Det er så mange som hopper I forsvarsposisjon med en gang, og det er nå for såvdit greit. Dem fleste vil nok forsvare sitt kosthold og sin livsstil. Men kan dere ikke argumentere litt bedre enn å bare komme med noe usakelig oppgulp? Vis til forskning/fakta, og underbygg argumentene dine. Diskusjonen kan bli meget interessant, men da kreves det et høyre kunnskapsnivå enn dette.
Proteinrik kost, slanking og helse:
Ulike varianter av det vi kan kalle høyprotein dietter har vært og er populært i forbindelse med slanking. Ved å legge om til et kosthold bestående av minst mulig karbohydrat, betydelige mengder fett og mest mulig protein viser det seg at det rett og slett er vanskelig å spise like mye energi som før. Ofte vil man derfor oppleve at man kan tape vekt ved å legge om til et kosthold basert på restriksjon av karbohydrater. Over tid vil det allikevel for de fleste være vanskelig å opprettholde karbohydrat restriksjonen, og når man begynner å spise mat rik på karbohydrater igjen ender det gjerne med at man går opp til samme eller høyere vekt enn før man begynte på denne kuren.
Ideen bak lav karbohydrat kosthold er at karbohydrat fremmer utskillelse av hormonet insulin fra bukspyttkjertelen. Insulin er et anabolt hormon som skilles ut etter måltider - det er et signal som forteller kroppen at nå skal vi ta opp og lagre energi. Insulin i blodet stimulerer opptak og lagring av fett, protein og sukker. Det argumenteres med at høyt nivå av insulin i blodet, såkalt hyperinsulinisme, vil kunne gi overvekt, og at man ved å velge et karbohydrat fattig kosthold vil kunne redusere insulin nivået i blodet.
Det er imidlertid en missforståelse å tro at protein i kostholdet ikke påvirker insulinnivået. Forskningen viser nemlig det motsatte av det som hevdes av kremmerne som fremmer høyprotein dietter. Når en gruppe menn ble gitt like mange kalorier fra ulike kilder hevet biff insulin nivået mer enn grov pasta, ost mer enn hvit pasta og fisk mer enn grøt (Holet et al. 1997).
Glykemisk indeks (GI), et konsept lansert av ernæringsforskere, er et mål på hvor mye maten vi spiser påvirker blodsukkeret, og implisitt insulin nivået i blodet. Det er laget tabeller over hvor mye hver enkelt matvare påvirer blodsukkeret i forhold til gitte standardverdier. Konsept brukes flittig av kremmere, som selger ”kostholdsløsninger” og ”raske fikser” men har vist seg å være vanskelig å bruke, for ikke å si nytteløst, for den jevne forbruker. GI påvirkes i stor grad av andre matvarer vi spiser samtidig eller har spist ved forrige måltid. Det blir derfor så godt som umulig å regne ut GI verdier for et komplekst måltid.
Insulin resistens er en av årsakene til hyperinsulinisme, en tilstand sterkt assosiert med overvekt. Generelt kan man si at desto fetere man blir desto mer insulin resistent blir man. Insulin resistens er en adaptiv mekanisme som forhindrer at overvektige mennesker blir enda fetere. Ved å redusere effektiviteten av hvert enkelt insulin molekyl blir fettlagringen redusert. Den underliggende årsaken til insulin resistens er mangel på fysisk aktivitet i kombinasjon med et alt for energirikt kosthold bestående av mye raffinerte karbohydrater, sukker, fett og animalske produkter. Før vi begynte å tukle med maten (les raffinere maten, dette begynte for alvor omkring 1930) var det veldig lave forekomster av diabetes. Raffinert mat gjør at vår naturlige reguleringsmekanismer kortsluttes slik at vi ender opp med å spise mer mat enn vi trenger. Målinger fra ”gamle dager” viste tydelig at risikoen for å få diabetes økte med lavt inntak av karbohydrater og økte med økende inntak av animalske produkter (Campbell, 2005). Ikke overraskende viser det seg at insulin resistens og diabetes type 2, som lenge har blitt sett på som ukurerbart av tradisjonell medisin, relativt enkelt kan kurerers ved å legge om til et vegetarisk kosthold med lavt fettinnhold og store mengder frukt og grønt (Jenkins, 1980; Anderson, 1987; Barnard, 2006).
