgangsmåten deres derimot, den er betenkelig.
Jeg for min del hadde en lengre prat med en av skikkelsene som stadig figurerer for ADN (han kan sikkert bekrefte dette selv om han leser her inne fra tid til annen) for noen år siden på telefon. Inntrykket jeg fikk var egentlig veldig positivt, og han virket også åpen for hva jeg hadde å si dengang. Han var intressert i min historie, mine synspunkter, mine valg og hva jeg hadde av forslag ellers.
Det ble i og for seg ymtet innpå hvorvidt jeg var intressert i å bidra på noen måte selv, men som jeg antydet, slikt kan ha positive så vel som negative sider. Spørsmålet er jo ganske klart hvilken effekt vil det ha å at en person står frem som ikke opplever altfor mye negativt med seg selv og har det fint med livet sitt? Det er klart at også jeg har min historie å fortelle, det vil bidra til å opplyse, og personlig tror det kan være avskrekkende nok for noen å høre hva også jeg tenker/tenkte om min fremtid, samt de opplevelser jeg har hatt rundt meg. Men faren for at noen også ser på det som positivt er jo tilstede, selv om det kan være positivt så vel som negativt. Og derfor tror jeg det er det essensielle her, og som kanskje ADN har bommet mest på i mine øyne, det er å få troverdighet i det de holder på med. Samfunnet i dag er såpass opplyst og informasjon er så lett tilgjengelig, uavhengig om den er riktig eller ikke, at det nytter ikke lenger å forsøke å ”bløffe” seg fremover for å få frem budskapet sitt. ”Stor der oppe, liten der nede” er det ingen andre enn min mor på over 60 som tror på, knapt nok henne.
Jeg husker jo godt fra min egen ungdom filmer som ”Marita” som skulle skremme oss fra å være nysgjerrige på narkotika. En tidligere narkoman stod der fremme og fortalte sin historie og hvor fælt det hele var, men virket det egentlig? Det er jo klart at rekrutteringen, hvis vi kan kalle det for det, har vært der hele tiden, men gjorde det noe for meg? Eller kompisen min som faktisk havnet utafor en gang på tidlig 90-tall og dessverre endte livet sitt i et bakgårdsrom i Oslo noen år senere. Hva var det han ikke forstod som jeg gjorde? Eller grep jeg budskapet på en annen måte enn han? Hvorfor kjørte 3 av mine kompiser seg ihjel i ung alder når vi fikk utallige formaninger fra Trygg Trafikk om hvor farlig fart er? Var de bare ”uheldige”?
Skal ADN komme lenger med sitt budskap så mener jeg må de spille mer på lag med de personene de faktisk prøver å nå, men om det er noe de faktisk har ressurser til har jeg ingen kjennskap til, da jeg antar at toppidretten vil være et hovedfokus for de når det kommer til den faktiske ressursbruken. Men å minske skillet, eller avstanden, mellom ADN og personene de prøver å nå tror jeg vil bidra til å komme lenger med budskapet de har. Dessuten, så må de også innse det enkle faktum at å komme helt i mål antagelig er en tapt kamp, men det betyr ikke at de ikke skal kjempe videre, det bør snarere motivere de til å ”angripe” saken på en bredere måte enn hva de gjør i dag. Kombinerer de dette med troverdighet og kunnskap, så tror jeg de kan komme litt lenger enn de har gjort i dag, og kanskje en dag må de innse at det å opplyse kanskje kan være vel så forebyggende som å svartmale. Sett i et større perspektiv så kan det absolutt ha positive ringvirkninger. Klarer de også å kvitte seg med ”spøkelse-stemplet” sitt så kan de kanksje komme enda litt lenger, da dette i all hovedsak handler om holdninger, og holdninger er ikke noe man kan tre over hodet på noen som helst dersom man ønsker langvarige virkninger.
Jeg skulle mene at jeg har klartgjort i tidligere poster hva og hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort, og dette er i hvert fall mine tanker om dette. For de aller aller fleste som er innom dette er det en fase som stort sett går over etter en stund. Noen trekker strikken litt lenger, og noen få går det virkelig ille med fordi de havner i andre miljø eller at det er andre tilstøtende ting som skjer. Det er ikke slik at jeg derfor mener dette er bra fordi det går over, men målet burde være å få flest mulig raskest gjennom denne prosessen og på en minst mulig skadelig måte, samtidig som man selvsagt forsøker å få ferrest mulig til å velge slik. Men å gape over for stort er ikke nødvendigvis hensiktsmessig og kan være lite optimalt, og derfor bør man starte i en ende om ressursene er begrenset. Hvilken ende er opptil ADN, men jeg tror det kan leses utifra hva jeg skriver, hvor jeg mener de burde starte.
