ELITE BARBELL FALL CLASSIC 2011Så kom altså konkuranse dagen jeg hadde ventet på. I motsetning til min vanlige rytme med meget lav stevnefrekvens så er det nå kun ca 4 måneder siden forrige stevne hvor jeg løftet 205 - 155 - 272.5 - 632.5. Har etter dette stevnet tatt meg en hvile uke, og så kjørt ett solid 7 ukers dietmar mengde program som var knallhardt og som utvilsomt økte arbeidskapasiteten min betraktelig. Programmet hadde kun 3 økter i uken, men øktene var fulle av supersett i både bøy, benk og mark, samt at det hadde en god del bygge aktige støtte øvelser, skikkelig trening med andre ord.
Som 9 ukers oppkjøringsprogram brukte jeg ett 6 dagers Dietmar program hvor hver eneste økt besto av bøy, benk, mark og støtte øvelser. Flytta utvilsomt en større mengde enn jeg noensinne har gjort før i livet. Uke 8 kjørte jeg lett, og uke 9 kjørte jeg stevne uke, for og sikre maksimalt overskudd til stevnet.
Stevnet tok Plass i Montgomery Minnesota, i samme lokale som ifjor, hvilket var bra da dette betydde noe kjente omgivelser for meg. Kom meg i seng klokken 11:30, etter og ha spist det som har vært kveldsmaten min de siste månedene, dvs, en bolle havregryn, 4 hardkokte egg, 2 omega 3 kapsler og en tomat. Utrolig kjedelig, men bra næring. Var litt stressa men klarte og sovne kjapt og fikk nesten 8 timer søvn før jeg sto opp 7:10 for og rekke innveining klokken 8. Mitt smekre legeme veide inn på 109 kilo hvilket betyr at jeg hadde spist ganske perfekt for og gli inn i 110 kilos klassen. stevnet skulle starte omlag 90 min etter innveining hvilket betydde at det var på tide med inntak av haugevis med næring slik at jeg kunne få opp trykket.
Oppvarmingen gikk som den alltid går når jeg er på stevne. Vektene er knalltunge, og ved siste oppvarmingsløft, en singel på 170 i knebøy begynte jeg og få alvorlig negative tanker om at i dag har jeg virkkelig ikke noe power i kroppen.
Jeg spurte om tips fra forumets brukere om startvekter/mål for stevnet og fikk gode råd fra en del aktører. Det var Fenrik Flinks konsept om at førsteløft er kun for og roe nærvene som stod i bakhodet mitt da jeg meldte ett bøy åpningsløft på 195 kg. En vekt som ville forberede meg litt mot målet mitt, samtidig som jeg rett og slett ikke kunne bomme på det. Løftet gikk greit og jeg meldte 210 som andreløft, pers med 5 kg. Det så ikke pent ut men jeg klarte løftet og høynet til 215. Jeg hadde tatt en walkout med 215 for to uker siden for og kjenne på det, og hele coren skalv der jeg sto med vekta på skuldrene. Håpet inderlig at det ikke ville kjennes slik igjen når jeg skulle ta avløft. Jeg fikk vekta på skuldrene og var noe ustabil, tok en del unødvendige steg før jeg fant en god utgangspossisjon og gikk ned. Det var galltungt men jeg fikk det opp igjen. Det så litt penere ut enn 205 løftet men det er noe fundamentalt galt som skjer med meg når jeg skal bøye tungt, høyre kneet går innover og det ser rett og slett ikke pent ut. Har god teknikk på lettere vekter men ved maks så rakner det litt. Uansett, 215 godkjent og pers med 10 kg, jeg var meget fornøyd da jeg må innrømme at jeg rett og slett ikke liker bøy, for meg er det bare noe jeg må komme meg gjennom, få persen og unngå skade.
Benk er noe annet, når benken starter og bøyen er ferdig er jeg alltid ekstremt lettet. Jeg åpnet på 150 og det gikk ganske lett. Så gikk jeg på målet, 160 kg og greide det også, det var tungt og jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde 5 kg til inne, så løft nummer 3 ble 162.5, dette gikk, men det var galltungt. Løftet minnet veldig om det som skjedde ifjor da jeg skulle løfte 155 kg som tredjeløft, den gikk sakte opp men musklene ble tomme ca 80-90% opp og jeg kollapset. Nå var det annerledes, det var som om triceps var utømelige og jeg lå i en evighet og presset. I hodet var jeg overbevist om at dette går ikke, den stoppa mange ganger og jeg tenkte at nå går den ned, men den gjorde ikke det, den gikk helt opp i lockout, utrolig! Stevne pers med 7.5 kg.
