Etter og ha forsoemt loggen min mer eller mindre i hele hoest tenkte jeg at jeg skulle skrive ett lite refferat fra helgens styrke konkuranse:
Fredag den 22 oktober gikk altsaa kursen fra Grand Forks North Dakota, college byen hvor jeg har bodd og studert siden 2005, til Montgomery Minnesota, hvor det skulle konkureres i styrkeloeft. Etter og ha vaert paa oppkjoering en evighet var jeg klar i baade sinn og kropp til og slippe loes overskudds energien i de 3 store og forhaapentligvis ta noen stevneperser.
Forbundet jeg skulle konkurere i, AAPF(American Amateur Powerlifting Federation), er etter min mening ett kjempeforbund da det det faktisk testet for bruk av ulovlige middler samtidig som at reglene for utfoerelse av loeft er identisk med IPF, selv i kneboy, da man maa bryte paralell for og faa godkjent loeft. I tillegg er det en egen raw divisjon og en utstyrs divisjon, med andre ord, det PERFEKTE forbund, alle faar sitt. Man kan nok klage litt da, utstyrs forbundet tillater doubble ply og det foerer til noe sinnsyke loeft, men det bryr jeg meg egentlig lite om da jeg konkurerer uten utstyr. Jeg liker vel heller ikke at det er monolift, men det kompanserte jeg for ved og ta walkout som om det skulle ha vaert ett vanlig kneboy rack.
Det har seg slik at min Amerikanske kjaerestes familie bor 20 minutter fra hvor stevnet var, hvilket er en ganske stor tilfeldighet da USA faktisk er veldig stort. Men det foerte til at jeg slapp og bo paa hotell, og at jeg i tillegg fikk nyte hjemmelagd mat ved ankomst etter og ha kjoert bil i 6 timer. Jeg ankom Faribault Minnesota klokken 21:30 lokal tid og inntok ett fett maaltid som besto av koteletter, potetmos og groennsaker. God og mett kom jeg meg til sengs litt over 11. Ringeklokka var satt til 6:20 saa det burde vaere nok tid til og bli uthvilt. Dette skjedde selvsagt ikke, tok en evighet foer jeg sovnet og det ble ikke mange timer soevn, og sovne fort har aldri vaert min styrke.
7:45 paa morgenen var jeg paa plass og klar for og loefte. Mitt 183 cm hoye legeme veide inn paa 106 kg, omlag slikt jeg hadde forventet. Hadde spist meg opp brukbart til konkuransen, men spist veldig reint og fikk derfor ikke fyllt ut 110 kg klassen 100%, hvilket forsaavidt er helt greit for meg da jeg ikke er saa super gira paa og legge paa meg en bilring for en konkuranse.
0830 var det regel moete og mannen som var ansvarlig for stevnet gikk gjennom basic styrkeloefter regler som jeg tror folk flest allerede var klare over. Det var under dette moete at det gikk opp for meg at det var himla mange loeftere paa plass, dette var rett og slett ett stort stevne og jeg kjente at jeg var baade gira og nervoes paa en gang.
Stevnet startet med en benk konkuranse som tok omlag 2 timer, dennne tiden brukte jeg til og spise bananer og gryterett og for generelt og vaakne opp. Rundt klokken 10-11 saa var det altsaa duket for full power delen av stevnet, altsaa boy, benk mark. Jeg begynte og gjoere meg klar til og varme opp til min store skamoevelse; Nemmelig kneboy, oevelsen som heletiden henger etter de to andre, og som hele tiden blir sabotert pga kneskader. Knaerne var naa derimot I fin form og jeg skulle endelig naa mitt maal; Nemmelig og ta 200 KG I stevnegodkjent kneboy. Jeg startet oppvarmingen I den tro om at rehband 7 mm varmere var lov I raw klassen, men fant ut at de nettop hadde vedtatt at slik bruk ikke lengre var lovlig. Jeg maatte med andre ord loefte uten, dette var ikke bra og nervene steg som faen da jeg begynte og varme opp uten og det kjentes helt jaevlig ut, har knapt boyet uten foer.
Ble nervoes og aapnet paa en lavere vekt enn planlagt, nemmelig 185 kg, jeg gikk ultra dypt og fikk tre hvite lys, tenkte at det var naa eller aldri og sa at neste loeft skulle vaere 200 kg. Naa var jeg I grooven, stemningen var helt utrolig, salen var full av tilskuere og det ble spilt knall musikk paa hoyt volum, jeg gikk under stanga og speakeren annonserte; “Your attention, 200 Kilos, Erlend Weise”, jeg gikk under stanga og tok avloeftet, sugde inn lufta og slap meg ned. Traff dybden og spratt opp igjen, halveis I loeftet kjente jeg at det ble tungt, slapp ut ett vrael(hvilket nok gjorde at det ble enda tyngre), og fikk den opp. Satt den saa I racket og snudde meg rundt for og se 3 hvite lys. Ingen legendarisk vekt, men dog en stor seier for en mann alltid har slitt med kneboy. La paa til 205 I trejde og bommet, kjentes foerst ut som om jeg hadde grei oppdrift men det stoppet bare og jeg falt sammen, meget skuffende da jeg hadde likt og gaa over 200 I boy, tillegg er det forbannet kjedelig naar dette skjer dad et nok Brenner av mye energi som senere trengs I mark.