Inntaket av vitaminer (f.eks. C-vitamin) og beskyttende fytonæringsstoffer vil bli lavt som følge av høyt protein inntak. Ved å øke inntaket av en kalorikilde som for eksempel protein, vil man samtidig reduser inntaket av en annen, enten fett eller karbohydrat. Når det blir karbohydrater og frukt som reduseres får man veldig fort for lite av alle vitaminer, antioksidanter og fytonæringsstoffer som er assosiert med disse matvarene. Vitaminer, antioksidanter og fytonæringsstoffer er meget viktige blant annet i forbindelse med kroppens forsvar mot frie radikaler og oksidativt stress. En av teoriene rundt aldring er at dette er et resultat av akkumulering av skader fra frie radikaler og oksidativt stress (Sohal and Allen 1990).
Når man spiser mye protein vil dette som regel være prosessert, og det er en hel serie kreftfremkallende stoffer, f.eks. heterosykliske aminer (HCAs), polysykliske aromatiske hydrokarboner( PAHs) og Nitrosokomponenter (NOCs) som dannes ved steking, røyking og grilling av kjøtt og fisk. Disse forbindelsene har vist seg å være kreftfremkallende i dyreforsøk.
Store mengder mettet fett og kolesterol følger også med på kjøpet ved inntak av animalske produkter. Høyt kolesterolnivå er en uavhengig risikofaktor for hjerte og karsykdom og kreft. Det er vist at Atkins diett (den mest kjente høyprotein dietten) er forbundet med økt inntak av kolesterol blant kvinner. I samme forsøk ble det påvist en dobling av frie fettsyrer i blodet (Larosa, 1980). Forhøyet nivå av frie fettsyrer er assosiert med hjerte arytmi.
Som om ikke dette er nok vet vi at kjøtt, fisk og melkeprodukter gir sure restprodukter i kroppen, noe som kroppen forsøker å balansere ved å lekke basiske salter fra skjellettet. Overforbruk av kjøtt og melkeprodukter gjør at Norge ligger på verdenstoppen i beinskjørhet til tross for at vi beriker maten med vitamin D og til tross for at gjennomsnittsinnbyggeren får i seg dobbelt så mye kalsium som anbefalt av verdens helseorganisasjon (WHO)
Fiberinnholdet i proteinrikt kosthold er lavt. Det er ikke fiber i kjøtt, fisk, egg og melkeprodukter. Fiber binder gallesyrer i tarmen og hjelper til med eliminering av disse. Gallesyrer er laget av kolesterol slik at tap av gallesyrer hjelper kroppen å bli kvitt kolesterol. For hvert gram fiber som konsumeres er det en 0,5-2% reduksjon i kolesterol nivået. Fiber har også andre funksjoner og ser ut til å kunne redusere insulin nivået og redusere blodets koagulering. Maten med høyt fiberinnhold (planter) inneholder ingen kolesterol og lite mettet fett. Rødt kjøtt, fugl, fisk, egg og melkeprodukter har høyt innhold av kolesterol og mettet fett (med unntak av noen fisker), og lavt innhold av fiber. Valget burde være enkelt for den som søker optimal helse.
Oppsiktsvekkende funn viser at kosthold med høyt protein og lavt karbohydrat innhold reduserer stamina og fører til at viljen til å drive fysisk aktivitet reduseres (White et al., 2007; Horio et al., 1991). På skolen lærte vi at en kalori er en kalori, dvs. et mål på energi, og at det ikke spiller noen rolle hva som er kilden. Nye erkjennelser vedrørende vårt stoffskifte ser ut til å indikere at det er en forskjell på omdannelse av energi fra protein og fettbasert kosthold og fra karbohydrat baserte kosthold. Når vi forbrenner karbohydrater vil omdannelsen til energi være litt mindre effektiv, noe som fører til at vi taper energi i form av varme. Vi får derfor mindre energi til lagring, noe som i neste omgang reduserer vektøkning. I en sammenliknings studie som ble uført på 1980 tallet fant man at selv om kinesere spiste flere kalorier enn amerikanere var de betydelig slankere. Forskjellen kom ikke, som man kanskje kunne misstenke, av at kineserne var mer aktive enn amerikanerne for selv når man sammenliknet de minst aktive kineseren med middels aktive amerikanere var det en opplagt forskjell. Det er i dyreforsøk vist at mus som får et kosthold bestående av lite protein frivillig mosjonerer omtrent dobbelt så mye i løpehjulet sitt som mus på høyprotein kost (Campbell, 2005).