Så langt hadde stevnet gått helt utrolig, 6 av 6 godkjente løft og helt utrolig fornøyd. Det var tid for mark, og jeg har ALDRI bomma på ett markløft på ett stevne før, jeg begynte og tro at jeg var iferd med og få til det perfekte stevnet. Åpnet på 255, og det var meget lett. Nå var det en god del tanker som surret i hodet mitt. For det første så er den nasjonale AAPF markrekorden i min vektklasse 280 kg, så for og slå den måtte jeg løfte 282.5 kg. Rekorden er vel mer en formalitet enn noe annet, da det tross alt er ganske mange rekorder i Amerikansk Powerlifting, så man er nesten dømt til og slå en eller annen rekord med tanke på hvor mange klasser det er, dog så er det selvsagt artig og slå en rekord sånn reint prinsipielt sett. Jeg hadde lyst på 282.5, men jeg kunne ikke garantere at jeg var sterk nok for denne vekten. Jeg begynte og tenke på hvilken vekt kan jeg garantere at jeg klarer, som samtidig sikrer en fet stevnepers, og valget fallt da på 277.5. Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle bomme på denne vekten, det eneste spørsmålet ville egentlig bli hvor tungt kom det til og bli.
Jeg meldte vekta og venta, så kom turen til meg, jeg snusa i meg lukte saltet og gikk bort til stanga, og dro den opp relativt greit. Jeg var nå overbevist om at 282.5 kom til og gå, så jeg meldte denne vekta inn som tredjeløft. Jeg hadde ca 13 minutter på meg til og psyke meg opp, jeg begynte og tenke over hvordan jeg aldri bommet i mark på stevne, og hvor deilig det skulle bli og sette denne rekorden, samtidig som jeg endelig gikk over 280 i mark. Det ble min tur og jeg gikk bort til stanga, ble stående en evighet før jeg omsider løftet. Og det var da jeg kjente det, jeg var sjanseløs, stanga rikket seg knapt fra bakken. Jeg skjønte ingenting, hvordan faen kunne jeg bomme slik etter og ha dratt 5 kg mindre relativt greit?? Helt utrolig, somregel er jeg seig i mark, og burde ha klart 282.5 basert på farta jeg hadde på 277.5. Jeg kom fram til at kanskje jeg rett og slett ikke var sulten nok, at stevnet hadde gått for bra så langt så jeg hadde ikke den desperasjonen jeg pleier og ha når jeg drar mark, da pga at enten bøyen eller benken har gått til helvete og jeg er avhengig av en solid markpers for og redde stevnet. Umulig og egentlig konkludere, kanskje jeg rett og slett bare ikke var sterk nok denne gangen.
Uansett så klarte jeg ikke helt og være skuffet over den markbommen, jeg hadde perset solid, og gjennomført mitt desidert beste stevne så langt i livet, for første gang fikk jeg faktisk ut de kiloene jeg hadde i kroppen, somregel kjennes det som om det mangler en del, men nå tror jeg at totalpersen min mer eller mindre representerer hva jeg er god for. I tillegg var det første gang at jeg også fikk utelling i benk, her har jeg somregel vært ubrukelig på stevne, aldri fått full klaff men det fikk jeg nå, med 162.5 i godkjent stevnebenk, som også vat mitt livs tregeste benkløft, kjentes ut som om den stoppet mange ganger, merkelig at den gikk opp på tross av at hodet mitt fortalte meg at dette ikke kom til og gå.
Kort summert:
Bøy
195 - 210 - 215
Benk
150 - 160 - 162.5
Mark
255 - 277.5 - 282.5(bom)655 sammenlagtt, totalpers med 22.5 kg. Ett Steg nærmere målet på 700 Raw, og 300 i Rawmark.
Utrolig moro stevne, gode perser og god stemning.
Film:
http://www.youtube.com/watch?v=ji2nsmZ9xpQ#noexternalembed&feature=youtu.be&feature=channel_page