Å leve med en sofagris....

[marielle]

Jeg har en partner som er en skikkelig sofagris. Data og tv er liksom livet. Dvs. at hvert ledige sekund blir brukt forran en skjerm, og jeg holder på å bli gal, siden jeg er stikk motsatt. Jeg skjønner ikke hvordan man kan ha lyst å sitte inne hele dagen når solen skinner og det endelig har blitt vår.. eller at man lar seg selv forfalle gjennom 0 fysisk aktivitet og dårlig kosthold?

Jeg er selvsagt kjempeglad i han, og han har mange andre bra kvaliteter, men jeg begynner å tvile på om vi vil kunne fungere sammen over tid. Jeg får han innimellom med på en trening, eller en tur med hunden vår, men ellers er det null aktivitet. Jeg forstår at han har andre interesser enn meg, og føler jeg er ganske tålmodig i forhold til dette. Jeg har også begynt å spille litt dataspill sammen med han, siden det er hans store lidenskap. Det irriterer imidlertid vettet av meg at han ikke er villig/har lyst til å gjøre ting som ikke innebærer data eller tv! Jeg har prøvd med trening, sykling, svømming, klatring, tur, ski, etc. Han blir evt. med 1 gang hvis jeg orker bruke nok tid på overtalelse (vi snakker dager), og så blir det med det. Når jeg spør om han syntes det var en morro aktivitet får jeg alltid svaret "ok".

Jeg blir frustrert og lei meg, og vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre..Kjenner at tålmodigheten begynner å ta slutt. Prøver jeg å diskutere tingene med han blir han bare sur og snakket ikke til meg på etpar dager. Det er fælt å si det, men jeg finner han mye mindre tiltrekkende også når han bare sitter der med en haug av ferdigmat søppel rundt seg som han ikke gidder å lette på ræven for å kaste engang.. Han var ikke så ille da jeg traff han, det har bare blitt verre og verre.. Er han kanskje lei av meg? Eller er jeg helt feil type for han? Er det noen som har vært i lignende situasjon som har noen gode råd å komme med? Hvordan motivere en sofagris til litt fysisk aktivitet;)

[steintrollet]

http://www.iform.no/pub/art.php?id=1049

fann denne på iform.no

trur det blir forklart litt her;)

[Unknown_Soldier]

Vansklig det der. Det rare er vel hvordan dere ble så forelsket i utgangspunktet? Når dere møttes var du vel klar over at trening ikke var hans store lidenskap akuratt? Eller var han treningsnarkoman når dere møttes? Greia er vel, at om han aldri har vært spesielt interessert i trening, så vil han nok aldri bli det heller. Ok, du sier at han ikke var så ille når dere møttes, hvor lenge siden er det?
Det jeg kan forstå er at det er sykt irriterende med folk som bare sitter i sitt eget søppel og spiller data og eser ut. Og det er vansklig å prate om. Kanskje han ikke synes ski, klatring, svømming og ski er noe morsomt?
Jeg synes du skal snakke skikkelig med ham, så han skjønner dette er alvor. Du kan grine litt, det hjelper alltid. Si at du synes det er uattraktivt at han er så sløv, og at du er lei av å se han sitte forran den jævla skjermen HELE tiden. Si at du begynner å tenke mindre sekseult om ham, og at du synes det er fælt, fordi du er så glad i ham. Foreslå vekttrening, kanskje det er noe for han? Og hvis det ikke bedrer seg, nekt ham sex. Si at du ikke orker. Dersom det ikke bedrer seg noe fremover, så er han helt sikkert ikke mannen i ditt liv. Man skal tolerere at folk er annerledes enn seg selv, og har andre interesser, men man skal ikke tolerere at folk kaster bort livet sitt og sløver ned i sitt eget søppel.

[marielle]

Tusen takk for svar;) I form artikkelen hjalp litt, men problemet er ikke min livsstil.. Han bryr seg ikke om hvor ofte/når jeg trener eller hva jeg spiser, og det er alltid jeg som lager mat så da lager jeg bare forskjellig til oss:)

Vi har bare vært sammen i 2 år... Når jeg traff han var han veldig mye mer aktiv i form av tur, var mer sammen med venner og fant på ting, han har reist mye tidligere etc. nå driver han ikke med noe av det.. Han har tidligere vært veldig aktiv innen kampsport, han har svart belte i karate, og har også drevet med roing. Han har prøvd å ta opp karaten, men sluttet fordi han syntes klubbene i området var "så dårlige". Han sier selv at han liker fysisk aktivitet, men ikke har tid. Han har jo tid hvis han vil , han har en 8- 4 jobb, og ellers ingen forpliktelser. 98% av alt husarbeid gjør jeg (hvis ikke blir det ikke gjort i det hele tatt). Vi flyttet sammen veldig fort, og begge hadde lyst på hund. Han var veldig bestemt på en rase som er veldig aktiv, og jeg gav etter for dette. Etter 6 mnd ville han ha en til så vi kunne stå på ski etc og ha hver vår hund.. Nå gidder han så og si aldri gå tur med noen av hundene, og langt mindre stå på ski.. Jeg mener ikke at han trenger å bli treningsnarkoman, men det virker veldig destruktivt å bare sitte i et mørkt rom forran en skjerm. Han har jo tidligere hatt stor glede av fysisk aktivitet..