Alt i alt er det en rekke uheldige virkninger av å spise mye protein. Å bytte bort langsiktig helse mot kortsiktig vekttap synes derfor ikke smart. En massiv økning av andelen råkost i din daglige kost er den desidert sunneste slankestrategien du kan velge. ”Fem om dagen” er i denne sammenheng å anse som svært beskjedent. Blant folkeslag som er kjent for å leve lenge ser man typisk at lavt proteininntak, spesielt fra animalske kilder, som et av kjennetegnene (Robbins, 2006)
I en studie hvor 22 944 friske voksne ble fulgt i 10 år fant man nylig at høyere inntak av karbohydrater var assosiert med en økning i livslengde (Trichopoulou et al. 2007). Det har lenge vært kjent at kalori restriksjon, altså det å spise mindre mat enn normalt, er den mest effektive måten å forlenge livet hos dyr på (McCay , 1935; Masoro,E.J. (2001). For de fleste mennesker vil det allikevel være vanskelig å kombinere et aktivt liv med kalori restriksjon. Det er i denne sammenheng meget interessant at nye studier nå viser at mange av helsegevinstene som kan oppnås ved kalorirestriksjon også kan oppnås ved proteinrestriksjon (McCarty MF et al. 2008). Mens overforbruk av protein er meget vanlig er ikke protein mangel et problem i vår del av verden, det observeres stort sett bare blant folk som ikke får i seg nok mat. Så lenge man spiser nok for sin skostørrelse er det nesten umulig å utvikle protein mangel i vår kultur, med andre ord er proteinmangel den siste tingen du trenger å bekymre deg om rundt kostholdet ditt.
Litteratur
Holt SH, Miller JC, Petocz P. 1997 An insulin index of foods: the insulin demand generated by 1000-kJ portions of common foods. Am J Clin Nutr. Nov;66(5):1264-76.
Campbell C. 2005 The China Study. BenBella Books, Inc. Dallas Texas.
Barnard ND, Cohen J, Jenkins DJ, Turner-McGrievy G, Gloede L, Jaster B, Seidl K, Green AA,
Talpers S. 2006 A low-fat vegan diet improves glycemic control and cardiovascular risk factors in a randomized clinical trial in individuals with type 2 diabetes. Diabetes Care. Aug;29(8):1777-83.
Jenkins DJ, Wolever TM, Bacon S, Nineham R, Lees R, Rowden R, Love M, Hockaday TD. 1980 Diabetic diets: high carbohydrate combined with high fiber. Am J Clin Nutr. Aug;33(8):1729-33.
Anderson JW, Gustafson NJ, Bryant CA, Tietyen-Clark J. 1987 Dietary fiber and diabetes: a comprehensive review and practical application. J Am Diet Assoc. Sep;87(9):1189-97.
Sohal RS, Allen RG. 1990 Exp Gerontol. Oxidative stress as a causal factor in differentiation and aging: a unifying hypothesis. 25(6):499-522.
Larosa JC, Fry AG, Muesing R, Rosing DR. 1980 Effects of high-protein, low-carbohydrate dieting on plasma lipoproteins and body weight. J Am Diet Assoc. 1980 Sep;77(3):264-70.
White AM, Johnston CS, Swan PD, Tjonn SL, Sears B. 2007 Blood ketones are directly related to fatigue and perceived effort during exercise in overweight adults adhering to low-carbohydrate diets for weight loss: a pilot study. J Am Diet Assoc. Oct;107(10):1792-6.