Etter en meget lang pause var det tid for benk, stevnet var stort og det var mange som skulle loefte saa pausene ble enorme. I benk har jeg vaert svak helt siden I sommer hvor jeg hadde en formtopp. Har hatt lyst paa 160 lenge men dette var I dag totalt urealistisk. Jeg varmet opp og I foerste loeft aapnet jeg med 142.5, hvilket kjentes ganske lett. Paa loeft nummer 2 la jeg paa til 150, en vekt jeg har loeftet med stopp en gang foer, og en god del ganger som touch and go. 150 gikk greit og jeg la paa til 155 I haap om en fin pers. Jeg loeftet av, tok den ned og alt kjentes greit, saa begynte jeg og presse og det gikk forest greit, saa gikk den yber sakte, og saa, naar den var 80% oppe saa stoppet den og all kraft forsvant, paa videoen ser det nesten ut som om jeg bare ikke gadd loefte mere og ga opp med vilje. Dette var meget surt for meg, spesielt etter at jeg hadde bommet I kneboy paa 205 kg.
Fikk samme foelelse som jeg hadde etter jeg bommet I benk paa RM I Askim 09, lei styrkeloeft og giddesloes. Litt dumt og vaere lei naar det er tid for min favoritt oevelse, men slik var det naa. Jeg hadde faatt krampe I hofta to ganger under benkingen, og korsryggen min svei bra etter at jeg hadde bommet I boy. Jeg var kjempesparsommelig med oppvarminen I mark da jeg hadde lite krefter igjen. Siste oppvarmingsloeft paa 210 kjentes veldig tungt og jeg begynte og bli redd for at jeg skulle ryke ut av konkuransen om jeg fulgte planen min og aapnet paa 240.
Saa var det tid, jeg bestemte meg for og aapne paa 240 paa tross av at jeg kjente meg ute av form, og den floy let opp. Rart hvordan psyken fungerer, jeg fikk naa trua paa at 260 kunne gaa paa mitt andre loeft, hvilket det gjorde men det var ett tungt loeft. Jeg hoynet til 265 og tenkte at om jeg klarer dette saa er dagen reddet, da kan jeg glemme baade boy og benk bommen og likevel faa en akseptabel sammenlagt stevne pers.
Det var naa sent, klokken naermet seg 9 paa kvelden som del av noe som maa ha vaert ett av de lengre stevnene I verden. Jeg var sliten og skakk, da navnet mitt ble ropt opp og 265 laa paa gulvet fikk jeg tidenes adrenalin rush, denne vekta SKULLE opp, jeg sugde I meg lukte saltet jeg hadde kjoept for slike situasjoner og den sparket meg knallhardt I lungene og jeg ble skikkelig forbannet. Publikum stoettet meg selv om de hadde vaert der en hel dag, jeg var den tredje siste loefteren paa hele stevnet og samtlige andre loeftere sto naa og saa paa. Jeg sugde inn det jeg klarte av luft og boyde meg ned, musikken dundret; “DESTROY EVERYTHING, DESTROY EVERYTHING”, folk skreik “RIP IT UP, RIP IT UP”, og det var det jeg bestemte meg for og gjoere, jeg spente det jeg hadde av muskler og dro til, stanga loeftet seg, den gikk oppover sakte men sikkert. Inni hodet mitt kjentes det ut som en evighet, jeg har aldri dratt mark saa sakte foer, normalt sett ville jeg ha bommet naa, men den bare fortsatte og gaa opp helt til jeg sto I lockout og fikk ned signal. Jeg slap den ned I visshet om at dette nok ikke saa pent ut og snudde meg mot lysene, og det var da det skjedde, 2 hvite og 1 rodt, GODKJENT loeft. Jeg fikk en sinnsykt gledesrus, hadde jeg bommet ogsaa her hadde stevnet og dagen min vaert oedelagt, istedet kjentes det som en enorm seier der og da, 615 godkjent paa stevne, grei forbedring fra min forrige 567.5 fra Februar 09 paa tross av at jeg da veide 110 kontra dagens 106.
I ettertid er jeg selvsagt ikke helt fornoyd, litt bitter over boyen og benken men dette skal jeg nok faa ordnings paa om litt.
Soerget selvsagt for og filme alle loeft, min kjaereste filmet de 6 foerste men jeg besluttet at det nok var en bedre ide og gi kameraet til andre loeftere da disse hadde mulighet for og komme seg mye naermere, filmen er ikke optimal og spottere kommer ofte I veien men stort sett faar man med seg hva some r paa gang.
Alt I alt maa jeg si at hele stevnet var helt genialt, stemningen var utrolig, publikum var helt med og gjorde det de kunne for og hjelpe til under tunge loeft. Hele opplegget var rett tog slett show og jeg koste meg hvert sekund.
Film:
http://www.youtube.com/watch?v=-HBerYyLTCw#noexternalembed&feature=channel_pageOg da er det bare og lene seg tilbake og ta en hvileuke foer jeg kjoerer ett 7 ukers mengde program, etterfulgt av enda en hvile uke, og saa ett 12 ukers oppkjoeringsprogram som kulminerer i en finale av ett nytt stevne en gang i slutten av Mars, og da skal nye perser opp og jeg skal ikke bomme paa stevne