Jeg føler ærlig at han ikke er den personen jeg forelsket meg i for 2 år siden lenger.. Da hadde han akkurat vært å backpacket i i 4 mnd og var veldig opptatt ut av at vi måtte ut og reise og oppleve ting sammen. Nå sier han at han ikke har behov for det.. Han var kjempesosial og hadde masse venner og interesser. Han var stort sett alltid i godt humør, morsom og pratsom. Nå har han en holdning om at alt er kjedelig.. Han sier at han "har det så fint sammen med meg at han trenger ikke finne på så mye". Det er jo veldig koselig å høre, men det føles mest som om at det er fint fordi jeg rydder, lager mat og ordner alt mens han bare sitter der og spiller;p Han kunne like godt bodd hjemme hos sin mor.. Det er nesten som jeg begynner å mistenke noe psykisk, depresjon eller noe? Eller er jeg helt på bærtur?

Er bare superfrustrert akkurat nå!

[Unknown_Soldier]

Kan godt hende han er deppa. Prøv å finn ut av det.
Eller han kan lide av det kjente komfortabel-syndromet. Vet om mange som har levd "fra seg", reist, trent osv, og når de får seg samboer så låser de seg inne, spiller data og er fornøyd med å få litt sex fra tid til annen. Som sagt er det helt uakseptabelt at han har grini seg til to bikkjer han ikke en gang gidder gå tur med, og at du må gjøre alt husarbeidet. Er det sånn du har sett for deg fremtiden?
Det som er problemet til de aller fleste par er dårlig kommunikasjon. Kommunikasjon er alfa og omega i etthvert forhold. Jo lenger tid det går uten at du sier noe, jo mer distanse blir det mellom dere og problemene dere har, og dermed også vanskligere å ta opp disse problemene.

Jeg foreslår IKKE at du "klikker" og spyr ut absolutt alt du irriterer deg over på en gang, da det kan få deg til å virke hysterisk. Dessuten vil du nok angre litt på at du gikk så hardt ut, og da mister hele tiltaket sin hensikt. Du skal ikke angre på det du sier. Derfor burde du begynne med en ting. Det som irriterer deg mest. Det er rotete, javel, da sier du at han får rydde opp, og argumenterer med at du har gjort det de siste x-antall dagene/ukene/mnd. Bikkja må ha tur? Du bruker de samme argumentene, og sier at det er uaktuelt at du skal bruke tid på alt det praktiske mens han bare sitter å sløver. Og ønsker han sex, så sier du rett og slett at det ikke er spesielt attraktivt med en som ikke gjør en dritt for å bevare tenningen i forholdet, og som får deg til å føles som morra hans. Du kan jo spørre om han kunne tenke seg å ha hatt sex med moren sin? Og si at du føler deg nemlig som om du er morra hans.

Dersom han ikke er villig til å ta diskusjonen som en voksen, så er han garantert ikke en person du har lyst til å kaste bort livet med.

[miss betty]

Høres ut som om han kan ha en mild depresjon. Det kan fikses av et mildt antidepressivt middel fra legen. Kjenner noen som hadde det lignende, og han ble helt fin da seretonin-nivåene ble normale igjenn. Men en mild depresjon kan også kureres med fysisk aktivitet, og kontakt med venner. Sol er også en viktig faktor.


Hadde det vært min type ville jeg ha dratt ut kontakten, og satt 100 % forbud mot databruk hele sommeren. Og deretter laget en avtale som var god for begge om databruk videre. For slik som du beskriver situasjonen så er det jo et misbruk. En avhengighet han ikke klarer selv å komme ut av.

Om han nekter, så får du vurdere om dette er et bra nok liv for deg. Livet skal leves fullt ut.
Sett en grense for deg selv, for hvor lenge det er ok for deg å leve i et slikt samliv.

[steintrollet]

Meiner du bør sette ned foten og forklare at den nye livsstilen hans ødelegger for både deg, han og forholdet dåkas. Du bør også ta opp med han om det ligger ein grunn til rette for koffor alt har blitt som det har blitt.

[HeatoN85]

Cheer up! Husk på at det finnes sånne som meg der ute 

[Eplejuice]

Hvis det viser seg å være noe psykisk som ligger bak dette så synes jeg at du skal være varsom. Å stille store krav til en person som er deprimert eller eventuellt sliter litt med angst kan virke mot sin hensikt. Hvert fall fra de personene han er glad i. Deprimerte for eksempel har ofte dårlig samvittighet og å spille på dette vil kanskje gjøre det verre. Å nekte databruk for eksempel er også en dårlig ide syns jeg, no offence miss betty. Da kan det hende du tar fra han noe som føles trygt. På denne måten blir du den store stygge ulven.