Horio F, Youngman LD, Bell RC, Campbell TC. Thermogenesis, 1991 Low-protein diets, and decreased development of AFB1-induced preneoplastic foci in rat liver. Nutr Cancer.;16(1):31-41.
Masoro,E.J. 2001 Dietary restriction: An experimental approach to the study of the biology of aging. In: Masoro, EJ. And Austad, SN., eds. Handbook of the Biology of Aging, 5th edn. Academic Press, San Diego, CA. pp. 396–420.
McCay,C.M., Crowell,M.F. and Maynard,L.A. (1935) The effect of retarded growth upon the length of life span and upon the ultimate body size. J. Nutr. 10, 63–79.
Robbins J. 2006 Healthy at 100: The Scientifically Proven Secrets of the World's Healthiest and Longest-Lived Peoples.
Trichopoulou A, Psaltopoulou T, Orfanos P, Hsieh CC, Trichopoulos D. 2007 Low-carbohydrate-high-protein diet and long-term survival in a general population cohort. Eur J Clin Nutr. May;61(5):575-81.
McCarty MF, Barroso-Aranda J, Contreras F. 2008 Med Hypotheses. Sep 11, (Epub ahead of print).
“Kjøtt gir økt risiko for prostata-kreft
Forsknings-gruppen tok for seg tolv forskjellige studier av total nesten 9000 menn. Målet med studiet var å undersøke om menn med høye nivåer av hormonet IGF-1 (Insulin-like Growth Factor-1) var mer utsatte for prostata-kreft enn de med et lavt nivå. Konklusjonen de kom frem til var at menn med et høyt nivå av dette hormonet i blodet hadde hele 40% større sannsynlighet for å utvikle denne typen kreft i forhold til de med lave verdier.
Hovedforsker Dr Andrew Roddam sier til BBC at de som spiser mye kjøtt og meieriprodukter har opptil 15% høyere nivå av IGF-1. Dt Roddam påpeker også at dette ikke bare øker risikoen for prostata-kreft; for menn med prostata-kreft bidrar det også til at kreftsvulster sprer seg.”
”Kjøtt øker faren for å få kreft
Forskerne konkluderer med at risikoen for å få tarmkreft er 50 prosent høyere for storforbrukere av bearbeidet rødt kjøtt enn for dem som bare spiser rødt kjøtt en sjelden gang.
Farlige burgere
Bearbeidet kjøtt i form av hamburgere og pølser er farligere mat enn rent rødt kjøtt går det også fram av studien som blir omtalt i siste nummer av Journal of the American Medical Association (JAMA). Dette kan skyldes at hamburgere og pølser også inneholder en rekke andre ingredienser slik som fett og salt. Men likevel er også rent rødt kjøtt farlig nok i store mengder. De som jevnlig har koteletter og biff på menyen er 30 prosent mer utsatt for kreft i tarmen enn dem som har større variasjon i kostholdet.
Mindre enn 30 gram
Utgangspunktet for studien er oppfølging av over 148.000 personer i alderen 50 til 74 år i 21 amerikanske stater over en tiårsperiode. Studien avdekker også at kvinner tåler mindre rødt kjøtt enn menn i forhold til risikoen for å utvikle kreft i magen og tarmsystemet. Om lag 30 gram bearbeidet kjøtt to-tre ganger i uka er alt som skal til for å gjøre kvinner langt mer utsatt for den fryktede sykdommen mens det for menn er snakk om drøyt 90 gram kjøtt fem-seks ganger i uka.
Ifølge Opplysningskontoret for kjøtt spiste hver nordmenn 2316 kilo svin og 1816 kilo storfekjøtt i 2003. I tillegg kommer 532 kilo lam 047 kilo kalv og 1071 kilo kylling og annet fjørfe.
Kreft i tykk- og endetarm er den hyppigste forekommende kreftformen i Norge for menn og kvinner sett under ett ifølge Kreftregisteret.”
”Europeisk undersøkelse:
Rødt kjøtt øker risiko for kreft
Ny forskning viser at rødt kjøtt øker risikoen for kreft med 35 %. Det er forskere ved det europeiske senter for undersøkelse av sammenhenger mellom kreft og ernæring (EPIC) som offentliggjør undersøkelsen.
Forskerne har gjennom 10 år fulgt spisevanene til en halv million mennesker i 10 europeiske land. I den perioden fikk 1130 av dem tarmkreft. Undersøkelsen slår fast at den som spiser rødt kjøtt har større sjanse for å få sykdommen - hele 35 % større.”
”Mye kjøtt – økt dødelighet
A Brean . (tidsskriftet for den norske legeforening)
Høyt inntak av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er assosiert med økt dødelighet av både kreft og kardiovaskulære sykdommer. Det viser en stor amerikansk studie.
Over en halv million amerikanere i aldersgruppen 50–71 år fylte i 1995 ut et detaljert spørreskjema om sine matvaner. Ti år senere var over 71 000 av studiepersonene døde. Analysene viste at de i den øverste femdel når det gjaldt inntak av hhv. rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt hadde en signifikant økt totaldødelighet så vel som økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft som de i den laveste femdelen (1). Analysene var justert for andre livsstilsfaktorer med mulig innflytelse på dødeligheten, inkludert røyking.
– Dette er en spennende og vel designet epidemiologisk studie. Resultatene underbygger konklusjonen i den grundige og omfattende kreftrapporten fra American Institute for Cancer Research/World Cancer Research Fund som ble publisert i 2007. Der ble det konkludert med at det er overbevisende dokumentasjon for at rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt øker risikoen for utvikling av tykk- og endetarmskreft, sier professor Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo.
”100 gram kjøtt tredobler kreft-risiko
NRK radios Dagsnytt meldte denne helgen om en ny vitenskapelig studie som viser at inntak 100 gram kjøttprodukter (som er under det norske gjennomsnittet) tredobler sjansen for magekreft. Undersøkelsen har fått relativt liten dekning her i landet, men funnene er oppsummert både på BBC og Svenska Dagbladets nettsider.”
- Kvinnene med høyest akrylamidinnhold i blodet hadde dobbelt så stor risiko for å få brystkreft som de med de lavest nivå, forteller overlege Anne Tjønneland ved Kræftens Bekæmpelse.
”Testet gammelt blod.
Forskerne har undersøkt kvinner som var med i de store danske helseundersøkelsene tidlig på 1990- tallet. Tilsammen 374 av de nesten 30.000 kvinnene som var med, har utviklet brystkreft i årene etterpå. Forskerne har derfor sett spesielt på blodprøvene disse kvinnene avga. De er blitt tint opp og analysert på nytt for å finne ut om de skiller seg fra prøvene som en kontrollgruppe av friske kvinner ga.
Konklusjonen er altså at de kreftsyke kvinnene i gjennomsnitt hadde et langt høyere innhold av akrylamid i blodet enn de friske.”
Fakta om akrylamid
Akrylamid er et kjemisk stoff som blir dannet i karbohydratrike matvarer under steking, ovnsbaking, grilling og frityrsteking. Kort sagt tilbereding ved temperaturer over 120 grader Celsius.
Jo høyerer temperatur og jo lengre steketid - desto høyere blir innholdet av akrylamid i maten.
Akrylamid dannes i en kjemisk reaksjon mellom karbohydrater og aminosyren aspargin.
Matvarer som potetgull, brød, kjeks, knekkebrød, corn flakes, stekte poteter og kaffe er spesielt utsatte for å danne akrylamid.
Tobakksrøyk er en av de største kildene til akrylamid, men mennesker kan også få i seg stoffet gjennom arbeidsmiljø og drikkevann.
I 2002 gikk alarmen om akrylamid i mat første gang. Siden er stoffet blitt klasifisert som kreftfremkallende på grunnlag av dyreforsøk.
Den danske undersøkelsen er den første som slår fast at stoffet er kreftfremkallende også hos mennesker.
Tidligere undersøkelser har vært basert på spørreskjema om kosthold. De danske forskeren er de første som baserer seg på å måle innholdet av akrylamid i blodet.
I leveren vår omdannes akrylamid til glycidamid, et stoff som kan påvirke arvematerialet
Resultatene fra den danske undersøkelsen er publisert i i tidsskriftet International Journal of Cancer.”