Prøv heller å prate med han, les litt om psykiske lidelser på www.psykisk.no, og si at du har satt deg litt inn i det og spør om han sliter med noe. Si at du kjenner igjen tegn på at han er deprimert. Legg vekt på at du ønsker å hjelpe han og ikke motarbeide han.

Hvis det skulle vise seg at han er deprimert eller noe sånt og dere får snakket om det tror jeg det vil være en enorm lettelse for han. Kanskje for deg også. Antidepressiva har vel vist seg å har ganske dårlig virkning på moderat depresjon, men det brukes veldig mye av det allikevel.

Kan godt hende det ikke ligger noe psykisk bak det altså, men ville bare si litt om det.

[Varknebøyer1]

Jeg er vel omtrent som gubben din.. har det litt for godt hjemme med en herlig samboer/kone.

Poenget er motivasjon tror jeg og det er noen har innebygget (indre motivert) men andre finner motivasjon i ytre faktorer (ytre motivert). De som er indre motivert elsker å trene, springe på utallige fjelltipper i et tempo uten sidestykke, sykle, padle ... du skjønner tegninga. Ofte har disse menneskene holdningen "en dag uten trening er en dag uten mening”. De som er ytre motivert (som jeg har vært) skal oppleve noe, nå et kropp der treningen er verktøyet men hater det, vil ha status/selv realisering i form av en medalje/ære osv. For disse er trening et nødvendig onde.

Du kan jo kanskje prøve å finne ut hvorfor han var aktiv før og hva som motiverte han. Nå er jeg også av den oppfatning av at man må ta ansvar for eget liv kropp og de man har valgt å ha forpliktelser for, så dette er IKKE ditt ansvar. Jeg forsto det imidlertid slik at du ønsket å fortsette forholdet og tror på at forholdet kan bedres.

Nå skal det sies at de f.... skjermene er drepen for all aktivitet (erfaring). Et forslag om begrensing av dette av en elle annen god grunn der du har en skult agenda kunne kanskje vært en ide.

Kanskje du har noe å friste med om han gjør som du vil ha ;-). Dette får han om han gjør som du vil.

I det lange løp kan du ikke fly rundt å lokke, motivere osv. derfor bør du finne ut om han virkelig ikke har noen indre kraft for å holde seg i form og dele tid sammen med deg slik du vil og som beriker deg. Jeg har også hørt om folk som er helt ulike og lever godt sammen likevel. Ekte kjærlighet har jo lite med kroppsform å gjøre.

Når det gjelder deperesjoner så er jo de så ulike, alt fra at man føler deg lei seg til at man vil ta sitt liv. Er dette alvorlig så MÅ han til psykolog eller psykiater gjerne med speialisering i voksen adferdsendring. Når det gjelder milde depresjoner så kan dette ofte fikses med å tenke positive tanker og igjen motivasjon.

En tanke: Når du gifter deg, hva tenker du om din kjære blir syk, skadet etc. og ikke er den du aktive personen du møtte, hva skal du elske da? Et filosofisk tema men likevel greit å ha tenkt gjennom og ha et forhold til.

[Unknown_Soldier]

Antidepressive brukes alt for fort på normalt friske. Man må huske på at antidepressive ikke hjelper mot GRUNNEN til at man er depressiv, de bare mildner symptomene. Synes antidepressive hos mennesker med normal/moderat depresjon er en elendig idè. For meg høres det ikke ut som om han er noe mer enn normalt depressiv ( som de fleste går igjennom iløpet av livet fra tid til annen). Han har jo full jobb, og ikke minst, han finner glede i ting (dataspill). Er man farlig depressiv så finner man ikke glede i selv slike ting.
Synes også det er en dårlig idè å dra ut kontakten. Fyren er voksen, selv om han ikke oppfører seg slik, men det er nettop mammarollen du skal UT av. Ved å nekte ham ting, så fortsetter du i mammarollen.
Still krav, gjør det klart at slik han oppfører seg er uakseptabelt, og ikke minst NEKT sex. Jeg antar at sex er noe han ønsker av deg? Og er det noe som får menn til å revurdere livet sitt, så er det når sex-hyppigheten går ned. Eller er han ikke så interessert i sex? Da kan kanskje depresjon komme opp til vurdering igjen..

[Espenc]

Cheer up! Husk på at det finnes sånne som meg der ute 

Signerer denne jeg!

[marielle]

Tusen hjertelig takk for veldig mange kjempefine svar! Hjelper å få andres synspunkt tingene Nå skal jeg nøste opp i litt tråder og finne ut av ting , så får vi se hvordan det går.. Føler meg mye lettere til sinns nå iallefall, så igjen tusen takk folkens;)

Cheer up! Husk på at det finnes sånne som meg der ute 

Lol, godt å vite, hehe

[007]

Eller what comes around goes around
Lev litt som han, bit i det sure eple. gi litt faen en liten stund.. kansje han innser at det ikke er så veldig bra alikavell å gi helt faen.

[Egil Skallagrimsson]

gi faen i husarbeidet i to uker. vask kun dine egne klær og kopper.